Hei,
Vi bygger et attefallshus og skal ha en skyvedørsparti 34x21 i den ene fasaden. Jeg har brukt dimensjoneringsverktøyet fra Svenskt Trä og fått følgende resultat på avvekslingsbjelken:
Limtre 115x225 (GL30c), deformasjon 11 mm (L/324), utnyttelsesgrad 55%, reaksjon fra opplegg 13,133 kN
Huset er 4x7,5m, platetak 27 grader, snølastsone 2.
Min svigerfar er med og snekrer på huset og synes det høres helt sprøtt ut med en så stor limtresøyle. Han har virkelig jobbet som snekker i 35 år sier han og mener at en stående murerbjelke på 145 mm holder fint.
Selv om han kommer med mange gode forslag og hans hjelp er uvurderlig, føler jeg nå at han ligger litt for langt fra det jeg har lest meg til for at jeg skal stole fullt ut på ham. Jeg vil gjerne unngå en situasjon hvor jeg om noen år får problemer med skyvedørene fordi nedbøyningen har blitt for stor.
Er det noen vennlige sjeler som kan hjelpe meg med argumenter som biter på en 70 år gammel snekker med halve livet i bransjen? Kanskje det er noe rimelighet i det han sier, kan man gå ned i dimensjon? Kanskje skrulime 2 stk 45x220?
Vi bygger et attefallshus og skal ha en skyvedørsparti 34x21 i den ene fasaden. Jeg har brukt dimensjoneringsverktøyet fra Svenskt Trä og fått følgende resultat på avvekslingsbjelken:
Limtre 115x225 (GL30c), deformasjon 11 mm (L/324), utnyttelsesgrad 55%, reaksjon fra opplegg 13,133 kN
Huset er 4x7,5m, platetak 27 grader, snølastsone 2.
Min svigerfar er med og snekrer på huset og synes det høres helt sprøtt ut med en så stor limtresøyle. Han har virkelig jobbet som snekker i 35 år sier han og mener at en stående murerbjelke på 145 mm holder fint.
Selv om han kommer med mange gode forslag og hans hjelp er uvurderlig, føler jeg nå at han ligger litt for langt fra det jeg har lest meg til for at jeg skal stole fullt ut på ham. Jeg vil gjerne unngå en situasjon hvor jeg om noen år får problemer med skyvedørene fordi nedbøyningen har blitt for stor.
Er det noen vennlige sjeler som kan hjelpe meg med argumenter som biter på en 70 år gammel snekker med halve livet i bransjen? Kanskje det er noe rimelighet i det han sier, kan man gå ned i dimensjon? Kanskje skrulime 2 stk 45x220?
Beste svar
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Om man antar at det bare er ytterveggene som bærer taket (ingen hjertvegg altså) og litt overslagsmessig regnet så virker din beregning korrekt. Jeg synes nok at man akkurat i den situasjonen skulle ønske å redusere nedbøyningen ytterligere. Den enkleste måten er å øke bredden til 140x225 eller 165x225. Å øke bjelkehøyden gir mer effekt, men det er kanskje en begrensende faktor? Med en 45x145 regel på høykant og med 3,4 m spennvidde så er det ikke mye igjen av det skyvedørspartiet etter en vinter... To skruvlimte 45x220 er i riktig herred, men gir også de uakseptabel nedbøyning. Hils svigerfar at når man begynner å komme opp i spennvidde må man regne, det duger ikke med følelser. Derimot er alder og erfaring alltid et pluss!
Det er forskjell på å holde og å holde. Beregning i henhold til byggestandard (ikke valgfritt forresten, men obligatorisk) tar hensyn til 50-års snølast, en bjelke med en kvalitet i den nedre percentilen samt en sikkerhetsfaktor på det. Ca 50% på egentyngden og litt mindre på snølasten. Sluttresultatet skal resultere i en bjelke med en bruddsannsynlighet som er lavere enn størrelsesordenen én på en million i løpet av husets levetid. Deformasjonene derimot beregnes ikke med disse marginene, der reduserer man heller lastene.
Det gir ikke samme resultat som når man dimensjonerer på følelsen og det holder her og nå. Jeg må også si at jeg har sett eksempler på ganske mange underdimensjonerte tak og gulv som er dimensjonert av snekkere, med både deformasjoner og svikt. Men mange reflekterer ikke over at det er underdimensjonering det handler om.
Det kan være vanskelig å kanskje få følelsesmessig bekreftelse på denne sikkerhetstankegangen i dette eksempelet, men de samme formlene gjelder for en bjelke med 40 m spennvidde over en idrettshall. Da skal det helst ikke kile litt i magen.
Det gir ikke samme resultat som når man dimensjonerer på følelsen og det holder her og nå. Jeg må også si at jeg har sett eksempler på ganske mange underdimensjonerte tak og gulv som er dimensjonert av snekkere, med både deformasjoner og svikt. Men mange reflekterer ikke over at det er underdimensjonering det handler om.
Det kan være vanskelig å kanskje få følelsesmessig bekreftelse på denne sikkerhetstankegangen i dette eksempelet, men de samme formlene gjelder for en bjelke med 40 m spennvidde over en idrettshall. Da skal det helst ikke kile litt i magen.
Takk for raskt svar! Helt riktig ingen hjertvegg, bare en lang mønebjelke 115x450 og åser (dimensjonen på den bjelken trengte jeg dog ikke argumentere med ham omJ justusandersson skrev:
).Da blir det i det minste en 115x225. For øvrig så kunne jeg kanskje få inn 270 på høyden. Ville det bety at jeg kan gå ned i bredde til 90x270 kanskje? Det ville nemlig gi meg litt ekstra isolasjon på en vegg som ellers ikke er mer enn 120+45.
Medlem
· Västerbottens län
· 18 024 innlegg
Minsker du bredden så kommer du nærmere at bjelken vil velte over. Jeg kan ikke si hvor stor risikoen er, men det vet andre. Det går jo å sperre med takbjelkene, men det er jo litt bry.
Protte
Protte
Takk for alle svar.
Det ble en 90x270. Fortalte ikke til svigerfar, men kjøpte den og spikret sammen veggen. Svigerfar ristet litt på hodet, men sa at det så bra ut.
Spikret den i hammerbåndet som ligger rett oppå og festet med 90x90-vinkler i stenderne (2 stk skruvlimte 45x120), tenker det burde beskytte mot tipping.
Det ble en 90x270. Fortalte ikke til svigerfar, men kjøpte den og spikret sammen veggen. Svigerfar ristet litt på hodet, men sa at det så bra ut.
Spikret den i hammerbåndet som ligger rett oppå og festet med 90x90-vinkler i stenderne (2 stk skruvlimte 45x120), tenker det burde beskytte mot tipping.
Mønebjelken får jo samme funksjon.O olssono skrev: