Hei!

Jeg har en vegg til en sidevind/kattvind som jeg vurderer å flytte ut. Jeg har revet panelen på den ene siden for å se på konstruksjonen, og jeg kan ikke tro at den er bærende, men hva synes dere, kjære forum? :)

Loft med skråtak, synlige bjelker og planker på gulvet. Markert plassering for ny vegg er tegnet inn med piler og linjer.

Veggen skal ikke fjernes, men flyttes 70 cm utover. Det er kun under 2 takstoler.

Skrått bilde av konstruksjon med åpnet vegg, isolasjon av glassull, treverk og skråspikret regel. Manglende liten regel under takstol.

Hvis man ser på veggstolpene så er de ikke under takstolen, men spikret i siden. Hvis det skal være bærende, blir det vel ganske høye skjærkrefter på spikrene.

Bilde av en takkonstruksjon med trebjelker og isolasjon synlig. Dimensjoner er målt på bjelker: 50 mm, 100 mm og 120 mm.

Stolpene er ca. 50x65 mm BxD, og takstolen 100x120-130mm BxD.

Sagblad under trevegg i loft, viser hvordan det er mulig å stikke bladet under for å sjekke om veggen er bærende.

Det er ikke noen liggende regel under veggen, og ingen last på de stående stolpene. Det er mulig å stikke under et sagblad, til det treffer skråspikeren.

Bilde av en veggkonstruksjon med synlige bjelker, isolasjon og svart byggpapp, delvis eksponert for vurdering av bæreevne.

Et annet syn på veggstolpen. De har brukt en tynnere regel for å spikre fast glassullplaten.

Bilde av en loft med trebjelker, en hammer, en sag, et ark og en person sittende med bare føtter på tregulvet under åpne takstoler.

Veggstolpene står ikke direkte på mellombjelkets bjelker, men litt ved siden av.


Øvrige data:


  • huset er bygd 1934
  • takvinkel 45 grader, A-formet takstol, CC 90-98 cm mellom takstolløp
  • veggen under 2 takstoler, totalt 280 cm, tenker jeg å flytte 70 cm utover, der (ny) støttebenvegg (høyde 80 cm) bygges av 45x220 C24.
  • på underetasjen finnes ingen vegg under kattvindveggen

Hva synes dere? Det kan vel umulig være bærende -- eller kommer det til å rase om jeg flytter de 2 veggstolpene? :rolleyes:

Er meget takknemlig for synspunkter.
 
Sist redigert:
Huset ligger for øvrig i snøsonen 1,5-2,0 om det har noen betydning.
 
Vanskelig å se om det kan være bærende, riv alt unntatt de stående stolpene ved takstolene til å begynne med og ta nye bilder :)
 
S
Hvordan er takstolen konstruert og hvordan ser innfestingene ut? Hvor bredt er huset, med mer?
 
De ser ikke ut til å være bærende... du hadde nok ikke kunnet stikke inn saga under stolpen om de hadde vært bærende. Hvis du har reglar som spenner under hele gulvet mellom veggene så bærer de med stor sannsynlighet gulvet i overetasjen.
 
DanielF skrev:
Hvordan er takstolen konstruert og hvordan ser innfestningene ut? Hvor bredt er huset, med mer?
Takstolen danner en A, og hvis jeg ser her, så er konstruksjonen mest lik et rammeverk.

Diagram over takkonstruksjon, viser A-formet takstol med hanebjelke, uten sidrammer og avstivning. Betegnelser og mål for ulike deler er inkludert.

Forskjellen er at jeg ikke har noen sideramme ved ytterveggen, dvs. overrammen er festet direkte på hammerbåndet. Jeg har heller ikke noen skråstivere i kattvinden. Og jeg har ikke kattvinduer på alle sidene.

Huset er 8 m bredt.

Jeg har i mellomtiden forsøkt å finne en konstruktør som kan se på det, men har dessverre ikke lykkes. Ingen har tid, eller legger skambud (25.000 for å regne på det? :x Da overdimensjonerer jeg heller skikkelig).

Jeg tror ikke selv at de er bærende, men jeg er fortsatt veldig takknemlig for meninger.
 
Ser ikke ut til å bære, men det er litt rart at det ikke finnes noen støtte under overrammen.

Hvor høyt sitter hanebjelkene?
 
den er ikke bærende, siden du har flere ting som viser tydelig at den ikke er bærende, og det finnes ingenting som tyder på at den er bærende. så du kan være rolig og flytte veggen.
 
mycke_nu skrev:
Ser ikke ut til å være bærende, men det er litt rart at det ikke finnes noen støtte under overrammen.
Ja, men kanskje den ikke trengs.

På ca. 40% av overetasjens ene side finnes ingen sidevind. F.eks. der trappen går opp, og bak et lite toalett bygget en gang på 60-tallet. Men vi har en ark (original 30-tall) på motsatt side av toalettet, så kanskje denne avlaster på en eller annen måte.

mycke_nu skrev:
Hvor høyt sitter hanebjelkene?
Hanebjelkene sitter ca. 148 cm fra mønet, og ca. 220 cm fra underramme/mellombjelkelag. De er ganske solide, treverket har nøyaktig samme dimensjon som overrammen.

Slik ser det ut i en annen sidevind (uisolert, enkel bordvegg):

Loftsrom med synlige trebjelker, en trevegg og et skrått tak. En metallstang strekker seg horisontalt langs rommet.

Trehjørnet i et uisolert loft med stående bindingsverk og spindelvev i hjørnet, viser takets konstruksjon og materialbruk.

Treplanker på gulvet og siden av en passasje med en kurvkurv til høyre. Ser ut som et uisolert loftsrom med enkel brattvegg.

Vinklet hjørne av trevegg med stående stender direkte på tregulv og horisontale bord veggpaneler.

Dvs. samme sak. Stående regler direkte på gulvet, med kontakt til innerpanel spikret på overrammen, men igjen 20-30 cm "ved siden av" overrammen. Dessuten ingen liggende regel på tvers av mellombjelkelaget (om ikke den på en eller annen måte ligger under gulvet?).
 
Sist redigert:
Ja, veggene har i alle fall ikke vært bærende fra begynnelsen. Det kan jo ha blitt litt trykk på dem med tiden men det merkes når man begynner å sage i stolpene. Klemmer det så trykker taket på.
 
mycke_nu skrev:
Ja, veggene har i alle fall ikke vært bærende fra begynnelsen.
Jeg tenker akkurat likt. :)

mycke_nu skrev:
Det kan jo ha blitt litt trykk på dem med tiden men det merkes når man begynner å sage i stolpene. Klemmer det så trykker taket på.
På taket ligger det takstein; undertaket er det opprinnelige stikke/spåntak. Altså ikke et særlig tungt tak. Så er det jo sånn at jeg "bare" vil flytte veggen 70 cm utover, ikke fjerne den.

Om man nå spikrer/skruer en 45x220 på hver side av overribba fra møne til hammerbånd, så burde det vel være fritt frem å flytte veggen?
 
  • Liker
Fabien
  • Laddar…
Tegl er jo betydelig tyngre enn spon, men om veggen kun skal flyttes 70 cm så er 2 stk 45x220 sikkert langt mer enn hva som trengs. Dog er det smart med brede lekter siden du får plass med mer isolasjon.

Det kommer til å bli både varmt og sterkt! :thumbup:
 
mycke_nu skrev:
Tegl er jo betydelig tyngre enn spon
Kanskje jeg ikke uttrykte meg klart. Taket er i dag (utenfra-inn) konstruert slik:

  • teglpanner
  • lekter
  • sticketak
  • lekter
  • takstol
  • innerpanel
Når taket en gang skal legges om blir sticketaket byttet til rupanel.

mycke_nu skrev:
men hvis veggen kun skal flyttes 70 cm så er 2 stk 45x220 sikkert langt mer enn hva som trengs. Dog er det smart med brede lekter siden du får plass til mer isolasjon.
Ja, som tidligere skrevet finner jeg ingen konstruktør i Nord-Skåne som vil hjelpe med en "sånn liten drittjobb", så derfor blir det nok overdimensjonering istedenfor. Og ja, det kan bare bli mer isolasjon -- i nåværende øyeblikk finnes ingen isolasjon i skråtaket :x:eek:

mycke_nu skrev:
Det kommer til å bli både varmt og sterkt! :thumbup:
Hehe... blir som het currysaus ;)

Men om et par 45x220 er løsningen, hvordan gjør jeg da ved overgangen til hammerbåndet?

Diagram av takstolens övergångslösningar med etiketter A-D, som visar olika metoder för att anpassa 45x220-regel till hammarbandet.

I dag passer overrama perfekt ned på hammerbåndet (A), men 45x220'n er jo bredere. Er det best å prøve å gjøre hammerbåndet litt bredere (B), eller skjærer man den nye lekt til (C)? Eller spiller det ingen rolle, og man kan gjøre som (D)?
 
Sist redigert:
Overgangen til hammarbandet spiller ingen rolle, gjør som det blir penest/enklest. (B) gjør det vel lettest å skru gipsen, eller hva som kommer hernest.
 
mycke_nu skrev:
Overgangen til hammarbandet har ingen betydning, gjør det som blir penest/enklest. (B) gjør det vel lettest å skru gipsen, eller hva som kommer heretter.
Altså som jeg trodde. ;) :thumbup:

Et tilleggsspørsmål, som kanskje er helt på villspor, men er det nok å forsterke overrammen kun der jeg skal flytte veggen? Formålet med forsterkningen er jo å hindre at overrammen knekker av takets tyngde.

Eller er det tvungent nødvendig at begge overrambene forsterkes?
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.