Armering av vegg / støttemur - bistrål eller armeringsjern

[Albireo]

Hei!

Spørsmål .:
- Hvilke skift skal armeres?
- Må behandlet bistål brukes (i bakgrunn 1 og 2 nedenfor)?
- Trenger veggen/muren forsterkes på annen måte enn armering?

Beskrivelse
Ettersom 12m x 8mm armeringsjern kan brukes, reduseres svinnet med 1m/skjøt ved å bruke vanlige armeringsjern i stedet for bistål.
Jeg funderer på hvilken forskjell i styrke/funksjon det er mellom 4mm bistål og 8mm armeringsjern.
Når jeg googler rundt, innser jeg at det finnes litt ulike strategier for hvordan armering i vegg/støttemur bør løses.
Dette har ført til usikkerhet rundt armeringens oppgave samt valg av armering (i disse nedenstående tilfeller - bakgrunn 1 og 2).

Noen hevder at jordtrykket er problemet.
- Men eneste jordtrykk som kan oppstå, er ved gjenfylling (slik jeg ser det)
Når jorden er tilbakeført, vil trykket mot veggen ikke endres eller være så stort.
Selv om et kjøretøy kjøres "nært" veggen, vil belastningen på veggen/støttemuren ikke endres nevneverdig (slik jeg ser det).
For eksempel En bil gir et trykk rett ned i 4-punkter, med samme belastning som kanskje 1m3 sand.
At den skulle kunne trykke sanden sidelengs mot veggen - føles ikke korrekt.

Alle anbefaler - Armer nederste og øverste skiftet. (det tror jeg er korrekt)
Mellom øverste og nederste skiftet varierer anbefalingen - hvert tredje skift, annet hvert skift eller hvert skift.
Noen hevder at det må være behandlet bistål (ubehandlet er ikke nok).
Andre mener at 4mm bistål er det som gjelder. I mine tilfeller nedenfor, er det ikke nok med 8mm armeringsjern.
Det finnes også anbefalinger om å plassere rustfrie bistål, skrått ut fra veggen til en stein - for å ytterligere stabilisere veggen. (en slik løsning vil i vesentlig grad vanskeliggjøre isoleringen utenfor vegg)

Bakgrunn 1
Planlegger å bygge en 8m lang kjellervegg (murt av 190x190x590mm Lecablokker), som skal plasseres på en kantbjelke (400 x 250mm) - Kantbjelken vil armeres med 7 stk 12mm armeringsjern og holdes oppe av en - type husbøyle. Veggen vil være ca 1600mm under mark, og isoleres på utsiden med en drensplate (f.eks. Pordrän). Dette innebærer sannsynligvis at den murede veggen vil være ganske tørr. Utenfor isolasjonen vil det fylles med hovedsakelig sand.
Veggen vil belastes med noen 1000kg og i midten vil det plasseres en 4m lang HEA160 til en annen vegg.

Bakgrunn 2
Planlegger også en støttemur med samme type Lecablokker (4m lang - ca 1800mm under mark), Også den skal isoleres på markedsiden med en drensplate. (for å holdes tørrere) - Belastningen på støttemuren blir ikke stor - muligens vinduer og tak.

 

[bossespecial]

Jeg anbefaler å følge leverandørens anvisninger angående armeringstype. I kjellerveggen trengs det ingen rustfrie bistål slik som du beskriver forutsetningene. Jeg forstår imidlertid ikke helt hvordan det er tenkt, kanskje du kan legge opp noen enkle skisser? Opplagsforholdene er veldig viktige for murede konstruksjoner, så for støttemuren ville jeg i stedet vurdert en betongkonstruksjon fremfor murt.

 

[Albireo]

1) Det finnes ingen direkte anvisninger i det hele tatt for mitt tilfelle fra Weber / Finja.
Det nærmeste jeg har funnet "For å styrke og stabilisere murverket, kan det armeres. Armeringen legges mellom første og andre skiftet samt mellom nest siste og siste skiftet. Normalt armeres mellom hvert tredje skift samt over og under åpninger." Ref .: Weber
De har heller ikke noe eksempel med "vanlige" armeringsjern. (for å kunne sammenligne eventuell styrke med bistål.)
For meg ville bistål bli omtrent 2,5 ganger dyrere (med samme mengde armering)

2) Det finnes ingen (så vidt jeg vet) som dimensjonerer sålen som jeg har gjort ("den skal holde" / være intakt hva som enn skjer)
Årsaken til at jeg planlegger en uvanlig bred kantbjelke er for å

• a) Redusere marktrykket fra veggen / huset mot bakken
  
• b) Ikke enkelt å bygge en forskaling for kantbjelken som blir "eksakt" under svillen på huset over.

3) For å imøtekomme ønsket om en skisse har jeg forsøkt å lage en (enkel).

