Veggene i kjelleren på huset var så dårlige (begynt å kalve) at vi var nødt til å forsterke veggene for å kunne utføre en drenering. Vi kontaktet gjennom vår entreprenør (som skal gjøre dreneringen) en konstruktør som var hjemme og kikket i kjelleren og kom frem til en løsning.
Vedlegger resultatet av konstruksjonstegningen som går ut på å sette opp HEA 120 bjelker rundt omkring i kjelleren, som skal sveises sammen med et stålbånd (8x100 mm).
Nå til problemene som jeg har sett i denne tegningen....
1. I øvre venstre hjørne av vår kjeller finnes det en trapp som ikke er markert i tegningen som man har satt en stålbjelke i.
2. Halve kjelleren mangler stålbånd (det skal være stålbånd forseglet rundt hele kjelleren)
3. Avstandsklosser (om det nå er det?) mellom fotplatene på stålbjelken og betongplaten mangler informasjon om material.
4. Rommet under entrétrappen utendørs mangler helt stålstolper, er det fare for ras? siden noen steiner mangler i veggen som stålbjelker egentlig skal hvile på.
5. Det finnes ingen bekreftet tykkelse på betongen og ingen målinger er utført av konstruktøren, så hvordan kan da punktlastene være bekreftet som skal tas opp av betongplaten som kommer fra stålstolpen????
Punkt nr.5 er den som jeg ser som mest kritisk, ettersom hele løsningen er basert på at stålstolpene skal avlaste veggene og ta lasten både ovenfra og fra sidene. Det burde finnes en utregning når det gjelder punktbelastning fra stålstolpene, og den burde ikke overskride maksimallasten som betongplaten kan utsettes for?
Jeg vil legge til at denne tegningen kostet oss 43.000 kr inkl. mva.
Fikk dessuten av entreprenøren en pris på hva stålet ville koste. Det landet på 111 000 kr, noe som gjorde meg en anelse undrende. Er dette rimelig? Totalt dreier det seg om ca. 20 stålstolper HEA 120 S355 bjelker à 2m, samt ca. 93m stålbånd (8x100m)?
Skriver litt om de forskjellige punktene lenger ned. Lister noen forutsetninger nedenfor samt hvordan jeg antar at forsterkningen er tenkt å fungere. Jeg antar også at kjellerveggene er av betong.
Jeg antar at veggene bøyer innover på grunn av horisontalt jordtrykk utenfra. Jeg ser dette som den rimeligste årsaken. Hadde det vært på grunn av høy vertikallast ville veggen som går gjennom midten av rommet også ha bøyd ut. Jeg kan ikke se på tegningen hva det øvre rommet utenfor kjelleren er, men hvis det rommet ikke er fylt med jord og veggen ikke bøyer ut langs den utbyggingen, gir det også en indikasjon på at det er jordtrykket som forårsaker utbøyningen. Utbøyningen kan også skyldes eksentrisk belastning fra overliggende vegger. Det ser ut som veggen i etasjen over står ganske langt ut på kjellerveggen, noe som gir en eksentrisitet som samvirker med jordtrykket.
Utbøyningen kan altså ha litt blandede årsaker, men jeg antar at den hovedsakelig skyldes jordtrykket. Siden veggene hadde tilstrekkelig bæreevne tidligere og ingen store endringer er utført når det gjelder belastninger mot veggen (antar at utenforliggende jord ligger på omtrent samme nivå som tidligere, ingen nye belastninger virker på dekke osv.), vil en forsterkning innebære en forbedring sammenlignet med tidligere.
Forsterkningen antar jeg er tenkt å hovedsakelig forsterke for horisontal last. Hadde den skulle forsterke for vertikallast fra dekket, ville man muligens ha trengt en bjelke i overkanten mellom søylene som kan fordele last fra dekket til søylene. Et betongdekke kan fordele laster selv (se søyledekk), men hvis man ikke har kontroll på armeringen i dekket (forutsatt at det er et betongdekke), vil jeg si at man ville lagt bjelker i underkant av dekket mellom søylene. Hvis søylene skulle forsterket for vertikallast fra overliggende vegg, ville de måtte befinne seg noenlunde under veggen, men det gjør de ikke, så jeg antar at de ikke er tenkt å ta vertikallast fra overliggende vegg.
Søylene skal føre horisontallasten opp til dekket og ned til grunnen. Dette er stedene horisontallasten føres til per idag ved hjelp av kjellerveggen, så det blir ikke noen betydelig endring på lasthåndteringen bortsett fra at horisontallastene kommer inn litt mer konsentrert i dekket ved søylene, noe jeg synes er ok. Lastene vil nå ved hjelp av forsterkningen kunne ta seg opp/ned uten å belaste kjellerveggen like mye.
Kjellerveggene må kunne føre horisontallasten ut til søylene (og så fører søylene lasten opp/ned som nevnt ovenfor), og det er dette jeg tenker at stålbåndene er til for. Stålbåndenes funksjon er jeg dog litt tvilende til. Det kan enten være tenkt at stålbåndene skal virke som armering og da må de være ganske solid festet til kjellerveggen, tror ikke 2 stk M8 fikser dette. Stålbåndene kunne også virke med linekraft (sammenlign med hengebro). For linekraft forutsetter det at man bør ha en viss bøyning på flatstålet før de begynner å ta last på denne måten, samt det vil bli en stor horisontallast i endene på flatstålet, og den eneste måten å ta denne horisontallasten blir ved hjelp av søylenes innfesting i tak og grunn, litt tvilsom til at dette skulle fungere.
Selv om stålbåndene ikke skulle gi så mye tilskudd til bæreevnen, er sannsynligvis veggen armert i horisontal retning, noe som innebærer at veggen kan føre viss last i sideled til søylene uten hjelp av stålbåndene.
1. Stålsøylen må kobles til dekket i toppen og bunnen, og hvis det ikke er noe dekke i toppen, blir stålsøylen inaktiv. Hvis det bare er hjørnesøylen som står uten dekke i toppen, kunne man lagt stålbjelker i toppen til nærliggende veggsøyle til høyre og nedover på plantegningen. Da vil søylen få støtte i 2 retninger. Hvis det er flere søyler som mangler støtte i toppen i det hjørnet, blir det litt mer utfordrende.
2. Enten har kanskje konstruktøren tenkt at den nedre delen skal speiles til den øvre delen og derfor latt være å tegne inn stålbåndene der, eller så var ikke veggens utbøyning like kraftig der så det ble antatt at det fungerer uten stålbåndene, eller så er det en glipp av konstruktøren.
3. Ser ikke info om at det skal finnes noen distanseklosser. Hvis gulvet er noenlunde jevnt, kan platen settes direkte på betong, men optimalt (og en bedre utførelse) er å injisere skruene, på med muttere, tre på søylene, skru på mutterne til søylen er vertikal, la det være 30-50 mm mellom fotplate og betong og understøpe deretter søylen, så på med muttere på oversiden av fotplaten. Utførelse med understøping krever at man har tilstrekkelig med høyde for å få plassert søylen når man har skruene i grunnen, ellers må man sette opp søylen, bore hullene i grunnplaten og så injisere gjennom fotplaten, men da får man ingen muttere under fotplaten så man må støtte den opp på en annen måte før man understøper.
4. Ikke helt med på hvilket område/hva dette punktet gjelder.
5. Sannsynligvis vil ikke søylene ta så mye vertikallast, så belastningen på grunnplaten i vertikal retning blir nok ikke så stor under søylene. For at søylene skal kunne ta vertikallast fra strukturets egenvekt, må dekke/vegger domkraftes opp før søylene monteres og deretter avlastes slik at søylene får last fra strukturen på seg. Dette synes jeg dog er å ta i, antar at dette ikke kommer til bli utført. Søylene kan derimot ta last som tilkommer etter deres montering, så last fra personer/møbler etc. Om man skal gjøre et overslag kan man si at en mark som man ikke vet så mye om kan tåle 100 kPa i trykk (10 tonn/m² / 100 kg/dm²). Hadde fotplatene stått direkte på marken, ville de tålt 200-300 kg belastning før marken gir etter. Betongplaten vil spre lasten en anelse også, så hvis fotplaten står på betongen, tåler den kanskje 300-500 kg. Så kan det være risiko for viss setning/sprekker i betongen, men det behøver ikke bety at marken ikke holder. Vanskelig å si så mye om dette uten å vite mer om armering/markforhold.
