3.723 lest ·
4 svar
4k lest
4 svar
Bære av stående spontet plankevegg for verandadør
Trenger hjelp med avlastning/bære av for en verandadør. Har søkt på forumet og lest lignende tråder, men vil gjerne forsikre meg om at jeg tenker riktig. Har også forsøkt å få et vettig svar fra byggrådgivning på byggevarehus samt snekker om hvilken dimensjon for en avbæring, men har ikke fått noen klare svar. Planlegger å sette inn døren i løpet av påskehelgen, så det begynner å bli på tide å ta en beslutning om hvordan det skal gjøres.
Huset er et 1,5-plans hus bygget i 1944 og veggene består av stående spontede plank, jeg anslår tykkelsen på planken til omtrent 75-85mm. På innsiden av veggen sitter en papp for å redusere trekk samt tretex, utenfor virker det å være en luftspalte, noen form for plate samt puss. Døren skal sitte i gavlen på undervåningen og altså ikke på langsgående vegger som takstolene hviler på.
Døren er en dobbeldør med karmyttermål på ca 1400mm x ca 2200mm. Planlegger å ta opp et ca 1450mm bredt hull for å ha plass til drev samt tilpassingsmånn, er det for mye med 25mm på hver side? Når alt er klart skal jeg gipse oppå tretexen/innsiden så der kan jeg gjøre inngrep. Vil ikke røre mer puss enn nødvendig da jeg ikke vil ha forandringer i strukturen i fasaden. Jeg vil altså helst gjøre en avbæring helt fra innsiden.
Byggmax selger en 4 meters limtrebjelke med dimensjonen 56x225mm som jeg tenkte bruke.
Planlegger å gjøre følgende:
Åpne opp tretexen der døren og bjelken skal sitte.
“Frese”/hugge et hakk i veggen like dypt som bjelken er tykk samt 300mm ekstra på hver side av hullet til døren, altså totalt ca 2050mm bredt. Planlegger å ta opp hakket med hjelp av sirkelsag og stemjern ifølge prinsippet sage tett og deretter knekke bort det etterlatte materialet samt jevne til med stemjern.
Deretter lime overflaten inne i hakket med konstruksjonslim, legge dit bjelken, presse opp dem med hjelp av kiler, skru den på plass rett igjennom til restene av veggen bak samt skru skrått mot sidene med kraftige skruer.
Deretter ta opp hullet under avbæringen for døren og montere døren.
Mitt spørsmål er altså, holder det med dimensjon 56x225 eller skal jeg ta grovere?
Fungerer det å gjøre slik som jeg har planlagt eller finnes det noe bedre måte å angripe problemet på?
Holder det med 300mm overlapp på hver side av døren?
Ingen bilder for øyeblikket, men kanskje kan ordnes i løpet av uken.
Huset er et 1,5-plans hus bygget i 1944 og veggene består av stående spontede plank, jeg anslår tykkelsen på planken til omtrent 75-85mm. På innsiden av veggen sitter en papp for å redusere trekk samt tretex, utenfor virker det å være en luftspalte, noen form for plate samt puss. Døren skal sitte i gavlen på undervåningen og altså ikke på langsgående vegger som takstolene hviler på.
Døren er en dobbeldør med karmyttermål på ca 1400mm x ca 2200mm. Planlegger å ta opp et ca 1450mm bredt hull for å ha plass til drev samt tilpassingsmånn, er det for mye med 25mm på hver side? Når alt er klart skal jeg gipse oppå tretexen/innsiden så der kan jeg gjøre inngrep. Vil ikke røre mer puss enn nødvendig da jeg ikke vil ha forandringer i strukturen i fasaden. Jeg vil altså helst gjøre en avbæring helt fra innsiden.
Byggmax selger en 4 meters limtrebjelke med dimensjonen 56x225mm som jeg tenkte bruke.
Planlegger å gjøre følgende:
Åpne opp tretexen der døren og bjelken skal sitte.
“Frese”/hugge et hakk i veggen like dypt som bjelken er tykk samt 300mm ekstra på hver side av hullet til døren, altså totalt ca 2050mm bredt. Planlegger å ta opp hakket med hjelp av sirkelsag og stemjern ifølge prinsippet sage tett og deretter knekke bort det etterlatte materialet samt jevne til med stemjern.
Deretter lime overflaten inne i hakket med konstruksjonslim, legge dit bjelken, presse opp dem med hjelp av kiler, skru den på plass rett igjennom til restene av veggen bak samt skru skrått mot sidene med kraftige skruer.
Deretter ta opp hullet under avbæringen for døren og montere døren.
Mitt spørsmål er altså, holder det med dimensjon 56x225 eller skal jeg ta grovere?
Fungerer det å gjøre slik som jeg har planlagt eller finnes det noe bedre måte å angripe problemet på?
Holder det med 300mm overlapp på hver side av døren?
Ingen bilder for øyeblikket, men kanskje kan ordnes i løpet av uken.
Ditt framgangsmåte er helt korrekt. Tenk på at du må skru fast alle stående planker i bjelken.
