Dimensjonere loftsbjelkelag

[Zoidberg]

Hei,
Jeg holder på å renovere et gammelt tømmerhus og skal snart lage et nytt loftsbjelkelag. Loftet vil være et kaldloft som ikke vil bli brukt til annet enn å komme til og inspisere. Jeg kommer ikke til å legge noe gulv på loftet, men bjelkelaget vil bli isolert og det blir takpanel på undersiden. Målet på loftsbjelkelaget blir 7x7,2 m.
Siden det blir så store spennvidder, er jeg usikker på hvordan jeg skal lage bjelkelaget.

Alternativ 1
Regle uten bjelkelagrinor med 45x220 C24 7 m fingerskarvet eller ta kortere i samme dimensjon som jeg skjøter med skruvlimt overlapping. Overlegen billigst, men jeg gjetter at det blir for mye nedbøy med den spennvidden selv om loftet ikke brukes.

Alternativ 2
To bjelkelagrinor i limtre og legger gulvbjelkene imellom. Det beste alternativet, men vet ikke hvilken dimensjon jeg trenger. De beregningsverktøyene som finnes på nettet tar utgangspunkt i en helt annen last og nedbøyningskrav. Dessuten er det få som lagerfører limtre 7+ m, og jeg trenger å få tak i det ganske omgående.

Alternativ 3
Skjøte to limtredrager til en bjelkelagrinor. Kjøpe f.eks. 66x315 6 m som jeg legger side ved side, så det blir 7 m, dvs. 5 m overlapping i midten og overlappe den siste meteren i hver ende i samme dimensjon. For å forsterke det ytterligere og ha noe å legge gulvbjelkene på, legger jeg en 45x195 liggende i bunnen og evt. på oversiden. Alt skruvlimmes.

Noen som har noen gode tips, så mottas de takknemlig!

 

[justusandersson]

Jeg synes det er realistisk å regne med en utbredt last på 1 kN/kvm inkl egenvekt. Alternativ 1 fungerer ikke. Det blir altfor stor nedbøyning. Jeg ville foreslå et annet alternativ. Bruk kun limtre som bjelker, men plasser dem på c/c 1200 mm. Fäll in spikreglar mellom limtrebjelkene for undertaket. Alternativ 3 går sikkert an å få til å fungere, men det er usikkert og klumpete.

Passende dimensjon på limtre i henhold til mitt forslag er 90x315.

 

[Zoidberg]

Takk for ditt svar!
Det er en god idé, men ville det være mulig å komme billigere unna? Lykkes jeg med å få tak i 5 stk 90x315 9 m lagerbjelker, så koster bare det ca 17k. Min tanke er at den bærende konstruksjonen ikke skal synes nedenfra. Er finerbjelke et fornuftig alternativ? Ville det f.eks fungere å sette to stykker 45x450 og legge 45x195 cc 600 imellom? Prisen for finerbjelkene er 5600.- for to 8 meters.
Finnes det noen gode formelsamlinger på nettet slik at man kan regne litt selv?

 

[justusandersson]

Finerbjelker og masonittbjelker er alle interessante alternativer, men ikke i kombinasjon med vanlig konstruksjonsvirke. En bærelinje av limtre langs mønens retning i midten i kombinasjon med vanlig konstruksjonsvirke som felles inn med bjelkesko kan være et alternativ. Bærebjelken bør i så fall være 90x405 og bjelkene 45x170.

Det vi holder på med nå, stomsystemdesign, mangler gode hjelpemidler på nettet.

 

[Zoidberg]

Av ren nysgjerrighet, av hvilken grunn kombinerer man ikke fanerbjelke med konstruksjonsvirke?
En langsgående bjelke kanskje er et alternativ om jeg får til stolper som holder den oppe på en god måte. Hvor mye støtte krever den bjelken?
En annen ting jeg har fundert på er om jeg skruelimer en regel liggende på undersiden av en limtrebjelke for å få en støtte for gulvregler. Hvor mye påvirker skruene bjelkens bæreevne? En viss mengde trefiber blir jo ødelagt av skruene der den største belastningen er, men det kanskje er forsvinnende lite.
Meget takknemlig for hjelpen!

 

[witten]

Det er ingenting som sier at man ikke kan kombinere hei vilt mellom finérbjelke, limtre og kerto. Limtre blir ofte valgt foran finér hvis det kommer til å være synlig.

Som du sikkert er klar over, er skruenes skade ubetydelig, det blir egentlig en forsterkning ved den ekstra regelen du skrur til. Det er en ganske solid bærende konstruksjon du tar fatt på, så sørg for å få den dimensjonert. Moelven har en webbtjeneste du kan bruke, træguiden har mange dimensjoneringstabeller.

