Jeg vet at det finnes andre tråder i emnet men finner ikke svar på mine spørsmål der og skulle ønske å ta det som står i flere av disse videre til en sammenhengende diskusjon.
Jeg renoverer et tømmerhus fra begynnelsen av 1900-tallet som har vært angrepet av ekte hussopp. Alt inni huset er revet ut og jeg er i ferd med å bygge opp ny krypkjeller fra grunnen. Jeg har valgt å gå for en løsning med inspeksjonerbar krypkjeller med sorpsjonsavfukter på grunn av hussoppen. Trenger derfor en tett grunnmur, siden sorpsjonsavfukteren ellers vil bruke unødvendig energi om luft utenfra kommer inn.
Størstedelen av fundamentet består av store natursteiner hele veien rundt, med bare gliper mellom steinene og noen ganger mellom stein og svillestokk. Grunnmuren har vært tettet flere ganger tidligere. Den eldste tetningen som delvis ligger an direkte mot svillestokken er hva jeg tror er kalkmørtel og noen ganger finnes en gammel svillepapp imellom. Tettingen har blitt utført både på inn- og utsiden av svillestokken.
(på bildene har jeg revet bort det ytterste som faller helt fra hverandre, men under svillestokken ligger et lag igjen)
Den andre tettingen er gjort med betong/cementmørtel og er enten reparasjon eller et forsøk på å få helling ut fra svillestokken da enkelte grunnsteiner stikker ut utenfor tømmerveggen. Begge disse reparasjonene er nå imidlertid ofte utilstrekkelige og faller enten av eller har glidd ut fra svillen (skaper i seg selv lommer for fuktighet).
Svillestokkene er uansett ganske fine, noen steder er litt råtne nedenunder, men mest overflatisk (hadde en dialog med en tømrer tidligere som ikke syntes det var verdt å bytte svillestokkene, sørg for at de er tørre så er det ikke noe problem.
Hullene mellom grunnsteinene har jeg tenkt å tette med weber cementmørtel A med vanntettingsmiddel som tilsetning. Men mitt spørsmål er hvordan man skal gjøre øverst, tettingen mellom svill og naturstein eller svill og cementmørtelen?
Jeg vet at meningene er delte når det gjelder ekte hussopp og kalk, men jeg har i det minste med egne øyne sett i dette huset hvordan soppen har krøpet langs og inni kalkmørtelen, både i skorsteinen og under svillestokken. Ser nesten ut som at den har spist opp kalkmørtelen. Heldigvis hadde man på de delene av huset lagt en svillepapp mellom kalkmørtel og svillestokk, så soppen hadde ikke gått opp i treverket akkurat der. Jeg er derfor veldig motstander av å bruke alle produkter med kalk
Er det dumt, idioti eller galskap å forsøke å fjerne alt gammelt kalkmørtel som finnes igjen? Jeg ville nok sovet litt bedre om natten, men det innebærer en del jobb og det vil sannsynligvis bli vanskelig å få bort alt.
I flere tråder foreslår man kalkmørtel eller leire for tetting. Noen ganger sier man bare murbruk og andre ganger foreslår man en kombinasjon med dymling. Leire foreslår man noen ganger også uten svillepapp.
Er det ikke slik at svillepapp aldri er negativt?
Hvis man nå legger en svillepapp, spiller det da noen som helst rolle om man tetter med leire, kalkmørtel, murbruk eller cementmørtel? Da har man jo et kapillærbrytende lag, så hva som finnes under er vel irrelevant?
Mitt problem er at det noen ganger er vanskelig å få inn en svillepapp mellom tetting (den jeg nå velger) fordi det er veldig trangt. Noen som har en god idé om hvordan man gjør her? Finnes det noen kapillærbrytende dymling man kunne bruke?
Som et supplement til tetningen hadde jeg tenkt å forsøke å frese inn en plate i svillestokken som stikker utenfor grunnsteinen et stykke ovenfor, slik at vann ikke kan legge seg på grunnsteinene og renne inn mot svillestokken. Alternativet jeg har sett andre gjøre er å hugge av grunnsteinene slik at de alltid heller ut fra svillestokken. På noen steder er dette imidlertid praktisk umulig.
Bør man forsøke å ha det så åpent som mulig rundt svillestokken, altså ikke tette jevnt med utsiden/innsiden av svillestokken? Uten bare sørge for at det er tett rett under? Alt for å gjøre det så luftig som mulig rundt svillestokken.
Noen som har erfaring med lindymling mellom svillestokk og grunnsteiner/cementmørtel? Bør den i så fall ligge mellom svillepapp og svillestokk eller grunnstein/cementmørtel? Blir den virkelig tilstrekkelig lufttett for avfukteren?