Skriver litt om de ulike punktene lenger ned. Lister litt forutsetninger nedenfor samt hvordan jeg forutsetter at forsterkningen er tenkt å fungere. Jeg forutsetter også at kjellerveggene er av betong.
Jeg forutsetter at veggene bøyer innover pga. horisontalt jordtrykk utenfra. Jeg ser dette som den rimeligste årsaken. Hadde det avhengig av høy vertikallast så hadde ev. veggen som går gjennom midten av rommet også bøyet ut. Jeg kan ikke se på tegningen hva det øvre rommet utenfor kjelleren er, men om det rommet ikke fylt med jord og veggen ikke bøyer ut langs den utbyggingen så gir det også en indikasjon på at det er jordtrykket som forårsaker utbøyingen. Utbøyingen kan også skyldes eksentrisk belastning fra ovenstående vegger. Det ser ut som at veggen i etasjen over står ganske langt ut på kjellerveggen, noe som gir en eksentrisitet som samvirker med jordtrykket.
Utbøyingen kan altså ha litt blandede årsaker, men jeg forutsetter at den primært skyldes jordtrykket. Siden veggene hatt tilstrekkelig bæreevne tidligere og ingen store endringer er utført med hensyn til laster mot veggen (forutsetter at utenforliggende jord ligger på omtrent samme nivå som tidligere, ingen nye laster virker på dekke osv.) så vil en forsterkning innebære en forbedring sammenlignet med tidligere.
Forsterkningen forutsetter jeg er tenkt å primært forsterke for horisontal last. Om den skulle forsterke for vertikallast fra dekke så hadde man ev. trengt en bjelke i overkanten mellom søylene som kan fordele last fra dekke til søylene. Et betongdekke kan fordele laster selv (se søyletak), men om man ikke har kontroll på armeringen i dekket (forutsatt at det er et betongdekke) så ville jeg sagt at man hadde lagt bjelker i underkant dekke mellom søylene. Om søylene skulle forsterke for vertikallast fra ovenstående vegg så hadde de måttet komme noenlunde under veggen, men det gjør de ikke, så jeg forutsetter at de ikke er tenkt å ta vertikallast fra ovenliggende vegg.
Søylene skal føre horisontallasten opp til dekke og ned til grunn. Dette er stedene som horisontallasten føres til i dagsläget vha. kjellerveggen så det blir ikke noen betydelig endring på lastspillet mer enn at horisontallastene kommer inn litt mer konsentrert i dekke ved søylene, noe jeg synes er ok. Lastene kommer nå vha. forsterkningen til å kunne ta seg opp/ned uten å belaste kjellerveggen like mye.
Kjellerveggene trenger å kunne føre horisontallasten ut til søylene (og så fører søylene lasten opp/ned ifølge ovenfor) og det er dette jeg tenker at stålbåndene er til for. Stålbåndenes funksjon er jeg dog litt tvilende til. Det kan enten være tenkt at stålbåndene skal virke likt armering og da trenger de å være ganske solid festet til kjellerveggen, tror ikke 2 stk M8 fikser dette. Stålbåndene kunne også virke med linvirkning (sammenlign hengebro). For linvirkning så forutsetter det at man bør ha viss bøy på flatstålet før de begynner å ta last på denne måten samt det vil bli en stor horisontallast i endene på flatstålet og den eneste måten å ta denne horisontallasten blir vha. søylenes forankring i tak og grunn, litt tvilende til at dette ville fungere.
Selv om stålbåndene ikke skulle gi så mye tilskudd til bæreevnen, så er sannsynligvis veggen armert i horisontal retning, noe som betyr at veggen kan føre viss last i sideledd til søylene uten hjelp av stålbåndene.
