SP har gjort en studie om hvordan muggsoppveksten blir på syll som har blitt våt. Jeg innser at jeg selv må revurdere noen meninger jeg har, alt tørker ikke så bra som jeg trodde. :O
http://www-v2.sp.se/publ/user/default.aspx?RapportId=12532#12532
Laboratoriestudie av syller og lekter som er utsatt for regn
SP Rapport 2011:18
Forfatter Olsson, Lars
Sammendrag
Vår erfaring fra byggeplassbesøk er at tresyller blir utsatt for regnvann hvis det regner under monteringstiden. Dog har det vært delte meninger i byggebransjen om det er et problem med hensyn til risikoen for muggvekst. Studien ble utført for å undersøke om tresyller og trelekter tåler å kortvarig bli utsatt for vann før eller i forbindelse med innbygging og om det er risiko for at muggvekst oppstår.
http://www-v2.sp.se/publ/user/default.aspx?RapportId=12532#12532
Laboratoriestudie av syller og lekter som er utsatt for regn
SP Rapport 2011:18
Forfatter Olsson, Lars
Sammendrag
Vår erfaring fra byggeplassbesøk er at tresyller blir utsatt for regnvann hvis det regner under monteringstiden. Dog har det vært delte meninger i byggebransjen om det er et problem med hensyn til risikoen for muggvekst. Studien ble utført for å undersøke om tresyller og trelekter tåler å kortvarig bli utsatt for vann før eller i forbindelse med innbygging og om det er risiko for at muggvekst oppstår.
Interessant studie.
"I mange prøvesteder med rik påvekst så var ikke påveksten synlig for det blotte øye. Dette bekrefter at det kreves en mikrobiell analyse for å sikkert kunne avgjøre om treverket er angrepet av muggpåvekst.
I flere prøvesteder fantes sparsom påvekst før vannbelastning og klimatsimulering. Treverket har sannsynligvis fått påveksten før det ble levert til SP."
Om man ikke kan se påveksten med det blotte øye og treet kan være dårlig allerede ved levering, selv om det ser utmerket ut, er det jo ganske besværlig. Hvor ofte gjøres mikrobiell analyse på alt treverk man får levert?
Men, hvor "farlig" er treverk med mikrobiell påvekst som ikke har blitt synlig? Hvor stort er problemet?
"I mange prøvesteder med rik påvekst så var ikke påveksten synlig for det blotte øye. Dette bekrefter at det kreves en mikrobiell analyse for å sikkert kunne avgjøre om treverket er angrepet av muggpåvekst.
I flere prøvesteder fantes sparsom påvekst før vannbelastning og klimatsimulering. Treverket har sannsynligvis fått påveksten før det ble levert til SP."
Om man ikke kan se påveksten med det blotte øye og treet kan være dårlig allerede ved levering, selv om det ser utmerket ut, er det jo ganske besværlig. Hvor ofte gjøres mikrobiell analyse på alt treverk man får levert?
Men, hvor "farlig" er treverk med mikrobiell påvekst som ikke har blitt synlig? Hvor stort er problemet?
Er det noen fare å bygge inn en syll som har synlig muggpåvekst om den har fått tørke?
Muggtillveksten må vel avta etter at syllen har tørket?
Men at det kan ta mange måneder for syllen å tørke, og at de fleste ikke har tid til å vente så lenge, er selvsagt et problem.
Kan man behandle syllen med for eksempel treolje før montering?
Muggtillveksten må vel avta etter at syllen har tørket?
Men at det kan ta mange måneder for syllen å tørke, og at de fleste ikke har tid til å vente så lenge, er selvsagt et problem.
Kan man behandle syllen med for eksempel treolje før montering?
Snart får du:
1) ikke bygge hus selv uten sertifisering
2) kun bygge med gipstræ som er belagt med glassfiber på begge sider
Noen som kjenner igjen argumentasjonen fra våtromshysteriet for et par år siden (også kjent som byggebransjens svar på baconfeber)?
Alvorlig, hvor mange hus har ikke blitt plassbygd der treverket har blitt regnvannet under byggetiden? Selv om man er forsiktig er det nesten umulig å unngå vannpåvirkning under byggetiden ved plassbygging.
Jeg vil ikke virke sutrete og jeg er ikke imot fremskritt, men dette med husbygging føles for meg som et fullstendig utforsket område. Vi har de byggematerialer og byggteknikker vi trenger. De tilfellene av syke hus man har lest om i avisene skyldes jo som oftest ren idioti (enstegsforseglede fasader, rullet tettskiktet for tynt, bakfall, har ikke dekket byggemateriale med presenninger), ikke litt vann som har regnet.
/Anders
/Anders
1) ikke bygge hus selv uten sertifisering
2) kun bygge med gipstræ som er belagt med glassfiber på begge sider
Noen som kjenner igjen argumentasjonen fra våtromshysteriet for et par år siden (også kjent som byggebransjens svar på baconfeber)?
Alvorlig, hvor mange hus har ikke blitt plassbygd der treverket har blitt regnvannet under byggetiden? Selv om man er forsiktig er det nesten umulig å unngå vannpåvirkning under byggetiden ved plassbygging.
Jeg vil ikke virke sutrete og jeg er ikke imot fremskritt, men dette med husbygging føles for meg som et fullstendig utforsket område. Vi har de byggematerialer og byggteknikker vi trenger. De tilfellene av syke hus man har lest om i avisene skyldes jo som oftest ren idioti (enstegsforseglede fasader, rullet tettskiktet for tynt, bakfall, har ikke dekket byggemateriale med presenninger), ikke litt vann som har regnet.
/Anders
/Anders
stemmer jo med det jeg har hørt at tre tåler å bli vått bare det har rimelig sjanse til å tørke raskt etterpå. Man vet av erfaring at det tar tid å bygge i stein nettopp på grunn av tørketider før man får tapetisere, legge gulv. Fuktigheten forsvinner lett når man har varmet og luftet huset i en lengre periode.
Det ser dog ut til at det er større risiko å bygge inn fuktig tre enn jeg trodde. Man ser jo ingenting etter man har bygget inn og uttørkingsprosessen er vanskeligere etterpå.
Mugg, synlig eller usynlig? Hovedsaken er jo at det ikke lukter mugg i huset og virket holder seg friskt.
Lider med alle som har bygget i sommer da det ikke var langt mellom regnskurer og en bestemt innflyttingsdato skulle jo holdes
gaia
Det ser dog ut til at det er større risiko å bygge inn fuktig tre enn jeg trodde. Man ser jo ingenting etter man har bygget inn og uttørkingsprosessen er vanskeligere etterpå.
Mugg, synlig eller usynlig? Hovedsaken er jo at det ikke lukter mugg i huset og virket holder seg friskt.
Lider med alle som har bygget i sommer da det ikke var langt mellom regnskurer og en bestemt innflyttingsdato skulle jo holdes
gaia
Kjennes som om man finner noe som har eksistert i alle tider uten å skape problemer. Mange forskningsrapporter viser seg senere å inneholde mangler, feilaktige antagelser og ikke riktig utført.
Ta bare disse fargetestene som Folksam utfører, og der jeg nå etter 6 år på de eldste delene ikke har noe synlig med den fargen jeg bruker, til tross for at Folksam knapt kan anbefale fargen.
Nå tror jeg - i mange av disse testene/forskningene så går man ikke ut fra vanlig forekommende miljøer, men kunstige former på grunn av tiden.
Leste en rapport fra skogsforskning nylig der man i løpet av 60-70-tallet avsatte ca 150 områder der man håndterte kvisting/tømming på ulike måter for å se hvordan veksten påvirkes. I dag nesten 40 år senere har man resultatet.
Grovheten på de største trærne og tømmermengden ikke påvirkes av kvisting eller tømming. Derimot ser skogen mørkere og mer upleid ut når man ikke gjør det, og man begrenser den sosiale bruken, skiller også i det biologiske mangfoldet, men betyr ikke at den er dårligere eller bedre, bare at den skiller seg.
