Hei!
Kjøpte hus i fjor. Et 1,5 plans fra 1942. Det meste er allerede renovert, men jeg synes veggene er tynne og har planer om å etterisolere etter hvert.
Har kommet over gamle tegninger til mitt hus og prøver å tyde veggkonstruksjonen. Det finnes ingen detalj over veggene, men derimot så finnes Arbeidsbeskrivelse vedlagt med tegningene. (vedlagt bilde).
Der står det at "Veggkonstruksjonene utgjøres av Svenska Trähus yttervegg 8 og innervegg 3."
Har googlet og lett etter disse veggtypene men finner ingenting.
Er det noen som vet hva dette betyr og kan oversette til meg?
Takk på forhånd!
Mvh
Filip
Kjøpte hus i fjor. Et 1,5 plans fra 1942. Det meste er allerede renovert, men jeg synes veggene er tynne og har planer om å etterisolere etter hvert.
Har kommet over gamle tegninger til mitt hus og prøver å tyde veggkonstruksjonen. Det finnes ingen detalj over veggene, men derimot så finnes Arbeidsbeskrivelse vedlagt med tegningene. (vedlagt bilde).
Der står det at "Veggkonstruksjonene utgjøres av Svenska Trähus yttervegg 8 og innervegg 3."
Har googlet og lett etter disse veggtypene men finner ingenting.
Er det noen som vet hva dette betyr og kan oversette til meg?
Takk på forhånd!
Mvh
Filip
Spennende! Ditt hus burde være et ganske tidlig hus som ti selskaper under navnet Svenska Trähus med start på 40-tallet begynte å produsere i moduler, i Hudiksvall. http://www.pressen.se/7522655.html
Interessant! Tegningene virker opprettet av Korsnäs Sågverks A.B Trähusfabriken. Hvilket rimeligvis burde være det som har bygd det og dermed inngå i disse ti selskapene.
Ser Korsnäs bruk fra min gård og har fått vite av naboer at han som bygde huset jobbet på verkstedet der. Så det ville ikke vært rart om huset kommer derfra.
Morsomt å forstå litt av husets historie.
Det virker dog som at det kan bli vanskelig å få tak i veggtypene siden det ikke ser ut til å være noen allmenn standard for bygging på den tiden.
Men alle svar tas imot med takk!
Ser Korsnäs bruk fra min gård og har fått vite av naboer at han som bygde huset jobbet på verkstedet der. Så det ville ikke vært rart om huset kommer derfra.
Morsomt å forstå litt av husets historie.
Det virker dog som at det kan bli vanskelig å få tak i veggtypene siden det ikke ser ut til å være noen allmenn standard for bygging på den tiden.
Men alle svar tas imot med takk!
Beste svar
Slik var mine vegger bygget opp i et AB Svenska Trähus fra 1946 som jeg bodde i før. Sett innenfra.
1/2" trefiberplate.
Forhydringspapp.
3" stående pløyd planke.
1" liggende pløyd treverk.
Asfaltpapp
1/2" luftspalte.
1" stående ytterpanel.
+smale lister
Det var et hus som var i moduler.
Det holdt godt på varmen. Til tross for de tynne veggene.
Lydisoleringen var dårligere.
1/2" trefiberplate.
Forhydringspapp.
3" stående pløyd planke.
1" liggende pløyd treverk.
Asfaltpapp
1/2" luftspalte.
1" stående ytterpanel.
+smale lister
Det var et hus som var i moduler.
Det holdt godt på varmen. Til tross for de tynne veggene.
Lydisoleringen var dårligere.
Akkurat samme konstruksjon var det på mitt gamle, Svenska trähus anno 1947H HSP skrev:
Bare et kort spørsmål, er vinduene byttet ut?
Huset jeg bor i ble bygget i 1946 av svenske trehus, og jeg fikk også med alle papirene fra da det ble bygget. Veggene er ifølge beskrivelsen bygget opp:
12mm trefiberplate, 2” spontet planke, forhudningspapp, 35mm høyporøs isolasjonsplate, 1.1/2” x 3” horisontallekter, 12mm trefiberplate, asf. Forhudningspapp, 1” x 6” ytterpanel, 3/4” x 2” lekte
12mm trefiberplate, 2” spontet planke, forhudningspapp, 35mm høyporøs isolasjonsplate, 1.1/2” x 3” horisontallekter, 12mm trefiberplate, asf. Forhudningspapp, 1” x 6” ytterpanel, 3/4” x 2” lekte
90% av alle trehus ble bygget med bærende stamme av stående planke på 40-tallet. Mot slutten begynte reisverkskonstruksjoner å ta over.
På 20-30-tallet var det ofte stående spontede 3" planke mens det på 40-tallet oftest var spontede 2" planke.
På 20-30-tallet var det ofte stående spontede 3" planke mens det på 40-tallet oftest var spontede 2" planke.
Og ofte, hvis man har for eksempel bergvarme, så er det ikke økonomisk lønnsomt å bytte vinduer og tilleggsisolere fasaden, kostnaden tar så lang tid å skrive av med senkede oppvarmingskostnader at det rett og slett er bedre å fyre for kråkene... Eller snarere, det lønner seg å isolere loftet da man ofte i eldre hus har et uinnredet kaldloft som er lett å isolere ovenfra da det ikke krever noen omtak i overflatesjiktet.
Bare som et tankeeksempel. Om 25% av varmen lekker gjennom vinduer og 25% gjennom fasaden (det er sannsynligvis lavere enn dette da mye lekker via ventilasjon, grunn, tak osv.) og du med isoleringen kan gjøre vinduer og dører dobbelt så bra, da har du halvert kostnaden for halvparten av oppvarmingen. Det vil si du har redusert dine varmekostnader med 25%. Om vi nå leker med tanken at din oppvarming koster 10.000kr (nå snakker vi bare oppvarming av huset, ikke varmtvann og selvfølgelig ikke hele strømregningen) så vil du redusere denne med 2.500kr/år. Om et vindusbytte koster 100.000 og en tilleggsisolering koster 150.000, igjen bare et eksempel, så vil det ta 100 år å betale seg med denne investeringen. På dette kommer renten for pengene.
Om vi nå sier at du har direktevirkende strøm, og dermed en høyere varmekostnad, så skal man nå normalt ikke begynne med å isolere og bytte vinduer. Man skal begynne med å installere en varmepumpe. Da sparer man ganske direkte 60-70% av sin varmekostnad, og man sparer også dette på varmtvannskostnaden. Denne investeringen koster sannsynligvis mindre enn isolering og vindusbytte.
Som en bonus så bevares husets "kulturverdi" med interiør, vinduer og fasader.
Om interiør, vinduer og fasader er "soppslitt" så kan selvfølgelig tilleggsisoleringen bli billigere, men man skal ikke glemme at vinduer og fasader fra 1940-tallet var av en helt annen kvalitet enn dagens vinduer, så sannsynligvis er det likevel bedre å renovere disse, da de vil holde lengre enn nytillverkede tilsvarende.
Bare som et tankeeksempel. Om 25% av varmen lekker gjennom vinduer og 25% gjennom fasaden (det er sannsynligvis lavere enn dette da mye lekker via ventilasjon, grunn, tak osv.) og du med isoleringen kan gjøre vinduer og dører dobbelt så bra, da har du halvert kostnaden for halvparten av oppvarmingen. Det vil si du har redusert dine varmekostnader med 25%. Om vi nå leker med tanken at din oppvarming koster 10.000kr (nå snakker vi bare oppvarming av huset, ikke varmtvann og selvfølgelig ikke hele strømregningen) så vil du redusere denne med 2.500kr/år. Om et vindusbytte koster 100.000 og en tilleggsisolering koster 150.000, igjen bare et eksempel, så vil det ta 100 år å betale seg med denne investeringen. På dette kommer renten for pengene.
Om vi nå sier at du har direktevirkende strøm, og dermed en høyere varmekostnad, så skal man nå normalt ikke begynne med å isolere og bytte vinduer. Man skal begynne med å installere en varmepumpe. Da sparer man ganske direkte 60-70% av sin varmekostnad, og man sparer også dette på varmtvannskostnaden. Denne investeringen koster sannsynligvis mindre enn isolering og vindusbytte.
Som en bonus så bevares husets "kulturverdi" med interiør, vinduer og fasader.
Om interiør, vinduer og fasader er "soppslitt" så kan selvfølgelig tilleggsisoleringen bli billigere, men man skal ikke glemme at vinduer og fasader fra 1940-tallet var av en helt annen kvalitet enn dagens vinduer, så sannsynligvis er det likevel bedre å renovere disse, da de vil holde lengre enn nytillverkede tilsvarende.
Bra for det var et H-E å fjerne de gamle, de var montert i henhold til glidemetoden,F fangalid skrev:
veggen ble bygget fra én side, og karmen ble skjøvet fra siden og spikret inn.
Et glidespor i karmen, ingen spiker i sidene, så det var bare å sage ned karmen i småbiter.
Derav spørsmålet
Har også sett litt rundt om de forskjellige veggtypene men har ikke klart å finne noe konkret.