1. Stålsøylen trenger å være koblet til dekke i toppen og bunnen og om der ikke er noe dekke i toppen, så blir stålsøylen uvirksom. Om det bare er hjørnesøylen som står uten dekke i toppen, så kunne man lagt stålbjelker i toppen til nærliggende veggsøyle til høyre og nedover på plantegningen. Da vil søylen få støtte i 2 retninger. Om det er flere søyler som mangler støtte i toppen i det hjørnet, så blir det litt vanskeligere.
2. Enten har kanskje konstruktøren tenkt at den nedre delen skal speiles til den øvre delen og har derfor ignorert å tegne inn stålbåndene der, eller så var ikke veggutbøyingen like kraftig der, så det ble forutsatt at det funker uten stålbåndene, eller så er det en feil av konstruktøren.
3. Ser ikke info om at der skal finnes noen distanseklosser. Om gulvet er noenlunde jevnt, så kan platen settes direkte på betongen, men optimalt (og en bedre utførelse) er å injektere skruene, på med mutrer, tre på søylene, skru på mutrene til søylen er vertikal, la 30-50 mm mellom fotplate og betong og støpe deretter under søylen, så på med mutrene på overside fotplate. Utførelse med støping krever at man har nok høyde til å få på plass søylen når man har skruene i grunnen, ellers må man sette søylen, bore hullene i grunnplaten og så injektere gjennom fotplaten, men da får man ikke noe mutter under fotplaten, så man må støtte opp den på en annen måte før man støper under.
4. Ikke helt med på hvilket område/hva dette punktet gjelder.
5. Sannsynligvis så vil ikke søylene ta så mye vertikallast, så belastningen på grunnplaten i vertikal retning blir nok ikke så stor under søylene. For at søylene skal kunne ta vertikallast fra rammeverkets egen vekt, så må dekke/vegger domkraftes opp før søylene monteres og deretter avlastes så søylene får last fra rammeverket på seg. Dette synes jeg dog er litt å ta i, forutsetter at dette ikke vil bli utført. Søylene kan derimot ta last som tilkommer etter deres montering, som last fra personer/møbler osv. Om man skal dra en oversikt, så kan man si at en mark som man ikke vet så mye om klarer 100 kPa i trykk (10 ton/m² / 100 kg/dm²). Hadde fotplatene stått direkte på marken, så hadde de klart 200-300 kg belastning før marken gir etter. Betongplaten vil spre lasten litt også, så om fotplaten står på betongen, så klarer den kanskje 300-500 kg. Så kan det være risiko for viss setning/sprekker i betongen, men det trenger ikke å bety at marken ikke holder. Vanskelig å si så mye om dette uten å vite mer om armering/markforhold.
Takk for en grundig beskrivelse samt svar på de punktene jeg hadde! Settes virkelig pris på!
Jeg vil ta med meg dette ved neste samtale med konstruktøren.
En annen betraktning var at ifølge tegning står det at stålförband ska bores fast i vegg med kemankare. Det vil istedenfor å skyve ut veggen prøve å dra veggen innover? Synes det høres kontraproduktivt, siden vi ikke vil at veggen skal dras innover enda mer. I stedet burde man kanskje lagt inn kiler mellom stålförband og vegg så det blir som om stålbåndene presser ut veggen?
Hei, ifølge tegningen skal rommet bak stålbånd og vegg samt mellom stålstolper og vegg fylles med mørtel. Hvis disse rommene fylles med mørtel og mørtelen herder før man injiserer og strammer mutrene, vil veggen ikke bevege seg i noen retning. Kan sammenlignes med skissen nedenfor, hvis man skrur på en stålplate på en bjelke med noe mellomlegg som gjør at det er full kontakt mellom platen og bjelken, vil ikke bjelken bøye seg ut i noen retning. Hvis platen derimot hadde vært understøttet med 2 mindre plater, ville bjelken begynne å bevege seg mot platen når man strammer skruen. Veggen er bjelken i dette eksemplet og stålstolper/stålbånd er stålplaten. Understøttelsen og luften mellom plate og bjelke symboliserer hva som skjer hvis det ikke er kontakt mellom vegg og stålstolper/stålbånd.