Så hvordan det fungerer i virkeligheten og under normale tidsrom viser seg her å skille seg fra simulerte tester/forskning under forsøk på å skape "ekte" miljøer.
Vi trenger å våge å bruke vår sunne fornuft noen ganger og ikke bare lene oss på forskningsrapporter som senere viser seg å ha mangler eller til og med være feilaktige.
Ta bare disse fargetestene som Folksam utfører, og der jeg nå etter 6 år på de eldste delene ikke har noe synlig med den fargen jeg bruker, til tross for at Folksam knapt kan anbefale fargen.
Nå tror jeg - i mange av disse testene/forskningene så går man ikke ut fra vanlig forekommende miljøer, men kunstige former på grunn av tiden.
Leste en rapport fra skogsforskning nylig der man i løpet av 60-70-tallet avsatte ca 150 områder der man håndterte kvisting/tømming på ulike måter for å se hvordan veksten påvirkes. I dag nesten 40 år senere har man resultatet.
Grovheten på de største trærne og tømmermengden ikke påvirkes av kvisting eller tømming. Derimot ser skogen mørkere og mer upleid ut når man ikke gjør det, og man begrenser den sosiale bruken, skiller også i det biologiske mangfoldet, men betyr ikke at den er dårligere eller bedre, bare at den skiller seg.
Så hvordan det fungerer i virkeligheten og under normale tidsrom viser seg her å skille seg fra simulerte tester/forskning under forsøk på å skape "ekte" miljøer.
Vi trenger å våge å bruke vår sunne fornuft noen ganger og ikke bare lene oss på forskningsrapporter som senere viser seg å ha mangler eller til og med være feilaktige.
Anders og Anders. Dere har helt rett i at man skal se på denne rapporten med skepsis. Nei forresten ikke skepsis, men i riktig belysning i alle fall.
Men det viktige er å innse det mantra som byggere har mumlet i alle tider. "Det gjør ingenting, det der tørker opp så fort vi har fått taket tett" må tas med mye større skepsis enn før.
Jeg klipper inn noen setninger av hva Rune Johansson fra Byggutbildarna skriver i sine siste "snabba notiser" "Gem som ruster, papir som ruller seg av fukt. Hodepine, klissete øyne. Slik ser det ut for politimennene i politihuset i Eksjö som nå mistenker mugg i den 1,5 år gamle bygningen. Luften lukter muggen. Første etasje er iskald. Dype dammer har dannet seg i garasjen og det finnes ingen frisk luft, mener politiet i Eksjö politihus. (Syke husenes tid er ikke forbi)
Samtidig er det fortsatt uklart hva som har gjort elever og lærere syke på en videregående skole utenfor Göteborg som ble stengt av Arbeidstilsynet for litt over en uke siden. Nesten halvparten av elevene må imidlertid flytte til andre lokaler.
Samtidig i Tierp må derimot 130 elever undervises i en av skolens bygninger som er muggskadet. Et nytt hus skal bygges men i mellomtiden må man bli værende. Det er ikke farlig hevder ekspert dersom man ikke river i gulv og tak!
Samtidig rapporteres det til Arbeidstilsynet om et sykehus som er et sykt hus." sitat av Rune Johansson.
Slik ser det ut i Sverige i dag, 2011.
Så det Anders_Nilsson skriver "men dette med husbygging føles for meg som et ferdigutforsket område. Vi har de byggematerialene og byggeteknikkene vi trenger. De tilfellene av syke hus man har lest om i avisene skyldes jo oftest ren idioti (enstegstette fasader, rullet tettesjiktene for tynt, bakfall, ikke dekket byggematerialer med presenninger), ikke litt vann som har regnet." bør vel vurderes i den sammenhengen, at det fortsatt oppføres hus som fra første dag er syke og har problemer. Det er vel et problem som er alvorlig?
