É
Vi ska ta bort en innervägg i vardagsrummet för att få det större. Enligt orginalritningar (och vad jag fått berättat) så fanns inte denna vägg från början. Då kan man ju tycka att det bara är att riva väggen, men kan den ha blivit bärande med tiden eftersom övervåning är inredd? Vet inte om den varit det alltid eller om det är ett senare påhitt.

Väggen är det röda strecket på ritning nedan. Den sitter ca 2m in från yttervägg (den vid altanen)

Övervåningen tror jag benämns 1/2 våning, eller inredd vind. Det är 1,9m i tak i mitten och sen kanske fort sluttande tak. Jag tänker att om nu takstolen var självbärande så var det kanske när vind/övervåning var oinredd? Kan belastning ha ökat nu när man kan möblera och vistas där uppe, och att innerväggen kanske därför behövs ändå? Eller är inredning obetydlig i sammanhanget?

Att det skulle svikta är inget vi bryr oss om då vi sällan vistas där uppe längre, och sen är det typ huntonit-skivor i taket så inga gipsskarvar eller liknande som spricker.

Takstolen har jag kommit fram ser ut enligt bild. Underarmen är 50x170mm. Spännvidd ca 7m? De sitter ungefär cc 96cm. Huset byggt på 60-talet. Plåttak.
Skulle helst slippa en limträbalk...

Tegning av takstol med trekantformet struktur, horisontale og diagonale støtter. Bakgrunn er grønn.

Plantegning av hus med en rød linje som viser en innvendig vegg i stuen, angitt som mulig å fjerne for å utvide rommet.

Plantegning over etasje med kattvind, mål og tekst "ÅPENT MELLOM ENTRÉPLAN OG...". Viser plassering og dimensjoner av rom.
 
BirgitS
Mellom kjøkkenet og spiseplassen er det en stiplet linje på tegningen. Sitter det en bjelke i taket der?

Edit: Presisering
 
Sist redigert:
É
BirgitS BirgitS skrev:
Mellom kjøkkenet og spiseplassen er det en stiplet linje på tegningen. Sitter det en bjelke i taket der?

Edit: For å være tydelig
Nja, vet ikke. Se vedlagt bilde på nedsenkningen. Veldig smal bjelke i så fall, men visst avstanden er ganske kort… men skulle den være festet i skorstein da? (De åpne bjelkene på bildet er store for syns skyld, at de skulle forsøke å se ut som tømmer tror jeg).

Sender med hele huset samt original som noen har kladdet på.

Trepanel og rødt teppe i takområde vises sammen med støttende bjelker i en åpen inngang i et hus.

Plantegning som viser et hus med stue, kjøkken, matplass, bad og soverom. Målinger på venstre og nedre side.

Planskisse av et hus med håndskrevne notater, viser rom som sovrum, vardagsrum, kök, og hall. Skisse i farger med tilføyde detaljer.
 
BirgitS
Med den typen av takstoler pleier det å være en bærende vegg under som går omtrent under mønet. Men huset er smalt og da trengs det ikke alltid. Stiplet linje kunne være for å markere hvor mye som er åpent opp.

Fackverkstakstoler, som er selvbærende, ser ut som W.

Har du noen tekniske tegninger, f.eks. seksjonstegning?

Jeg anbefaler at du ansetter en byggkonstruktør.
 
  • Liker
Dr Benz
  • Laddar…
É
BirgitS BirgitS skrev:
Med den typen av takstoler pleier det å være en bærende vegg under som går omtrent under takmønet. Men huset er smalt og da trengs det ikke alltid. Strek-linjen kunne være for å markere hvor mye som er åpent opp.

Fagverkstakstoler, som er selvbærende, ser ut som W.

Har du noen tekniske tegninger, f.eks. seksjonstegning?

Jeg anbefaler at du ansetter en byggekonstruktør.
Det er jeg som har laget den digitale tegningen i forbindelse med byggetillatelse når jeg bygget ut huset. Det er bare for å markere at det er åpent oppover.
Ingen tekniske tegninger. Bare denne seksjonstegningen men den sier ikke så mye.

Seksjonstegning av et hus med skråtak og høydeangivelsen 2,4 meter i midten, brukt i forbindelse med en byggsøknad. Ikke teknisk detaljert.
 
BirgitS
Der pleier det å være tegnet inn en vegg i inngangsplanet hvis en vegg er nødvendig for konstruksjonen.

På 60-tallet hadde man sjelden den typen av takstoler hvis det ikke var meningen at loftet skulle kunne innredes.
 
É
BirgitS BirgitS skrev:
Där brukar det vara utritat en vägg på entréplanet om en vägg är nödvändig för konstruktionen.

På 60-talet hade man sällan den typen av takstolar om det inte var meningen att vinden skulle kunna inredas.
Jag ska snart ta bort osb/gips på ena sidan av innerväggen. Kan det ge en ledtråd hur den är uppbyggd kanske…

Träguidens lathund säger att en ramverkstakstol på 7m så ska man ha 45x195mm underarm. Står inget om cc men man kanske kan anta 120cm? Jag har ju 50mm breda samt cc 96cm, så även om mina bara är 170mm kanske det funkar ändå eftersom de är tjockare och tätare?
 
É
Selv om de viser en innervegg i midten. I slike tilfeller er man jo veldig langt fra å oppfylle kravene, om de mener at man skal ha det.
Og der ser man at det er cc 120cm, men det spiller jo ingen rolle om man skal ha en bærende vegg midt i.

Diagram av ramverkstøtt: viser øvre og nedre rammer, håndbånd, stødbånd, og bærende innervegg i midten. Spennvidde er cc 120 cm.
 
É
Nå har jeg revet alt unntatt stenderne. Som man ser på gulvbildet har man bygd veggen oppå den gamle parketten, noe jeg synes bekrefter at veggen er laget i ettertid.

Så synes jeg ikke man ville ha gjort som nærbildet ved taket hvis det var en bærende vegg, men på den andre siden spiller det kanskje ingen rolle ved endene?

Hvis nå veggen er nødvendig fordi man har innredet loftet i ettertid (noe jeg ikke vet), vil det uten veggen kollapse av sin egen vekt, eller når man går der oppe, eller kommer det bare til å gynges mer enn hva man vanligvis ønsker i en bolig?

En støtte midt under mønet (som ser ut til å være det vanligste) har det uansett aldri vært.

Ribbekonstruksjon av en innvendig vegg med synlige trestendere. Elektriske ledninger henger mellom stendere. En blå støvsuger står ved siden av.

Rivning av vegg med synlige bjelker og kabler over gammel parkett; fjerner listverk ligger også på gulvet ved siden av et brekkjern.

Veggsøylen på nært hold viser detaljene der treverket møter taket og avsluttes mot parketten.
 
É
Jeg fikk tak i forrige eierne som bygde denne innerveggen. De sier at loftet var innredet allerede på den tiden. Så veggen skal ikke være bærende.

Noen som kan forklare hvordan dette henger sammen? Når man søker på lignende takstoler virker det alltid som man trenger en bærende vegg i midten. Så hvordan kan vi klare oss? Eller er det nettopp det at det bare svikter litt mer oppe?

Foruten at underarm er 50x170mm cc 96cm så er det på undersiden noen råspont og deretter takplater. Og på oversiden er det opp til 30mm råspont ser det ut som under klikkgulvet, men er ikke helt sikker.
 
É
Nå er veggen revet. Men eventuelle problemer kanskje merkes først til vinteren om det er sånn at støttebena trykker på underarmen da? Men de trykker jo langt ut rett nær ytterveggene så ser ikke at det skulle gjøre at det raser, ene siden har jo aldri hatt en støttende vegg under omtrent ved støttebenet.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.