Hei, ifølge tegningen skal rommet bak stålbåndet og veggen samt mellom stålsøylen og veggen fylles med mørtel. Hvis disse rommene fylles med mørtel og mørtelen herder før man injiserer og strammer mutrene, vil ikke veggen bevege seg i noen retning. Det kan sammenlignes med skissen nedenfor, hvis man skrur på en stålplate på en rett med noe mellomlegg som gjør at det er full kontakt mellom plate og rett, vil ikke retten bøye seg i noen retning. Hvis platen derimot hadde vært hevet med to mindre plater, ville retten begynne å bevege seg mot platen når man strammer skruen. Veggen er retten i dette eksemplet, og stålsøylen/stålbåndet er stålplaten. Hevingen og luften mellom plate og rett symboliserer hva som skjer hvis det ikke er kontakt mellom vegg og stålsøyle/stålbånd.
[bilde]
Konstruktøren var hjemme hos oss i uken... Dessverre hadde han oversett at vi har en yttervegg og en innervegg. Dette kan man dog se på tegningen. Mellom veggene er det et luftrom. Se bilde
Siden ytterveggen har falt inn såpass mye at innerveggen også har begynt å gi etter, vil denne løsningen ifølge konstruktøren ikke være tilstrekkelig. Han innrømmet at han "trodde" at det bare var én vegg som kjelleren besto av. Hans forslag var nå å i stedet mure opp nye vegger...
Siden vi har betalt for en tegning som ikke kan brukes, og som dessuten er basert på feilaktige antakelser, vurderer jeg å reklamere og kreve pengene våre tilbake.
Vi har dessuten hatt merkostnader som vi allerede har aktivert som følge av denne tegningen, da vi trengte å legge om fjernvarmerør samt alle radiatorrør i kjelleren, fordi stålbjelkene måtte stå langs med veggen.
Fullt rimelig å reklamere. Resultat fra det lar jeg dog være usagt.
Trist tabbe av konstruktøren, åpenbart at hen har oversett viktige deler som hen burde ha kontrollert, siden de var såpass kritiske at hele løsningskonseptet hang på det..
Sannsynligvis vil de vel ikke gi seg, for hvem vil gi tilbake masse penger av seg selv… Trist situasjon
Fullt rimelig å reklamere. Resultat fra det lar jeg dog være usagt.
Trist tabbe av konstruktøren, åpenbart at hen har glemt viktige deler som hen burde ha sjekket, siden de var såpass kritiske at hele løsningskonseptet hang på det..
Sannsynligvis vil de vel ikke gi seg, for hvem vil gi tilbake masse penger frivillig… Trist situasjon
Ja "heldig i uheldet" rakk vi ikke å bestille og begynne å montere opp stålpelarene før vi så dette. For det hadde kostet veldig mye mer.
Merkelig at han trodde det bare var en vegg når han selv tydelig hadde tegnet ut to vegger med en luftspalte (som for øvrig skal markeres på tegningen).
Er virkelig det hvite midt i veggen en luftspalte?
I så fall er også platen på bakken og bjelkelaget av luft ifølge tegningen
Du har helt rett!!!
Det trenger ikke bety at det jeg har tegnet i tegningen ovenfor er luftspalte.
Derimot er det omtrent hvordan det ser ut i virkeligheten. Her er et bilde tatt av hvordan det ser ut om man titter inn i luftspalten via en dørkarm nede i kjelleren
Oi det ser ikke bra ut. Har konstruktøren oversett hvordan veggen er bygget? da har han ikke satt seg inn i forutsetningene for å gjøre sitt arbeid. Det er ingen liten detalj som er oversett. Og når tiltaket som konstruktøren har kommet med ikke kan brukes, er arbeidet bortkastet. Og konstruktøren har sannsynligvis ikke levert det som er etterspurt. Angående dine andre kostnader som du påføres på grunn av at du har utført forberedende arbeid for å bruke konstruktørens løsning. (Flytting av rør osv.) for de kostnadene må du rette et erstatningskrav mot konstruktøren.
