Hei, det nærmer seg vår kjøkkenrenovering, som også innebærer at tre vegger skal rives. Vi bor i en funkisbolig. Jeg har ifølge tegningen og den tekniske beskrivelsen funnet ut at bjelkelaget mellom etasjene er 2" 7" og ligger med cc 50cm på tvers av huset. Det finnes en hjertvegg som går fra gavl til gavl. Denne skal vi imidlertid ikke røre, men de veggene vi har tenkt å rive er på den ene siden av denne veggen. Bjelkelaget, ifølge ovennevnte, vil altså løpe 4-4,5 meter mellom hjertveggen og ytterveggen. Hvor mye bæreevne har det egentlig? Vi har et lite bad på kanskje 1,5x1,5 meter med støpt gulv og badekar ovenfor. Dette badet befinner seg i hjørnet mellom gavlen på huset og hjertveggen så det avlaster kanskje ganske mye. Men spørsmålet er altså om bjelkelaget bærer så det rekker?
Ifølge Boverkets Konstruksjonsregler kan en 45x145 ha en maksimal fri lengde på ca 2,3 meter henholdsvis ca 2,7 meter, avhengig av om den er en K12 eller K24. Dette gjelder en bjelke med opplegg i hver ende.
Hvis bjelkene dine strekker seg fra vegg til vegg med et opplegg på midten, er den maksimale frie lengden ca 4,4 meter henholdsvis ca 4,6 meter.
Begge eksemplene gjelder et bjelkelag på cc600 med en limt 22 mm sponplate som stombekledning.
Hvis bjelkene dine strekker seg fra vegg til vegg med et opplegg på midten, er den maksimale frie lengden ca 4,4 meter henholdsvis ca 4,6 meter.
Begge eksemplene gjelder et bjelkelag på cc600 med en limt 22 mm sponplate som stombekledning.
Okei, det er jo altså slik som du skriver, fra yttervegg til yttervegg med hjerteveggen i midten. og avstanden tror jeg er 4,20 (uten å finne fram tommestokken igjen). cc kan være 600 eller så er mitt øyemål på bærtur. Slik står det i beskrivelsen til tegningen (fra -42)ACME skrev:
"Yttervegger av et lag 2" samt et lag 1½" spontet plank
Innervegger av et lag 2" spontet plank samt 1" utfylling, 1" råspont, samt på begge sider masonitt
Andre etasjes bjelkelag 3x8" med blindbunn og papp samt 2x5 til lydisolerende bjelkelag
Loftsbjelkelaget 2½x7"
Hvelving støpes over hele kjelleren som kryssarmeres
Ytterkledning papp 1" spontet bord samt patentlekt"
Så jeg løy nok, "andre etasjes bjelkelag" må jo være mellom etasjene, da er det jo til og med 3 tommer 8 ?
Ja, så ville jeg tolket det.
Hva er bæreevnen for en slik konstruksjon da?ACME skrev:
Det jeg funderer over er jo at hvis det er riktige mål ifølge byggeforskriftene så skal det jo bære alt, men spørsmålet er jo hvor MYE det bærer? Tenkte nettopp på badet som ligger i overetasjen med det støpte gulvet osv.
Hvor mange kg din konstruksjon kan bære er jeg ikke rette mannen til å svare på, og jeg gjetter at en konstruktør trenger litt mer info for å kunne beregne det. For eksempel hvordan stombekledningen ser ut og er festet, og hvordan eventuelle hulltakinger og forsterkninger er utført.
Tallene ovenfor har jeg fått fra en håndbok som Svenskt Trä har gitt ut i lommeformat. Du kan registrere deg på http://www.traguiden.se/TGtemplates/TGLogin.aspx?id=144 og få tilgang til lignende tabeller, men jeg tror ikke at du finner noen opplysninger om tre-toms virke. Bredden påvirker ikke styrken hos en bjelke særlig mye - det er høyden som er avgjørende. Jeg har hørt at man i en styrkeberegning kun tar med breddemålet én gang, men tre ganger med høyemålet.
Tallene ovenfor har jeg fått fra en håndbok som Svenskt Trä har gitt ut i lommeformat. Du kan registrere deg på http://www.traguiden.se/TGtemplates/TGLogin.aspx?id=144 og få tilgang til lignende tabeller, men jeg tror ikke at du finner noen opplysninger om tre-toms virke. Bredden påvirker ikke styrken hos en bjelke særlig mye - det er høyden som er avgjørende. Jeg har hørt at man i en styrkeberegning kun tar med breddemålet én gang, men tre ganger med høyemålet.
Så en 3x8" med understøtte på midten der lengden fra understøtten til ytterveggen er 4,2 meter burde uten noen som helst problemer klare å holde oppe et bad på 1,5x1,5 meter med støpt gulv og badekar? Badet er plassert i hjørnet mellom understøtten og ytterveggen så det står jo ikke midt på flaten heller for den delen.anaitis skrev:
Hvordan har du det med holdfen?jon_h skrev:
Glemt formlene?
Bøyningsmotstand: W=b*h*h/6 (har glemt hvordan jeg skal skrive kvadrat- og kube-tegnene)
Treghetsmoment I= b*h*h*h/12
altså bredden i første potens i begge formlene.
Jeg har nok aldri lest formlene. Men de styrketabellene jeg har lest viser ikke dette. For eksempel er ikke forskjellen mellom c/c 600 og c/c 300 særlig stor når det gjelder bøyestivhet, noe som jo nøyaktig tilsvarer å doble bredden på bjelken.
Så vet jeg ikke om bøyemotstand er det samme som bøyestivhet? Det jeg snakker om er nedbøyning ved en bestemt punktlast.
Edit: Men om formlene dine stemmer har jeg naturligvis feil. (men skal det ikke være en parentes foran divisjonstegnet?)
Så vet jeg ikke om bøyemotstand er det samme som bøyestivhet? Det jeg snakker om er nedbøyning ved en bestemt punktlast.
Edit: Men om formlene dine stemmer har jeg naturligvis feil. (men skal det ikke være en parentes foran divisjonstegnet?)
Da ville jeg anbefale en studie!
Bøyningsmotstand er den størrelse som påvirker holdfastheten, dvs. de spenninger som lasten gir opphav til.
Treghetsmomentet påvirker stivheten, dvs. nedbøyningen.
PS
Parenteser er ikke nødvendige i uttrykk der det bare handler om multiplikasjon og divisjon.
DS
Bøyningsmotstand er den størrelse som påvirker holdfastheten, dvs. de spenninger som lasten gir opphav til.
Treghetsmomentet påvirker stivheten, dvs. nedbøyningen.
PS
Parenteser er ikke nødvendige i uttrykk der det bare handler om multiplikasjon og divisjon.
DS
Skal lese meg opp litt ved anledning.