Hobbysnekker her, som holder på å bygge en verkstedsdel i vår gamle låve.
Gulvet er støpt, skyve-port er satt opp, og nå tenkte jeg begynne å bygge et innertak. Akkurat nå er det helt åpent helt opp i mønet.
Men funderer for fullt på hvordan jeg best skal konstruere taket.
Nedenfor følger en skisse på hvordan det er konstruert nå. Det er rundt 250cm mellom hver sperre, og det er bygget med kvadratisk virke på 5-6 tommer.
Snølast sone 2.0 der jeg bor, og på taket ligger det metallplater om det er interessant.
Også et par bilder hvordan det ser ut i dag:
Jeg tenker å lage takhøyde på 460cm, så det er litt over en meter under de eksisterende "underlagrene".
Det nye taket blir fra gavlen, og frem til stigen som vises på første bilde. Rett under 10m langt.
Mye vekt som skal opp i ikke så mye virke, så trenger klart å forsterkes opp en del.
Så stjeler avstiverne som går ned på veggen ganske mye veggplass (kan jo ikke sette hyller, maskiner osv akkurat der), hadde vært fint om man kunne bli kvitt dem. De bærer garantert veldig mye, men er likevel bare to på hver side som trenger å fjernes da en allerede mangler....
Jeg tenker smått på noe denne veien.
Altså fjerne de eksisterende avstiverne, og lage nye som starter oppe på veggen og går en liten lengre bit inn på innertaket.
Bør sikkert forsterkes med noen avstivere opp i takstolene også. Men tror dere det ville fungert?
Og tips på hvordan disse forsterkningene kan se ut?
Blir jo også dobbelt så tett lagt som nå (rommene er som sagt ca. 250cm, så tenker legge cc125 eller så, en ny midt imellom helt enkelt.
Tenker meg legge med 45x190 C24.
Underlageren blir jo ca 750cm lang, så må bli en skjøt på midten. Tenker at det burde bli bra å ta to på 460 og skru sammen overlappet på midten (blir jo ikke helt rett når man gjør det, men ingenting er rett i dette bygget uansett).
Deretter lektepanel cc30 fulgt av tre lag platemateriale (1x OSB + 2x gips), bør oppfylle EI60 for å tilfredsstille forsikringsselskapet.
Tegnet litt bedre og brukte simuleringsdelen i Fusion 360 (aldri brukt før).
Tall er uinteressant da hele simuleringen gjøres med stål som materiale, tre er ikke et mulig valg. Men relativt sett kan det jo sammenlignes.
Slik ser det ut med belastning på taket med den eksisterende konstruksjonen:
Og min tiltenkte nye konstruksjon, der jeg har lagt til et par ekstra forsterkninger oppover, og så hengt en ganske bra vekt nedover (innervektens tak) samt samme vekt på taket. Det burde vel knapt nok bli noen problemer med dette...
Simuleringene her tar ikke hensyn til at skrueforbindelsene kanskje ikke har helt den samme styrken som materialet ellers, men har vanskelig for å tro at det skulle være noe større problem når det ser så *veldig* mye bedre ut..
Det er et interessant prosjekt du har tenkt deg. Det må være mulig å sette inn andre verdier på elastisitetsmodul og treghetsmoment i simuleringsprogrammet sånn at resultatet i stedet etterligner tre. 6x6 tommers virke er stabile ting med samme stivhet i både horisontal og vertikal retning. Som bjelke tilsvarer en 6x6 tomme stokk en 2x9 tomme regel. Derimot er jeg skeptisk til din løsning både av praktiske og teoretiske grunner. Jeg tror mer på en helt frittstående konstruksjon i limtre. Det går garantert mye raskere å bygge den.
Går å lage egne materialer, men krever herrejösses-mange parametere. Finnes faktisk furu å velge, men det fungerer ikke å simulere med av en eller annen underlig grunn. Kan prøve å krangle videre litt med det men, uansett vanskelig å få pålitelige tall gjennom simulering når man ikke vet nøyaktig hva man gjør. Lett å lure seg selv et sted så syntes mest det var interessant å se ren forskjell mot hvordan det har vært frem til nå.
Når du sier "helt frittstående konstruksjon i limtre", har du noen forslag på hvordan en slik kunne se ut?
Visst må bjelkene på 3650mm høyde ha gått fra vegg til vegg når det der ble bygget? De som det bare finnes korte stubber igjen av i dag. Som amatørkonstruktør er det moro å se at datorsimuleringer oppfører seg omtrent slik man selv tenker seg kreftene i en konstruksjon. Den som kappet disse bjelkene burde ha innsett hvor katastrofal innvirkning det får på konstruksjonen. Angående din nye konstruksjon så ville jeg ha hatt knutepunktene nærmere hverandre. Mindre bøyningsmoment.
Visst måste bjelkene på 3650mm høyde ha gått fra vegg til vegg når det der ble bygd?
De som bare finnes korte stumper igjen av i dag.