Men det viktige er å innse det mantra som byggere har mumlet i alle tider. "Det gjør ingenting, det der tørker opp så fort vi har fått taket tett" må tas med mye større skepsis enn før.
Jeg klipper inn noen setninger av hva Rune Johansson fra Byggutbildarna skriver i sine siste "snabba notiser" "Gem som ruster, papir som ruller seg av fukt. Hodepine, klissete øyne. Slik ser det ut for politimennene i politihuset i Eksjö som nå mistenker mugg i den 1,5 år gamle bygningen. Luften lukter muggen. Første etasje er iskald. Dype dammer har dannet seg i garasjen og det finnes ingen frisk luft, mener politiet i Eksjö politihus. (Syke husenes tid er ikke forbi)
Samtidig er det fortsatt uklart hva som har gjort elever og lærere syke på en videregående skole utenfor Göteborg som ble stengt av Arbeidstilsynet for litt over en uke siden. Nesten halvparten av elevene må imidlertid flytte til andre lokaler.
Samtidig i Tierp må derimot 130 elever undervises i en av skolens bygninger som er muggskadet. Et nytt hus skal bygges men i mellomtiden må man bli værende. Det er ikke farlig hevder ekspert dersom man ikke river i gulv og tak!
Samtidig rapporteres det til Arbeidstilsynet om et sykehus som er et sykt hus." sitat av Rune Johansson.
Slik ser det ut i Sverige i dag, 2011.
Så det Anders_Nilsson skriver "men dette med husbygging føles for meg som et ferdigutforsket område. Vi har de byggematerialene og byggeteknikkene vi trenger. De tilfellene av syke hus man har lest om i avisene skyldes jo oftest ren idioti (enstegstette fasader, rullet tettesjiktene for tynt, bakfall, ikke dekket byggematerialer med presenninger), ikke litt vann som har regnet." bør vel vurderes i den sammenhengen, at det fortsatt oppføres hus som fra første dag er syke og har problemer. Det er vel et problem som er alvorlig?
Enig med deg, men disse artiklene synes jeg mer viser at "forskningen" anbefaler ny byggteknikk og deretter altfor raskt implementeres som krav fra Boverket.
Forskning må vi ha og er bra, men den gir altfor få svar på hvordan det fungerer i praksis og ut fra en normal tidsperiode som et hus skal fungere.
Det jeg "tror" i mange tilfeller er at vi prøver å "tette igjen" alt for å mekanisk løse problemene og få et minimalt energiforbruk.
At nyprodusert og innplastet hus kan gi disse problemene, tror jeg faktisk på om det blir vått under montering. Også senere under bruk med en minimal til mindre lekkasje i både ytre og indre deler av huset kan gi muggproblemer når man stenger inne fukten som har blitt.
Her burde man i stedet satse på byggemetoder som tåler fukt bedre i grunnen og får ned produksjonskostnadene på disse, så man kan fjerne nødløsninger med innplastning som nå brukes som byggemetode.
Forskning må vi ha og er bra, men den gir altfor få svar på hvordan det fungerer i praksis og ut fra en normal tidsperiode som et hus skal fungere.
Det jeg "tror" i mange tilfeller er at vi prøver å "tette igjen" alt for å mekanisk løse problemene og få et minimalt energiforbruk.
At nyprodusert og innplastet hus kan gi disse problemene, tror jeg faktisk på om det blir vått under montering. Også senere under bruk med en minimal til mindre lekkasje i både ytre og indre deler av huset kan gi muggproblemer når man stenger inne fukten som har blitt.
Her burde man i stedet satse på byggemetoder som tåler fukt bedre i grunnen og får ned produksjonskostnadene på disse, så man kan fjerne nødløsninger med innplastning som nå brukes som byggemetode.