• Område1 viser plasseringen av veggen på ca 8m
  
• Område2 viser hvor støttemuren skal plasseres
  
• Område3 viser en tenkt oppkjørsel (ca 2m bred)

Ingen mark skråner mot huset (veggen) eller støttemuren. Den eneste kraften fra siden er en form for jordtrykk. Sanden (silt) som jeg kommer til å fylle tilbake med utenfor isolasjonen. Den har rasvinkel 0 grader (på grunn av forskjellige årsaker).


Jeg vet nå ikke hva en armering skulle tilføre meg - Hvilken kraft den skulle motvirke i mitt tilfelle?

Det nærmeste "tips" jeg fant fra Weber hagemurer er dette forslaget .:
- Rustfrie Bistål fra 5:te skiftet inn i en "stein"

Men den umuliggjør isolering av muren, for å holde den tørr.

At jeg velger å mure i stedet for å støpe støttemuren - er et prisspørsmål - jeg tror det vil bli betydelig billigere å mure.

 

[bossespecial]

På side 11 og utover har du noen tabeller du kan se på med forskjellige vegghøyder, murblokk, opplagsforhold, forskjellige tilbakefyllingsdybder samt forskjellige tilbakefyllingsmasser. https://www.se.weber/files/se/2020-11/projekteringsanvisning_leca_block.pdf
Ønsker du å spare på mengden armeringsjern kan du lage passende opplag for å redusere momentet i veggen. For eksempel kan du støpe en betongsøyle under HEA-bjelken samt støpe øverste skiftet i betong. Antar at vegg 1 er en gavlvegg med et trebjelkelag hvilende på HEA-bjelken. Ligger det et bjelkelag på støttemuren?
Et annet alternativ er å gå tilbake til mer passende masser enn silt da dette gir et høyere trykk på veggen enn for eksempel makadam.

Dine tanker om jordtrykk er litt feil. Jordtrykket er konstant og forsvinner ikke etter oppfyllingsfasen. Dog kan det oppstå større laster utover jordtrykket for eksempel hvis man pakker massene. Laster fra kjøretøy er absolutt ikke ubetydelig, men noe man skal ta i betraktning.

 

[Albireo]

Takk for refleksjonene men spørsmålene gjenstår...

På side 11 og framover har du noen tabeller du kan kikke på med forskjellige vegghøyder, murblokker, opplagsforhold, ulike motfyllingsdybder samt forskjellige motfyllingsmasser. [lenke]

Har studert denne tabellen (som jeg i starten syntes var bra) Men - den bygger på at muren ikke har noe "grunn" eller sulfot. dvs. grunnstenen kan "vingle" (noe ikke min vegg kan gjøre)


Nå kommer det ikke til å mures med Webers steiner men Finjas...
(med en annen struktur - Bedre eller dårligere?)


Den tabellen som kanskje ligger nærmest viser at jeg holder på med et "umulig" prosjekt.
Ikke engang 2 st bistål i hver skift skulle være nok.

Hvis jeg går ut fra samme "penger" Skulle 5 st 8 mm armeringsjern / skift bli svakere enn 2 st bistål?

...skape egnede opplag for å redusere momentet i veggen...

Hvilke momenter er det som skal forhindres? Hva menes med "opplag"?
Å støpe en betongsøyle under HEA-bjelken er utelukket (da hadde ikke HEA-bjelken engang trengt å beregnes)
Jepp - "vegg1" er en gavlvegg og jeg vil prøve å "mure" så kompakt som mulig under svillen (om det regnes som "bjelkelag" vet jeg ikke) - dvs. beholde samme nivå på bygningen som i dag finnes over kjelleren.

...Et annet alternativ er å tilbakefylle med mer egnede masser enn silt da dette gir et høyere trykk på veggen enn for eksempel makadam....

Hvordan kan det gjøre det?

Jordtrykket er konstant og forsvinner ikke etter oppfyllingsfasen. Imidlertid kan det oppstå større laster utover jordtrykket eksempelvis hvis man pakker massene. Laster fra kjøretøy er absolutt ikke neglisjerbart men noe man skal ta i betraktning.

Absolutt er jordtrykket konstant, men for at jordtrykket skal øke, må ikke noe bevege seg?
Anta tettheten på silt ligger på ca 20kN/m3 - hvilket noe tonn vertikalt trykk ikke vil tilføre så stort horisontalt trykk. (prosentvis) - det er min følelse.

