Bærende vegg? Pulttak

[rutberg]

Hei!

Vi har en vegg mellom hall og stue som vi har hørt har blitt tatt ned i andre "identiske" hus i nabolaget. Derimot så tenkte jeg å rådføre meg, da jeg heller spør en gang for mye enn for lite.

Byggeåret er 1967 og det er en toetasjes villa med sokkeletasje med en underetasje med to tverrgående betongvegger og betongdekke. Veggen som henger løst er markert i rødt.

Min gjetning er at den ikke er bærende da spennvidden er omtrent 10 meter, noe som burde kunne dekkes av en fagverkspergola, en antagelse, det er ikke synlige bjelker og ingen tilgang til "loftet" og veggen fortsetter ikke inn i soverommet.

Ber om unnskyldning for kvaliteten på tegningen fra bygningskontoret.

 

[justusandersson]

Hei og velkommen til Byggahus forum!

Mye taler for at veggen fra begynnelsen ikke har vært bærende. Taktløsningen med et flatt pulttak krever i prinsippet en fagverkstakstol. I det tilgrensende soverommet finnes jo heller ikke denne veggen. Den eneste tvilen gjelder det faktum at snølastene (av åpenbar grunn) i de fleste områder har blitt vesentlig økt siden 1967. Jeg ville følt meg mer komfortabel om jeg visste dimensjonene på fagverket.

 

[rutberg]

Hei og velkommen til Byggahus forum!

Mye taler for at veggen fra starten ikke har vært bærende. Takløsningen med et flatt pulttak krever i prinsippet en fagverkstakstol. I tilstøtende soverom finnes jo heller ikke denne veggen. Det eneste spørsmålet gjelder det faktum at snølastene (av åpenbare grunner) i de fleste områder har blitt vesentlig økt siden 1967. Jeg ville følt meg mer komfortabel om jeg visste dimensjonene på fagverket.

Takk så mye! Huset står i Enskede, jeg antar at det ikke er forunt høyningen?

Jeg fant litt mer informasjon og bedre tegninger, men dessverre ingen konstruksjonsdetaljer om fagverket. Jeg vet derimot at det skal finnes noen i gaten som har tatt opp hull for løsull og kanskje kan invitere på en titt.

Det ser ut til at det har vært tvil om det skulle være bærende stolper eller ikke i veggen.

 

[justusandersson]

Helt klart at ingen mellomvegger var ment å være bærende fra starten. Takløsningen har derimot dårligere marginer sammenlignet med tilsvarende i eldre hus. Jeg synes det finnes tre handlingslinjer: 1) Prøv å få en titt hos naboen. Mål da dimensjonene på de inngående delene (det finnes antagelig tre ulike typer) og ta gjerne noen bilder. 2) Sett inn en limtrebjelke i stedet for veggen. 3) Sjanse og fjern veggen. Det kan være greit å vite at man i dag regner med dobbelt så høy snølast i Stockholm-området som i 1967.

 

[rutberg]

Helt klart at ingen mellomvegger var ment å være bærende fra starten. Takløsningen har dog dårligere marginer sammenlignet med tilsvarende i eldre hus. Jeg synes det finnes tre handlingslinjer: 1) Forsøk å få en titt hos naboen. Mål da dimensjonene på de inngående delene (det finnes antagelig tre forskjellige typer) og ta gjerne noen bilder. 2) Sett inn en limtrebjelke i stedet for veggen. 3) Ta sjansen og fjern veggen. Det kan være bra å vite at man i dag regner med dobbelt så høy snølast i Stockholm-området som i 1967.

Takk så mye, til neste helg skal jeg forsøke å krysse av det meste på listen der. Planlegger å blåseinnisolere på sikt og går også med VTX-tanker så vil trenge å lage en luke, skal forsøke å finne en nabo med luke som man kan få se på, skal passe på å ta bilder både der og hjemme når luken er åpnet. Kommer tilbake så snart jeg har mer å gå på.

 

[rutberg]

Helt klart at ingen mellomvegger var ment å være bærende fra starten. Takløsningen har imidlertid dårligere marginer sammenlignet med tilsvarende i eldre hus. Jeg synes det finnes tre handlingsplaner: 1) Prøv å få en titt hos naboen. Mål da dimensjonene på de inngående delene (det finnes antagelig tre forskjellige typer) og ta gjerne noen bilder. 2) Sett inn en limtredrager i stedet for veggen. 3) Ta sjansen og fjern veggen. Det kan være greit å vite at man i dag regner med dobbelt så høy snølast i Stockholmsområdet som i 1967.

Bærebjelkene er 95x22, doble. 115x45 på bærelinjen. CC 1100 mellom takstolene vi målte.

Det virker å være ganske bra dimensjonert. Nå ligger det et lag papp på taket.

 

[justusandersson]

Imponerende virkeskvalitet, spesielt i overrammen. Kärnfur lange strekninger. Velbygd men ikke åpenbart overdimensjonert. Vanskelig å gi et godt råd. Personlig tror jeg det holder, men testøyeblikket inntreffer jo en snørik vinter, vanligvis på nyttårsdagen... Med tanke på at snølastkravene var så lavt satt da huset ble bygd ville det føles bra med en forsikring med en limtrebjelke.

 

[rutberg]

Imponerende virkes­kvalitet, spesielt i overrammen. Kjerne­furulange strekk. Velbygd, men ikke åpenbart over­dimensjonert. Vanskelig å gi et godt råd. Personlig tror jeg det holder, men testøyeblikket inntreffer jo en snørik vinter, vanligvis på nyttårsdagen... Med tanke på at snølastkravene var så lavt satt da huset ble bygd, ville det føles bra med en forsikring med en limtrebjelke.

Takk så mye for det raske svaret, min husbyggende venn nordfra tok med seg festool­stakken og vil ha noe å sage i nå, så det kom virkelig tidsnok

1. Soverommet, som er ifølge tegningen, har ingen avbæring, og taket har holdt siden -67, tankeeksperiment; om det ikke har rast inn, så burde også de øvrige takstolene holde, for takstolene avlaster vel ikke hverandre nevneverdig?

2. På bilde 2 ser det ut som det er vertikale stolper som går ned, de støtter i så fall på den "andre" tverrgående veggen, men den er heller ikke avlastet mellom soverom 1 & 2 (Bildene er tatt fra balkongen i den nordlige delen av tegningen, med utsikt over stuen. Er takstolene da å regne som to fag?

3. Om man, som du sier, vil forsikre med en limtrebjelke, hvor farlige dimensjoner snakker vi?

Jeg retter hans oppmerksomhet mot terrassen en kort stund.

Robin

 

[justusandersson]

Ingensteds er det fare for ras. Vi snakker om en eventuelt ekstra stor nedbøyning. Har du sjekket høydene mellom gulv og tak i soverommet? Det er lett gjort med en lasermåler. Gjør to måleserier tvers over rommet parallelt med takstolene.

En ekstra limtrebjelke bør dekke opp for økningen av snølastkravene. Jeg trenger åpningens lengde (jeg kan ikke finne den i det tidligere materialet) for å regne ut en passende dimensjon.

Det er ingen problemer å rive nå, siden det er snøfritt!

 

[rutberg]

Tok to til. Det er en vertikal bjelke på det jeg vurderer er den første og andre tverrgående veggen, sett nordfra. Kan dessverre ikke se "rundt hjørnet" til hvordan det ser ut over soverommene.

Tre målepunkter soverom fra vegg til dør, på tvers av takstolene
2379mm
2369mm
2389mm

Parallelt, x 4
2380mm
2373mm
2384mm
2380mm

Fire punkter fra soveromsdøren til fasaden på øst av tegningen, gjennom gangen.
2392mm
2376mm
2374mm
2379mm

Åpningens lengde
5275mm

 

[justusandersson]

Egnet dimensjon på en limtrebjelke er 90x360 mm. Hvis man øker bredden, kan man redusere høyden.

Variasjonene i romhøyden er relativt store med tanke på at det ikke er noen last å snakke om akkurat nå. Man må betrakte dem som permanente deformasjoner. Litt for store til å være vanlig byggeslurv.

Det er nok slik at det kan finnes søyler som er innebygd i veggene. Det er imidlertid ikke verdt prisen å rive huset for å avklare deres eksistens...

 

[justusandersson]

Jeg glemte i hastigheten at det finnes en ytterligere skillevegg i det aktuelle avsnittet. Jeg vil derfor gjerne endre dimensjonen på en eventuell limtrebjelke til 90x315. Ber så mye om unnskyldning.

 

[rutberg]

Jeg glemte i hastigheten at det finnes ytterligere en mellomvegg i det aktuelle avsnittet. Jeg skulle derfor ønske å endre dimensjonen på en eventuell limtrebjelke til 90x315. Beklager så mye.

Takk justus! Etter mye om og men har vi bestemt oss for å ta den sikre veien fremover og sette i en bjelke. Nå skal vi bare tenke over hvor mye av veggen vi vil ta ned og om vi vil ha en stolpe, for å kunne velge en lavere bjelke. Så vi kommer til å skyve prosjektet litt fremover. Vi skal også prøve å ta en titt hos en nabo vi vet har tatt ned veggen, vi har hørt at de har en stolpe men ikke noe om en bjelke :/

Er det mulig å feste to bjelker kortside mot kortside med spikerbånd over en stolpe? Lettere å bære inn.

Robin

 

[justusandersson]

Det går selvsagt bra å ha en bjelkeskarv over en stolpe. Om det er en synlig skjøt skal du ikke bruke spikerbånd, det er ikke pent. Best i et slikt tilfelle er et T-formet båndjern som samtidig holder sammen bjelkeendene med stolpen. Det krever at du går til en smed eller mekanisk verksted, men det blir mye penere og mer holdbart.

 

[justusandersson]

Jeg glemte å påpeke at om du setter en søyle på midten under bjelken/bjelkene, så kan du gå ned i dimensjon til 90x180 mm.