Her er jeg uenig med deg. Javisst, testen var utformet for å akselerere aldringen, men jeg tror at hvis maling A er bedre enn B, så tror jeg at A vil holde lenger enn B i et mer skånsomt miljø.AndersS skrev:
Her har du et poeng, det kan være som med romelektronikk. Romelektronikk går i stykker av kosmisk stråling og bruker mer strøm. Det går ikke an å akselerere ved å øke stråledosen for da vil elektronikken gå i stykker på en annen måte.AndersS skrev:
Eller helt enkelt sånn at i et skånsommere miljø, si virkelig miljø, så får verken farge A eller B problemer før det er på tide å male på nytt.
Det jeg helt uvitenskapelig ville si er at vi f.eks. innfører nye byggemetoder som skal være "bedre", men som ikke er utprøvd med et helhetsperspektiv.
Selvfølgelig også med drivkraft/lobby fra byggebransjen som ikke sier nei til dyrere byggemetoder og materialer.
Det jeg helt uvitenskapelig ville si er at vi f.eks. innfører nye byggemetoder som skal være "bedre", men som ikke er utprøvd med et helhetsperspektiv.
Selvfølgelig også med drivkraft/lobby fra byggebransjen som ikke sier nei til dyrere byggemetoder og materialer.
er enig med deg. Man streber etter å holde fukten borte, men gjør ingenting for å lette evakueringen av den fukten som kommer inn på en eller annen måte. Gang på gang viser det seg at det ikke er den rette veien å gå. Man har et godt system med luftspalte for å holde ytterpanelet friskt. Men hvordan går det med resten av veggen?AndersS skrev:
Man plastrer for å holde den tykke isolasjonen tørr og holder så undertrykk i huset i tilfelle plasten ikke holder tett et sted ...alt for å beskytte isolasjonen og bjelkene mot mugg. Finnes det den minste pågående fuktbelasting i isolasjonen og utett plast et sted, så suger man inn muggen i boarealet. Er man heldig å det blir synlig, så gjør man noe med det .... men ellers kan man bo lenge i et muggete miljø uten å merke det. Man kan øke ventilasjonen som fordriver lukt, men muggsprorer blir man aldri av med hvis det aldri tørker opp. Føles som om plasten er den viktigste delen av huset i dag
. Kanskje på tide å bytte fra ull til et annet materiale med lukkede luftceller som ikke kan lagre fukt? Eller slutte med trebjelker i yttervegger?
Ja da er det vel bytte av trebjelker til noe annet som gjelder, vel. For med isolering med lukkede luftceller blir vel likevel treverk og gipsplater muggenangrepet.gaia skrev:håller med dej. Man strävar etter å holde fukten borte men gjør ingenting for å lette evakuering av den fukt som kommer inn på et eller annet vis. Gang på gang viser det seg at det er ikke den rette veien å gå. Man har et bra system med luftspalte for at ytterpanelet skal holde seg friskt. Men hvordan går det med resten av veggen? Man plastar for å holde den tjukke isoleringen tørt og så holder undertrykk i huset i tilfelle plasten ikke holder tett et sted ...alt for å beskytte isoleringen og stendere fra mugg. Finnes det minste pågående fuktbelastning i isoleringen og utett plast et sted så suger man inn muggen til boarealet. Har man flaks at det blir synlig så utbedrer man .... men ellers kan man bo lenge i en muggen miljø uten å merke det. Man kan øke ventilasjonen som fortynner lukten men muggsoppsporer blir man aldri av med hvis det aldri tørker. Føles som om plasten er den viktigste delen av huset i dag
Det er jo aldri mineralullen i veggen som mugner, men det andre materialet.
Da linken i første posten nå er ødelagt, oppdaterer jeg:
https://www.sp.se/sv/training/inter...t_byggande_-_SP_Energiteknik,_Lars_Olsson.pdf
Denne er også lesverdig:
https://www.sp.se/sv/index/research/woodbuild/publications/Documents/Olsson Bygg o Teknik 5-11.pdf
https://www.sp.se/sv/training/inter...t_byggande_-_SP_Energiteknik,_Lars_Olsson.pdf
Denne er også lesverdig:
https://www.sp.se/sv/index/research/woodbuild/publications/Documents/Olsson Bygg o Teknik 5-11.pdf