Går det med kun disse bildene si om de to bodene ved siden av trappen kan rives eller om de på noen måte hjelper til med å bære opp det støpte hvelvet til øvre etasje? Innerveggene er i blåbetong mens ytterveggene og den i midten tvers igjennom er hullstein om det sier noe. Bygget 1960 i Mora.
En planløsning på overetasjen ville nok hjelpe litt. Men min gjetning er at de ikke er bærende da bjelkelaget sannsynligvis ligger på ytterveggene på langsidene og på hjerteveggen i midten. Muligens at det kan ha noe å gjøre med hvordan åpningen for trappen er konstruert i så fall.
Ok kommer tilbake i ettermiddag med bilder av det. Men i store trekk ser det likt ut, hjertevegg går gjennom hele overplanet også likt. Og "bjälklag" finnes det vel ikke riktig uten det er regler oppallert direkte på hvelvet med kiler/klosser.
Lettbetongveggene (blå gassbetong) er sikkert ikke bærende. Antakeligvis er de heller ikke så tykke. Armeringstegningen til dekke over avslører alltid hvilke vegger som er bærende i etasjen under. Dette var en svært vanlig måte å bygge på under 50- og 60-tallet.
"Blåbetong" pleier ikke å være bærende. Har du derimot ekte betongvegger et sted, så kan de antas å være bærende. Veldig vanskelig å svare på uten å være på plass, men det kan jo være en generell retningslinje.
"Blåbetong" pleier ikke å være bærende. Har du derimot ekte betongvegger et sted, kan de antas å være bærende. Veldig vanskelig å svare på uten å være på stedet, men det kan jo være en generell retningslinje.
Har et ytonghus bygget -63 i skrånende terreng. Ytter-/innervegger og mellometasjeskille i "blåbetong". Har således flere innvendige vegger i underetasjen som er bærende. For min del er det dog veldig enkelt å se da de bærende er 200 mm tykke mot de ikke bærende som er 100 mm. Samt at man ser hvordan bjelkelagsplatene ligger mellom de bærende blåbetongveggene.
Tar og oppdaterer her da jeg har begynt å tenke på dette prosjektet igjen. De veggene jeg tenker på ser ikke ut til å være av blåbetong som jeg tidligere sa, men snarere hullstein lik ytterveggene og dessuten ca 20cm brede, noe som kanskje tyder på at de fyller en funksjon likevel? Men hvorfor har man ment at det er nødvendig med en bærende vegg der når man har klart å støpe hvelvet frittbærende i mye større områder i garasjen og fyrrommet for eksempel?
Selv om responsen var veldig lav sist, så tar jeg sjansen på å se nærmere på en annen fundering jeg fikk i dag når jeg gravde ut det antatte soverommet i kjelleren. Å rive den og sette opp en ny ville nemlig forenkle flyttingen av en strømfordeling som finnes på den andre siden veldig mye.
Med tanke på hvor mye tynnere sålen under denne veggen er sammenlignet med ytterveggene, kan jeg vel anta at veggen ikke er bærende på noen måte? Denne er ca 10-15 cm tykk mens ytterveggene er ca 30 cm.
Slik ser veggen ut i sin helhet.
Slik ser sålen ut under ytterveggene og hovedveggen gjennom eiendommen.
Det meste taler for at dine fargemerkede vegger ikke er bærende. For å forsikre deg om det må du se på en armeringstegning. Deretter er spørsmålet hvordan hullet i betongplaten for trappen er utformet og armert. Det kan finnes noen spesialløsninger av den grunnen.
Det meste taler for at dine fargemerkede vegger ikke er bærende. For å forsikre deg om det må du se på en armeringstegning. Så er spørsmålet hvordan hullet i betongplaten for trappen er utformet og armert. Det kan finnes litt spesialløsninger av den grunn.
Ok takk, ja jeg har sendt en mail til bygningsetaten her i Mora i dag og bedt dem sende eventuelle tegninger som de har.
Selv om dette er lenge siden, har du noen oppdatering på hvordan det gikk med dette?
Fikk du tak i armeringstegning? Sitter med et lignende hus selv med samme funderinger.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
HomeboY skrev:
