Hej!

Först ett stort tack till alla engagerade i detta forum. Jag lär mig alltid något nytt när jag är inne här.

Nu till frågan. Vi planerar att installera en murspis på ovanvåningen i vårat hus och jag har börjat oroa mig lite för bärigheten hos bjälklaget. Har hittat konstruktionsritningar som anger att bjälkläget bör klara ca 280kg/m2. Spisen vägen ca 280 kg, så jag tolkar det som att det bör gå bra. Däremot står det en kyl och frys på andra sidan väggen som jag gissar väger ca 70 kg styck, och dom hamnar så att säga på samma kvadratmeter.

Hur tror ni med lite mer erfarenhet att detta kommer bli? Är det risk för överbelastning eller till och med risk för att en balk bryts? Jag är en person som trivs med både hängslen och livrem, så jag är lite inne på att bygga in en stämp i källaren mot betonggolv på balken under murpsien för att säkra upp. Räcker det med en stämp under murpisen precis (blått kryss i ritningen, fast i källaren)? Skulle det räcka med en stämp på närliggande balk (lila kryss), där den är lättare att gömma undan på nedervåningen.

Bjälklaget är armerad lättbetong. Bärande vägg går mitt genom huset.

Väldigt tacksam för era åsikter! Både om förstärkning överhuvudtaget behövs eller dess placering.

Byggtegning av bjelkelag med markeringer for murpeis (280 kg) og kjøleskap/fryser (70 kg hver) over kjelleren, med forslag til stempling.
 
Før jeg fordyper meg i ditt problem, vil jeg gjerne vite hva du mener med murpeis? Bjelkelaget ser ut til å bestå av lettbetongplanker. Stemmer det? Hva heter produsenten av lettbetongen? Skal murpeisen stå på det bjelkelag som er direkte over kjellerplanet?
 
Det er en Nordspeis Monaco: http://nordpeis.se/Produkter/Murspis/Rakvaegg/Monaco-Hoeg

Vet ikke hva produsenten heter, eller om det er plank. Det ligger som omtrent 50 cm brede bjelker. Jeg tror de er armerte "i hverandre" også. Du får unnskylde legmannspråket.

Akkurat, murpeisen står på bjelkelaget over kjelleren, i overetasjen.
 
Det er altså en slags vedovn som du tenker å koble til en blikkpipe. Jeg tolker det som at du har 50 cm brede bjelkelagselementer. Det er faktisk ganske viktig å finne ut hvem som har produsert dem. Er det Siporex, som ikke finnes lenger, kan det være vanskelig å få tak i dokumentasjon. Når ble huset bygget?
 
Takk for svar!
Akkurat, kamin med plåtskorsten. Det ble bygget i 1986. Du mener at andre tall skulle gjelde enn de som står angitt på tegningen (2.8 kn/m2)?
 
Jeg synes at uttrykket "merkverdigst" er litt uformelt. Så finnes det andre ytelser som kan være interessante i sammenhengen. Siporexfabrikken ble lagt ned tidlig på 2000-tallet, så det kan meget vel være Siporex som du har. Jeg er helt sikker på at du kan installere ovnen hvis du gjør en forsterkning rett under bjelkelaget. Om det går uten forsterkning tør jeg ikke si uten mer informasjon.
 
J justusandersson skrev:
Jeg synes at uttrykket "merkeligst" er litt uformelt. Så finnes det andre prestasjoner som kan være interessante i sammenhengen. Siporexfabrikken ble lagt ned på begynnelsen av 2000-tallet, så det kan veldig godt være Siporex som du har. Jeg er helt sikker på at du kan installere ovnen om du gjør en forsterkning rett under bjelkelaget. Om det går uten forsterkning tør jeg ikke si uten mer informasjon.
Høres ikke 280 kilo per kvadratmeter litt lite ut også? Det kommer man jo raskt opp i dersom man skaffer seg et akvarium eller en vannseng f.eks... Om man inviterer hjem to kraftige 2-meters-karer som veier tresifret, får de ikke klemme hverandre`:rofl:`
 
Du må fordele stempens kraftopptak over en større overflate med hjelp av en passende konstruksjon, f.eks. en bjelke på tvers av lettbetelementene.

Jeg synes også at 280 kg/kvm virker lite, men spørsmålet er hva merk(last) står for?
 
Fant noe gammelt dokument om Siporex og merkelast: http://lup.lub.lu.se/luur/download?func=downloadFile&recordOId=3172024&fileOId=4467228

Under seksjon 6.7 står det at bæreevnen beregnes som
f = 1.3 * (egenvekt + 1.3*(merkelast)) (alt i kN/m2)
Så spørsmålet er hva bjelkens egenvekt er. 4.1 m x 0.5 m x 0.2 m * densiteten, hva kan densiteten være?

Om man antar typ 350kg / m3 blir bæreevnen iallfall over 400 kg/m2... om man nå tør stole på det.
 
Volumvekten for armert plater er høyest 660 kg/m3, noe som vil gi en bæreevne på over 600 kg/m2 om jeg har regnet riktig.
 
Man blir ikke klok på dette, men man kanskje skal resonere litt sånn her, jeg har to Billy bokhyller på et annet sted i huset, fylt med bøker. Jeg lurer på hva de veier per m2...
 
Det finnes en bok som heter Lättbetonghandboken. Siste utgave kom i 1993, tror jeg. Får man tak i den finnes alt man trenger å vite der. En strategi kan være å begynne med en stämp og deretter forsøke å utvide kunnskapene. En svakhet hos lättbetongen er den begrensede trykkfastheten, rundt 4 MPa tror jeg. Derfor gjelder det å maksimere anleggsflaten.
 
Nei, normalt regner man jo med 2 kN/m2 som nyttelast i dag i boliger. Men de reglene har endret seg mye gjennom årene, noe som kan forklare tallet.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.