Angående dimensjon så avhenger det helt av om det ligger gulvbjelker mot denne gavlen, hvis ikke så er din bjelke enormt overdimensjonert.
Hvis det er gulvbjelker så trenger jeg å vite avstanden på disse for å beregne korrekt, men bjelken du angir tåler en gulvbjelke på 3,5m spennvidde i alle fall.
Angående dimensjon så avhenger det helt av om det ligger gulvbjelker mot denne gavlen, hvis ikke så er din bjelke enormt overdimensjonert.
Hvis det er gulvbjelker så trenger jeg å vite avstanden på disse for å beregne korrekt, men bjelken du angir tåler en gulvbjelke på 3,5m spennvidde i alle fall.
Takk for ditt svar Huggan!
Jeg skal prøve å svare etter beste evne angående gulvbjelkene. Gulvet i andre etasje hviler på et bjelkelag som ligger parallelt med takstolene. Burde jo sitte en bjelke på gavlveggen også som tar opp kreftene fra "enden" på gulvet. Vil minnes at spennet mellom disse er ca 1 meter, samme som takstolene, gulvet føles stabilt, svikter ikke eller lignende.
Bjelkelaget i første etasje ligger parallelt med bjelkelaget i andre etasje.
For å berolige sinnet mitt overdimensjonerer jeg heller, men det ville vært positivt om jeg kan gå ned et hakk i dimensjon. Oppdaget da jeg kom hjem i dag at sirkelsagen skjærer akkurat 56 mm dypt med god vilje og medvind. Ville vært topp om det holdt med 42x180 limtre.
Jeg skal prøve å svare etter beste evne angående gulvbjelkene. Gulvet i andre etasje hviler på et bjelkelag som ligger parallelt med takstolene. Burde jo sitte en bjelke på gavlveggen også som tar opp kreftene fra "enden" på gulvet. Vil minnes at spennet mellom disse er ca 1 meter, samme som takstolene, gulvet føles stabilt, svikter ikke eller lignende.
Bjelkelaget i første etasje ligger parallelt med bjelkelaget i andre etasje.
For å berolige sinnet mitt overdimensjonerer jeg heller, men det ville vært positivt om jeg kan gå ned et hakk i dimensjon. Oppdaget da jeg kom hjem i dag at sirkelsagen skjærer akkurat 56 mm dypt med god vilje og medvind. Ville vært topp om det holdt med 42x180 limtre.
Nysgjerrig på hvordan dette gikk og hvordan du gikk frem da jeg befinner meg i samme situasjon, bortsett fra at gulvbjelkelaget i etasjen ovenfor ligger tvers om takstolene som har indre avstand 80 cm i et hus bygget i 1934.
Jeg vurderer å frese/sage/hakke ut 3tumm plankvegg og felle inn limtrebjelke. Så hvilke dimensjoner ble det, og hvordan synes du resultatet ble?
Jeg vurderer å frese/sage/hakke ut 3tumm plankvegg og felle inn limtrebjelke. Så hvilke dimensjoner ble det, og hvordan synes du resultatet ble?
B Booone skrev:Takk for ditt svar Huggan!
Jeg skal prøve å svare etter beste evne angående gulvbjelkene. Gulvet i overetasjen hviler på et gulvbjelkelag som ligger parallelt med takstolene. Det burde jo være en bjelke på gavlveggen også som tar opp kreftene fra "enden" av gulvet. Jeg mener å huske at spennet mellom disse er ca. 1 meter, samme som takstolene, gulvet føles stabilt, svikter ikke eller lignende.
Bjelkelaget i første etasje ligger parallelt med bjelkelaget i overetasjen.
For å berolige meg selv overdimensjonerer jeg heller, men det ville vært positivt om jeg kan gå ned et hakk i dimensjon. Oppdaget da jeg kom hjem i dag at sirkelsagen sager akkurat 56mm dypt med god vilje og medvind. Det ville vært topp om det holdt med 42x180 limtre.
Bumpar tråden
Keyboardcowboy skrev:
Nysgjerrig på hvordan dette gikk hvordan du gikk fram da jeg befinner meg i samme situasjon bortsett fra at gulvdekke i etasjen ovenfor ligger på tvers av takstolene som har indre avstand 80 cm i et hus bygget 1934.
Lener mot å frese/sage/hakke ut 3-tommers plankevegg og felle inn limtrebjelke. Så hvilke dimensjoner ble det og hvordan synes du resultatet ble?
Klikk her for å svare
Lignende tråder
-
Regnes en stående stolpe som "bærende"?
Byggematerialer & Konstruksjonsteknologi -
Kan de stående plankene være bærende?
Byggematerialer & Konstruksjonsteknologi -
Byta enstaka spontade brädor på stående panel
Fasad -
Hvordan spikrer man spontet stående ytterpanel?
Byggematerialer & Konstruksjonsteknologi -
Flyttet stående regel 20 cm? Bærende vegg?
Byggematerialer & Konstruksjonsteknologi