 

[bossespecial]

Skisser gjerne en seksjon gjennom bygningen så forenkler det å forstå helheten. Din såle er støtten i underkant. Antar at du skal mure på denne? Din vegg vil ikke kunne overføre moment til din såle da dette møtet kan sees som leddet. Har steinene samme holdfasthet samt at du bruker mørtel og armering av samme holdfasthet som weber, kan du bruke tabellen.
Et opplag er det som holder imot, beina er bordplatens opplag.
Jo flere opplag desto mindre bøyemoment oppstår i den murede veggen pga. jordtrykket.
En søyle er et vertikalt bærende element og en bjelke er et horisontalt bærende element.
Ettersom det er en gavl armerer du og støper det øverste laget. Da blir dette en horisontal betongbjelke som stagher veggen i overkant. Betongbjelken stagas i sin tur av de tverrgående veggene samt HEA-bjelken. Viktig er da at HEA-bjelken settes sammen med gulvstolpene.
Silt har større jordtrykkkoeffisient enn makadam Og omtrent samme tyngde, derav større jordtrykk.
Jordtrykket øker lineært med dybden og er ~40% av jordens vekt (avhenger av jordmateriale selvfølgelig).

 

[Albireo]

Takk for din tid!

Antar at du skal mure på denne? Din vegg vil ikke kunne overføre moment til din såle da dette møte kan ses som leddet.

Nei, den skal støpes!
(samme skisse - ikke i skala - vil antagelig bli brukt til både vegg og støttemur)

Armeringen (7 stk) som er tegnet inn i kantbjelken er 12 mm mens villabøylen (som holder sammen gulv og kantbjelke) er 8 mm og armeringsnettet i gulvet 6 mm. I dette tilfellet finnes 250 mm isolasjon (med bra lambda).
Det som ikke vises på skissen er at vertikale "dubbar" av armeringsjern vil bli boret ned i kantbjelken for å låse nederste skiftet.

Siden det er en gavl armerer du og støper det øverste laget.

Det høres enkelt ut, men siden det er et hus som skal stå ovenfor - vil jeg ikke lykkes med støpingen. Derimot har jeg mulighet til 8 m (maks 12 m) lange armeringsjern (dvs. uten skjøt).

... Viktig er da at HEA-bjelken settes sammen med gulvbjelkene...

Hvordan gjøres dette? Min plan er at eksisterende syll bare skal ligge på HEA-bjelken (med syllpapp mellom bjelke og syll) og den skal også "bare ligge på muren" - utsiden på Leca-blokk - i nivå med ytre syllekant - Helst ikke helt ut = kuldebro - Den andre veggen er laget av hullstein.

Silt har større jordtrykkskoeffisient enn pukk. Og omtrent samme tyngde, dermed større jordtrykk.
Jordtrykket øker lineært med dybden og er ~40% av jordens vekt (avhenger av jordmaterialet selvfølgelig)

Jeg prøver å forstå hva du skriver - men forstår ikke fullstendig.
Hvis du ser på bildet jeg sendte av "utgravingen" - når jeg går på bakken - hvilket vertikalt trykk vil jorden gi sidelengs? På visse steder er den så kompakt at spaden har vanskelig for å trenge ned. (den veggen du ser vil ikke endres av annet enn "skybrudd" - Da vil sanden (som ligner mel i tørt tilstand) følge med pga. hellingen - Men hvis helningen mangler, vil "sanden" ligge stille.
Min type jord danner såkalt falsk kohesjon (sgi Geoteknik) Absolutt finnes det begrensninger - men trykket er veldig jevnt fordelt (i forhold til stein og grovere partikler).
Men akkurat nå føler jeg at vi er i ferd med å "flyte fra emnet".

Et av mine spørsmål er - Hvor sterk er vanlig armering (8 mm) i forhold til 4 mm bistor.
Det andre spørsmålet - Blir det sterkere med armering i hver skift, eller er det bare marginalt?
(dvs. hvor mye armering skal jeg kjøpe?)

off topic .: Dette er egentlig et dreneringsprosjekt - Kunne ikke drenere med markduk og vanlige dreneringsrør. La en spent markduk over en bøtte, på markduken ble min sand lagt - deretter ble vann helt på sanden - ikke en dråpe kom i bøtta... For meg har markduk eller bygningsplast gitt samme resultat.
Jeg valgte en annen løsning. Grunnvannsnivået endres ganske mye (rundt en meter har jeg målt).

 

[bossespecial]

Det ser ut på skissen som om platen også støpes mot steinen. I så fall kan du hoppe over dubbene da platen fungerer som mothold.
Det du må sikre er at gavlveggen har en støtte i overkant om det i det hele tatt skal være mulig å gjennomføre.
Tar du bort/reduserer årsaken til at man trenger å armere, så sparer du jo også penger siden mengden armering reduseres.
Bi-stål og armeringsstenger forankrer kraften på ulike måter. Jeg ville unngå vanlige jern da tykkelsen på mørtelen er så liten, det er liksom ikke noe for stangen å gripe tak i. Så man sløser veldig mye areal i forhold til hva man kan forankre.
Har du bestemt deg for at det ikke vil oppstå et jordtrykk på veggen, så finnes det egentlig heller ingen grunn til å armere heller.