Som amatørsnekker er det gøy å se at datamaskinsimuleringer oppfører seg omtrent som man selv forestiller seg kreftene i en konstruksjon.
Den som kappet disse bjelkene burde ha innsett hvor katastrofal innvirkning det får på konstruksjonen.
Angående din nye konstruksjon så hadde jeg ønsket å ha knutepunktene nærmere hverandre. Mindre bøyemoment.
Faktisk så har de nok aldri vært hele, men har nok alltid vært som de er. På et lite stykke av låven er de hele, delen som man kan ane på mine bilder. Så lengre bort i låven så er det lavt, men da har man satt nye lekter fra vegg til vegg lavere enn det (de der stumpene finnes også der, oppe på loftet).
Knutepunktene nærmere hverandre, hvor eksakt tenker du på da?
Jeg tror at de "avkappede bjelkene" alltid har vært avkappet. Diagonalens fremste funksjon har vært å stabilisere de høye veggene. En ikke helt uvanlig konstruksjon.
En limtrekonstruksjon bestående av søyler og bjelker som plasseres i feltene mellom den eksisterende takkonstruksjonen er ganske enkel å få til. På bjelkene legger du deretter en sekundær bærekonstruksjon av vanlig konstruksjonsvirke. Overslagsmessig kan du bruke 115x540 til bjelker og 115x115 til søyler. Som gulvbjelker på tvers bør det holde med 45x170 C 24. Du kan legge på den ønskede høyden, men når du kommer over vegglivets overkant havner søylene et stykke inn på gulvet.
Ok.
Ja nå ble det raskt tegnet for fri hånd, men jeg tenker meg noe sånt her:[bild]
Eller noe midt i mellom... det kanskje ikke fungerer rent praktisk.
Problemet jeg ser direkte med de der to er at på den venstre så mister man mye takhøyde. På den høyre får man desto større avstand på midten av den nedre liggende bjelken som skal holde opp himlingens vekt, større risiko for at den slakker på midten (om det faktisk er et problem skal jeg la være usagt, dog).
Jjustusandersson skrev:
Jeg tror at de "avkappede bjelkene" alltid har vært avkappede. Diagonalenes fremste funksjon har vært å stabilisere de høye veggene. En ikke helt uvanlig konstruksjon.
En limtrekonstruksjon bestående av søyler og bjelker som plasseres i feltene mellom den eksisterende takkonstruksjonen er ganske enkel å oppnå. På bjelkene legger du deretter et sekundærbærverk av vanlig konstruksjonsvirke. Anslagsvis kan du bruke 115x540 til bjelker og 115x115 til søyler. Som bjelker på tvers bør det holde med 45x170 C 24. Du kan legge på den ønskede høyden, men når du kommer over vegglivets overkant havner søylene et stykke inne på gulvet.
Du tenker i så fall i prinsippet at det skulle holde med en søyle i hvert hjørne eller? For noen på midten blir jo ikke noe moro da de kommer midt i gulvet.
Samt tror du at 45x170 klarer å holde takets vekt uten noe støtte på midten? Snakker jo allikevel om en spennvidde på ca 7,5 meter.
Så føles det som at man skulle trenge noe for å erstatte diagonalenes funksjon hvis man skal fjerne dem, det får man ikke per automatik i den konstruksjonen om jeg forstår deg riktig.
Roet meg med litt mer simuleringer.
Ingen tvil om at diagonalene gjør nytte for veggenes skyld, legger man på litt sidekraft (et skikkelig vindkast) så kommer de til sin rett.
Synes ikke så stor forskjell i hvor mye materialet faktisk beveger seg i simuleringene, men hva som er interessant er hvor kreftene er hen. Med diagonalene så er det veldig lite vridkraft der takstolen sitter i veggen, derimot uten dem er det der all kraft kommer.
Med mitt foreslåtte mellomting, med en mindre diagonalstang, så har man klart flyttet vekk en del av kraften derfra i alle fall.
Begynt å bygge nå, omtrent etter min tanke som jeg har vist her. Men endret de øvre diagonalene slik Bjober foreslo, så de kommer i linje med de nedre. Føltes veldig stivt i midten, så tror ikke det trengs noen direkte forsterkning der som jeg tenkte.
Føles som det blir både stabilt og at det hele er praktisk gjennomførbart.
Ikke kommet så langt på en dag, tatt sin lille stund å finne ut hvordan man skal gjøre alt. Men nå skal det nok begynne å rulle litt bedre.
Det hører kanskje ikke hit, men hva sier forsikringsselskapet om denne hjemmesnekrede konstruksjonen, hvis den skulle rase i neste storm?
For du vil vel ha bygningen/verkstedet forsikret?
Det hører kanskje ikke hit, men hva sier forsikringsselskapet om denne hjemmesnekrede konstruksjonen, hvis den skulle rase i neste storm?
For du vil vel ha bygningen/verkstedet forsikret?
Jeg er like mye amatør som deg, og som det ser ut til også trådstarteren.
Men hadde det vært min bygning hadde jeg ansatt en bygningsingeniør for å få konstruksjonen kontrollert.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