Kunne ekspandermørtel være et alternativ for å få det tettere?
Fugeskum er ikke et alternativ for meg, jeg unngår det så langt det bare går.
Ville satt stor pris på om noen med erfaring og/eller kunnskap om emnet kunne verifisere mine tanker eller enda bedre, avvise mine ideer og komme med bedre forslag
Hadde håpet på svar her.
Jeg grubler også på hvor tette mellom Eksell og granitfundament. Blir anbefalt å bruke leire innenfra og hydraulisk kalkmørtel utenfra.
Samme her. Det er et veldig godt spørsmål han stiller. Mange av de problemene med å få inn kapillærbrytende sjikt har jeg også. Flere personer jeg har snakket med sier at det ikke trengs mellom bunnsvill og grunn. Jeg tar deres råd med en stor klype salt. Ved min bunnsvill kondenserer store mengder med fukt, og det er i prinsippet bare der tømmeret har blitt råteskadet.
Jeg synes også mange veldig lettvint påpeker at det skal være ventilasjon under huset. Jeg spør meg om disse personene har krøpet inn under en torpargrunn om sommeren og sett hvor vått det er på granitten.
Hos meg sprekker sementbaserte reparasjoner fra granitten. Kalkmørtel og leireklining er mykere og kan følge med små bevegelser bedre, og kan repareres (leireklining veldig enkelt). I min steingrunn er 100 år gammel leireklining igjen på nordsiden. På sørsiden har man i senere år tettet med sement, og alt er sprukket. Jeg gjorde en test med leireklining i fjor høst og blandet det som det virket å være sammensatt der det er intakt. Veldig fet leire og ekstremt mye spon. Nå har all leire regnet bort (sørsiden) og leirekliningen ser ut som en sponplate. Vurderer å smøre på litt ren leire ytterst.
Samme her. Det er et veldig bra spørsmål han stiller. Mange av de problemene med å få inn kapillærbrytende sjikt har jeg også. Flere personer jeg har snakket med sier at det ikke trengs mellom syll og grunn. Jeg tar deres råd med en stor klype salt. Ved min syll kondenserer mengder med fukt, og det er i prinsippet bare der tømmeret har blitt råteskadet.
Jeg synes også mange veldig lettvint påpeker at det skal være ventilasjon under huset. Lurer på om disse personene har krøpet inn under en torpargrunn om sommeren og sett hvor vått det er på granitten.
Hos meg sprekker sementbaserte reparasjoner løs fra granitten. Kalkmørtel og leirpussing er mykere og kan følge med små bevegelser bedre, og kan repareres (leirpussing veldig enkelt). I min steingrunn er 100 år gammelt leirpuss igjen på nordsiden. Sørsiden har man de senere årene tettet med sement, og alt er sprukket. Jeg gjorde en test med leirpuss i fjor høst og blandet det som det så ut til å være sammensatt der det er intakt. Veldig fet leire og ekstremt mye sagflis. Nå har all leire regnet bort (sørsiden), og leirpussen ser ut som en sponplate. Overveier å smøre på litt ren leire ytterst.
Hei
Jeg har tettet så godt det går med sementmørtel A, lover å komme tilbake senere om det sprekker eller ikke (det avhenger jo sikkert av hvor godt grunnsteiner og tømmeret i huset har satt seg gjennom årene også, et nyere hus er kanskje mer følsomt?). Siden jeg aldri fikk noen virkelig god anbefaling bortsett fra leire, tror jeg faktisk ut fra alt jeg har lest og hørt at det ville vært det beste. Angrer nesten på at jeg ikke prøvde det, men har ingen erfaring og bor ikke der jeg tror det er lett å finne uten å måtte kjøpe leiren. Jeg har også jukset litt med litt fugeskum, men ikke mot tømmeret, men under syllpappen. Jeg har også prøvd å putte i linisolering for å se hva som fungerer og holder.
Når det gjelder ventilasjon eller ikke, mener jeg grunnregelen er at det enten skal være godt ventilerte eller ikke i det hele tatt. Har man ingen ventilasjon, må man enten ha tørre forhold eller ha avfukter. Hvis avfukter, skal det være så tett som mulig, ellers blir det sløsing med energi (avfukteren prøver å avfukte uteluften). Men så er det ingenting som er riktig eller feil, alt avhenger av alle parametere. Jeg har et uthus med veldig lite ventilasjon, fuktig mark, og der råtner gulvene helt. Jeg har et hus med litt ventilasjon, men som står tørt, og der er det ingen problemer i det hele tatt (så vidt jeg vet). Så kan sikkert gulvkonstruksjonen påvirke. Diffusjonstette gulv eller har noen lagt plastmatte over skiten?
