Trehus fra 1939 - hvordan er det konstruert?

[putte82]

Hei!

Jeg lurer på hvordan dette huset kan være konstruert med fokus på ytterveggene når det gjelder bærende evne og isolasjon, luftspalte?. Jeg er ikke så kjent med så gamle hus. Det er bygd i Västernorrland.

 

[lofe]

Jeg gjetter på plankvegger som kanskje har litt sagflis som isolasjon. Deretter ser det ut til å være etterisolert utvendig på et senere tidspunkt siden vinduene sitter litt langt inn og takutspringet ser litt kort ut.
Angående bæreevne vet jeg ikke.

/Johan

 

[putte82]

40 000kwh i året til oppvarming og vv. +5 års middel på stedet. Byggeflate 130m2.

 

[Chrissofsweden]

Gjorde man ikke kortere takutspring før rent generelt?

 

[thomas33]

Et bilde fra energimyndighetens brosjyre "Att tilläggsisolera hus – fakta, fördelar och fallgropar" som viser et eksempel på husveggenes oppbygging under ulike tider:

 

[justusandersson]

Jeg er enig med lofe. Sikkert 3 tommers spontplank i ytterveggene. Tilleggsisolert på 1970-tallet med 70/95 mm mineralull. En samlet isoleringsverdi som tilsvarer 95-120 mm mineralull, men med bedre termiske egenskaper pga plankens høyere varmekapasitet. Skal man redusere varmeforbruket er det imidlertid tiltak andre steder som er viktigere. Bæreevnen i ytterveggene trenger man ikke å bekymre seg for så lenge huset brukes som bolig. Mellombjelkelaget er sannsynligvis litt sviktende siden man gjerne brukte 3x7 tommers gulvbjelker. Ingen risiko for brudd, men for stor nedbøyning.

 

[bakterie]

Er også enig i at det sannsynligvis er plankestamme. Vi har et hus fra 1933 som ikke har blitt etterisolert utvendig, så originalfasaden er bevart. I vårt tilfelle ser det slik ut, fra plankene og utover:

1. Plank
2. Noen form for vindsperre.
3. Stående smale lekter, cc ca 20cm (dvs luftspalte).
4. Litt bredere liggende lekter med noen centimeters mellomrom.
5. Pusslag (dvs sivmatte, hønsenetting, og puss)

Du må nok kikke bak etterisoleringen for å være sikker på hvordan det er med akkurat dette huset.

 

[justusandersson]

Revettering var utrolig vanlig på 1930- og 1940-tallet. For å forstå veggens oppbygning kan man begynne med å ta et mål med tommestokk i en vindusåpning. Mål fra ytterpanelets utside til veggens innside. Oppgi om du inkluderer dekklekten i målet. En vanlig behandling av innsiden var etter plankestammen: sprikkpanel (vanlige bord på diagonalen som har blitt splintret med øks etter montering), røving (dvs sivmatte) og puss. En revetert og etterisolert plankevegg med puss også på innsiden bør ha en tykkelse på ca 23+23+70/95+20+25+25+75+25+15+20=321/346 mm.