 

[justusandersson]

Ingenting er skrevet i stein, men min oppfatning er at masonittbjelker og finerbjelker ikke er egnet til sideveis innfestinger, i hensikt å holde nede konstruksjonens høyde.

 

[Zoidberg]

Dessverre ser det ut til at Moelven har lagt ned limtreappen som jeg opplevde som veldig bra, og lagerbjelkeprogrammet på hjemmesiden krever innlogging og virker å være rettet mot bransjefolk. Et problem med treveiledningens tabeller og huskelisten er at de ofte bygger på samme last, typ 2kN/m2 om jeg husker riktig. Jeg regnet for en stund siden på gulvets egenvekt og vil minnes at det var rundt 0,4kN/m2 eksklusive evt. bærende linjer. Så blir det mine 75 kg som punktlast når jeg kryper rundt og ser til loftet.
Jeg forstår at det finnes en god grunn til at tabeller og programmer for privatpersoner er veldig enkle, men for meg gir det mersmak, og det ville vært gøy å fordype seg i emnet uten å måtte studere til ingeniør.

 

[Zoidberg]

Apropos innfestning i sideveis retning på fanerbjelke, så er det akkurat det bildet man får hos Beijer når man går inn på kategorien fanerbjelke. Med det mener jeg ikke at det er rett eller feil, men det er slik som på bildet, alternativt liggende regel i bunnen som jeg funderte på.

 

[justusandersson]

Den grunnleggende styrkelæren og bygningsmekanikken er egentlig ikke særlig vanskelig. Samtidig har alt rundt blitt mer komplisert. Ingen tør publisere noe som ikke i alle tilfeller er korrekt. Kjenner du igjen problemet? Alle typer lettbjelker utnytter det faktum at en bjelkes stivhet først og fremst øker med dens høyde. En massivbjelke er etter min oppfatning overlegen når det gjelder mulighetene for innfestinger.

 

[witten]

Ingenting er skrevet i stein, men min oppfatning er at masonittbjelker og finerbjelker ikke er egnet for sideveis innfesting, i formål om å holde konstruksjonens høyde nede.

Ja, akkurat Masonittbjelker tar ikke så store laster i innfestinger, sånn er det. Går an å regne på, men ikke vanlig. Finerbjelker er veldig sterke når det gjelder innfestinger. I normen håndteres de på nøyaktig samme måte som limtre og bjelker, har bare litt ulike materialparametere når det gjelder dimensjoneringen.

 

[Zoidberg]

Ja spontant føles det som Limträappen ble trukket tilbake for å holde ryggen fri slik at en ulykke ikke kan tilskrives at appen har blitt mistolket eller brukt på feil måte.
Angående innfesting i fanerbalk så burde vel skruing fra siden tvers gjennom platene være rimelig likt med massivt tre? Derimot innbiller jeg meg at å skru nedenfra langs limingen ikke er det samme.

 

[witten]

Dessverre ser det ut til at Moelven har lagt ned limtreappen som jeg opplevde som veldig bra, og lagerbjelkeprogrammet på hjemmesiden krever innlogging og virker å være rettet mot bransjefolk. Et problem med treguidens tabeller og veiledningen er at de ofte tar utgangspunkt i samme last, typisk 2kN/m2 hvis jeg husker rett. Jeg regnet for en stund siden på bjelkelagets egenvekt og vil minnes at det var rundt 0,4kN/m2 eksklusive evt. bærebjelker. Så blir det mine 75kg som punktlast når jeg kryper rundt og ser til vinden.
Jeg forstår at det finnes en god grunn til at tabeller og programmer for privatpersoner er veldig enkle, men for meg gir det mersmak, og det hadde vært gøy å fordype seg i emnet uten å måtte studere til ingeniør.

Grunnen til at tabellene tar utgangspunkt i samme last er at det er normstyrt. Du har egentlig ikke valgfrihet til å dimensjonere etter den belastningen akkurat du vil forårsake. For vinduer har jeg ikke normens krav i hodet, men jeg har for meg at det ligger på 50-100 kg per kvadratmeter avhengig av den frie høyden. Selv om det ikke finnes engang et gulv kan neste eier kanskje legge opp noen planker og stable esker høyt. Det er ikke uvanlig i det hele tatt.

 

[daugaard]

finnes det ikke noe yttertak som man kan benytte for å henge loftsbjelkelaget i?
eller bygge en fagverkstaktol i midten og ha som bærelinje.

 

[witten]

Synes du fikk et bra svar i første svaret fra justusandersson allerede. Du kan jo bytte ut limträ til faner for å spare penger.