Mitt problem är at det iblant er vanskelig å få inn en syllpapp mellom tetning (den jeg nå velger) da det er veldig trangt. Noen som har en god idé hvordan man gjør her? Finnes det noen kapillærbrytende drevning man kunne bruke?
Jeg liker at du er så utførlig i dine spørsmål!
Har du vurdert å rett og slett løfte stokkene med en jekketralle? Da kan du forhåpentligvis både glatte ut hulrommene øverst og så enkelt legge på syllpappen.
Hei
Jeg har tettet så godt det går med sementbruk A, lover å komme tilbake senere om det sprekker eller ikke
Hmm, jeg står i ferd med å rette nøyaktig samme type grunnmur som du har. Så, det ville vært interessant å få vite om sementbruk A har klart vinteren bra?
Hmm, jeg står i ferd med å rette akkurat samme slags grunnmur som du har. Så, det ville vært interessant å få vite om sementmørtel A har klart vinteren bra?
Det holder ikke i lengden. Viktig at sementmørtel ikke ligger mot tre.
Har du vurdert å rett og slett løfte stokkene med donkraft? Da kan du forhåpentligvis både jevne ut hulrommene øverst og så enkelt legge på plass syllpappen
Jo , hadde gjerne gjort det om det ikke var så komplisert å løfte 3 av hjørnene. Har løftet det ene hjørnet som var relativt enkelt, byttet en mindre bra syllstock og jevnet ut og lagt syllpapp under den som du beskriver, og har også under eksisterende stock på andre siden av hjørnet lagt syllpapp så langt jeg kom til. Jeg hadde dog vanskelig for å løfte såpass mye at jeg kunne dreve under og legge på den nye syllstocken, og en gammel naturgrunn er jo ikke helt rett selv om man jevner den ut, så har blitt tvunget å drive den i etterkant likevel, men helt klart det beste resultatet.
Jeg lurer på om man kan sage med stikksag eller bajonettsag mellom svillen og steinen for å skape den spalten som trengs for å få inn syllpapp... Lurer på hvor mange sekunders saging det tar før bladet er utslitt.
Jeg vet at det finnes andre tråder om emnet, men finner ikke svar på mine spørsmål der og vil ta det som står i flere av dem videre til en sammenhengende diskusjon.
Jeg renoverer et tømmerhus fra begynnelsen av 1900-tallet som har vært angrepet av hussopp. Alt inni huset er revet ut, og jeg jobber med å bygge opp en ny krypkjeller fra bunnen av. Jeg har valgt en løsning med inspiserbar krypkjeller med sorpsjonsavfukter på grunn av hussoppen. Derfor trenger jeg en tett grunn, fordi sorpsjonsavfukteren ellers vil bruke unødvendig med energi når luft utenfra kommer inn.
Størstedelen av grunnen består av store natursteiner hele veien rundt, med kun glipper mellom steinene og noen ganger mellom stein og syllstokk. Grunnen har blitt tettet flere ganger før. Den eldste tettingen som delvis ligger an direkte mot syllstokken er hva jeg tror er kalkmørtel og noen ganger finnes en gammel syllpapp imellom. Tettingen har blitt gjort både på inn- og utsiden av syllstokken.
[bilde]
[bilde]
(på bildene har jeg revet bort det ytterste som faller fra hverandre totalt, men under syllstokken ligger et lag igjen)
Den andre tettingen er gjort med betong/cementmørtel og er enten en reparasjon eller et forsøk på å få fall ut fra syllstokken da noen grunnsteiner stikker ut utenfor tømmerveggen. Begge disse reparasjonene er nå ofte undermålige og faller enten bort eller har glidd ut fra syllstokken (skaper i seg selv lommer for fukt).
[bilde]
Syllstokkene er uansett ganske fine, noen steder er litt råtne underst, men mest overfladisk (hadde en dialog med en tømmermann tidligere som ikke syntes det var verdt å bytte syllstokkene, se til at de er tørre så er det ikke noe problem.
Hullene mellom grunnsteinene kommer jeg til å tette med weber cementmørtel A med vanntettingsmiddel som tilsetning. Men mitt spørsmål er hvordan man skal gjøre helt øverst, tettingen mellom syll og naturstein eller syll og cementmørtel?
Jeg vet at meningene varierer med hensyn til hussopp og kalk, men jeg har jo sett med egne øyne i dette huset hvordan soppen har krøpet etter og inni kalkmørtelen, både i murstocken og under syllstokken. Det ser nesten ut som om den har spist opp kalkmørtelen. Heldigvis hadde man på de delene av huset lagt en syllpapp mellom kalkmørtel og syllstokk, så soppen hadde ikke gått opp i treet akkurat der. Jeg er derfor veldig motstander av å bruke noen produkter med kalk
Er det dumt, idioti eller galskap å prøve å fjerne alt gammelt kalkmørtel som er igjen? Jeg ville nok sove litt roligere om nettene, men det innebærer ganske mye jobb, og det vil sannsynligvis bli vanskelig å få bort alt.
I flere tråder foreslår man kalkmørtel eller leire for tetting. Noen ganger sier man bare mørtel, og noen ganger foreslår man en kombinasjon med drev. Leire foreslår man noen ganger også uten syllpapp.
Er det ikke slik at en syllpapp aldri er negativt?
Hvis man nå legger en syllpapp, spiller det da noen som helst rolle om man tetter med leire, kalkmørtel, mørtel eller cementmørtel? Da har man jo et kapillærbrytende lag, så hva som finnes under er vel irrelevant?
Mitt problem er at det noen ganger er vanskelig å få inn en syllpapp mellom tettingen (den jeg nå velger) da det er veldig trangt. Noen som har et godt tips til hvordan man gjør her? Finnes det noen kapillærbrytende drev man kunne bruke?
Som tillegg til tettingen hadde jeg tenkt å prøve å frese inn en plate i syllstokken som stikker utenfor grunnsteinen et stykke over, slik at vann ikke kan legge seg på grunnsteinene og renne inn mot syllstokken. Alternativet som jeg har sett andre gjøre er å slå av grunnsteinene slik at de alltid heller ut fra syllstokken. På noen steder er imidlertid dette praktisk umulig.
Bør man prøve å ha det så åpent som mulig rundt syllstokken, altså ikke tette jevnt med utsiden/innsiden av syllstokken? Bare sørge for at det er tett midt under? Alt for å gjøre det så luftig som mulig rundt syllstokken.
Noen som har erfaringer med lindrevning mellom syllstokk og grunnsteiner/cementmørtel? Bør den i så fall ligge mellom syllpapp og syllstokk eller grunnstein/cementmørtel? Blir den virkelig tilstrekkelig lufttett for avfukteren?
Ville ekspanderende mørtel vært et alternativ for å få det tettere?
Fugeskum er ikke et alternativ for meg da jeg unngår det så langt det bare går.
Jeg ville være enormt takknemlig om noen med erfaring og/eller kunnskap om emnet kunne bekrefte mine tanker eller enda bedre avkrefte mine ideer og komme med bedre forslag
Veldig interessante og godt formulerte spørsmål! Jeg står i samme situasjon og skal installere en sorpsjonsavfukter i en altfor fuktig krypkjeller. Hvordan står det til med resultatet med sement sånn sett noen år etterpå? Jeg planlegger å tette noen sprekker innvendig, men tenkte initialt å finne en løsning som er "reversibel" i tilfelle tiltakene går i dass og man vil gå motsatt vei og ventilere mer i stedet... Jeg vurderer cellplastskiver som man skjærer til og fester med fugeskum for de større glipe som man senere kan fjerne om det kreves. De mindre glipene kanskje bare fugeskum? Jeg har naturstein i hele min mur, og det er vel kapillæreffekten man vil unngå fra bakken til syll, men sporadiske steder med fugeskum kan vel verken skade syll eller stein?
Jeg har gjort tetting med leirpuss. En stund strevde jeg med tjæreteppe, forsøkte å få det inn for å skape et separerende lag. Men det er i prinsippet umulig uten å løfte huset.
Det jeg i stedet gjorde var å sette inn en offerplanke, drypplist eller hva det heter. Deretter leirpusset jeg både bak den, mellom svillen og granitten. Så har jeg tettet så mye som mulig mellom steinene med leirpuss. Teorien er at betong er for hardt og kan bidra til at grunnmuren presses fra hverandre ved telehiv i bakken (dårlig drenerte materialer rundt grunnsteinene). Leirpuss er mykere og kan flexe litt. Man kan lage ulike leireblandinger for forskjellige områder. Mye armering i leiren gjør at den blir mykere, mer leire gjør den tålig mot vann. Leirpuss koster ingenting (oftest) og hvis den regner bort etter 10 år er det vel bare å smøre på nytt?
På mitt hus nordside er det gjort nøyaktig så med leirpuss, og det er satt dit antagelig 1902. Så det var hva jeg tok utgangspunkt i.
Vil man skape kapillærbrytende lag kan man faktisk leirpuss oppå fugeskum. Det går utmerket. Fugeskum tåler virkelig ikke UV-lys så leiren beskytter fugeskummet. Jeg har på noen steder tettet mellom store steinblokker i midten med fugeskum, så leirpusset utvendig. Det fungerer utmerket og det blir ikke masse problemer slik det sies fra enkelte bygningsbevarere. Fugeskum skal brukes med fornuft og måte. Ofte fungerer husmose og bjørnemose bedre.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Wilmer_T skrev: