Jeg var noen spørsmål om konstruksjon og fordeler/ulemper med visse typer av konstruksjon, altså byggemetoder.
Jeg har arvet et hus som er bygget på 30-tallet. Det er kjeller og 3 etasjer på det. Bolighus 300 kvm. Kjelleren ca 100 kvm.
Jeg har oppfattet at det er bygget i stående tømmer som deretter pusses.
Spørsmål 1 På 80-tallet utvidet man sokkelen og bygde en "skaltegel". Som gjør at teglfasaden bare går 1 cm utenfor sokkelen. Var det ikke mer vanlig at man monterte grove vinkeljern og teglet på? Fordeler/ulemper.
Spørsmål 2 Kjelleren består av en plate som er ujevn det får litt opp og ned i ulike partier. Veggene som dessuten er utvidet, ser ut til å bestå av tegl på noen steder og sement med ganske store steiner på andre steder. Foruten veggene finnes støpte/murte vegger som et kors i kjelleren. Er dette en stabil konstruksjon? De ikke-bærende veggene er ca 4 cm, de ytre kanskje 7 cm.
Spørsmål 3 Flere av gulvene i huset gjelder alle etasjer er ujevne. I første etasje hopper gulvene mot midten fra de punkter hvor de bærende veggene i kjelleren holder oppe bjelker osv. Hva kommer dette av. Er det bjelker som begynner å gi etter? Eller er det naturlig at dette kommer med årene? Jeg har vurdert å sette stående bjelker under noen av de bjelker som jeg tror gir etter. Hva kan skje, kan gulvet teoretisk rase ned gjennom og til etasjen under.
Må tillegge at huset generelt er i god stand. Vi hadde tenkt å selge så en slik besiktigelse ble gjort av Anticimex. Altså en mindre dyptgående besiktigelse men besiktigelsesmannen konstaterte bare klemme gulv vanlig i gamle hus.
Takk for input.
Jeg har arvet et hus som er bygget på 30-tallet. Det er kjeller og 3 etasjer på det. Bolighus 300 kvm. Kjelleren ca 100 kvm.
Jeg har oppfattet at det er bygget i stående tømmer som deretter pusses.
Spørsmål 1 På 80-tallet utvidet man sokkelen og bygde en "skaltegel". Som gjør at teglfasaden bare går 1 cm utenfor sokkelen. Var det ikke mer vanlig at man monterte grove vinkeljern og teglet på? Fordeler/ulemper.
Spørsmål 2 Kjelleren består av en plate som er ujevn det får litt opp og ned i ulike partier. Veggene som dessuten er utvidet, ser ut til å bestå av tegl på noen steder og sement med ganske store steiner på andre steder. Foruten veggene finnes støpte/murte vegger som et kors i kjelleren. Er dette en stabil konstruksjon? De ikke-bærende veggene er ca 4 cm, de ytre kanskje 7 cm.
Spørsmål 3 Flere av gulvene i huset gjelder alle etasjer er ujevne. I første etasje hopper gulvene mot midten fra de punkter hvor de bærende veggene i kjelleren holder oppe bjelker osv. Hva kommer dette av. Er det bjelker som begynner å gi etter? Eller er det naturlig at dette kommer med årene? Jeg har vurdert å sette stående bjelker under noen av de bjelker som jeg tror gir etter. Hva kan skje, kan gulvet teoretisk rase ned gjennom og til etasjen under.
Må tillegge at huset generelt er i god stand. Vi hadde tenkt å selge så en slik besiktigelse ble gjort av Anticimex. Altså en mindre dyptgående besiktigelse men besiktigelsesmannen konstaterte bare klemme gulv vanlig i gamle hus.
Takk for input.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Du har et plankehus med stamme av stående spontet plank, antagelig 3 tommer tykt. På innsiden er det pusset. Pussen sitter på en sivmatte og det kan finnes ytterligere panel bak. Hvis sokkelen er utvidet på en kompetent måte kan jeg ikke se noe feil med det. De ytre kjellerveggene ser ut til å bestå av gråstein i betong, noe som ikke var vanlig på 30-tallet. Det peker på at huset ligger på landet. Det normale var armert betongmurer på såler. Om det finnes såler under dine grunnmurer tør jeg ikke si. Grunnen under huset har stor betydning for konstruksjonens stabilitet. Mellom veggene støpte man som regel tynne uarmerte betongplater.
Ujevne gulv er vanlige i 30-tallshus. Man brukte gjerne dimensjoner på trevirke som var sterke men ikke så stive. Man tok heller ikke hensyn til forandringer på grunn av langvarig belastning. At gulvene skulle ramle sammen er det nok ingen risiko for. Den optimale måten å forsterke gulvene på avhenger av den aktuelle planløsningen.
Ujevne gulv er vanlige i 30-tallshus. Man brukte gjerne dimensjoner på trevirke som var sterke men ikke så stive. Man tok heller ikke hensyn til forandringer på grunn av langvarig belastning. At gulvene skulle ramle sammen er det nok ingen risiko for. Den optimale måten å forsterke gulvene på avhenger av den aktuelle planløsningen.
Takk for bra og uttømmende svar.
Men plank kontra tømmer er vel forskjellige ting.
Eller kalles begge varianter for plank.
Men plank kontra tømmer er vel forskjellige ting.
Eller kalles begge varianter for plank.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Plank er en variant av tømmer som er spontet. Mener du at tømmeret i ytterveggene ikke er spontet?
Veggene i den ytre konstruksjonen er Stående tømmer. Firkanttømmer. 12x12 rundt hele huset.
Så utenpå det er det pusset.
I ettertid har imidlertid en teglfasade blitt tilført.
Så utenpå det er det pusset.
I ettertid har imidlertid en teglfasade blitt tilført.
Medlem
· Västernorrland
· 11 695 innlegg
er du sikker på at 30-tallet er byggeåret da? Stående tømmer var jo ellers vanlig rundt 1900 men forsvant ganske raskt for mer moderne måter å bygge på.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg er enig i tilkomståret. Det må være et betydelig eldre hus, både med hensyn til vegger og grunn. 12x12 (cm antar jeg) er dessuten en vanskelig dimensjon.
Bygget rundt 1930. 3 etasjer med kjeller.
Ligger i eldre "villaområde" nesten midt i sentrum.
Ja, det ser ut til å være stående tømmer i de deler som har vært mulig å kontrollere.
Ligger i eldre "villaområde" nesten midt i sentrum.
Ja, det ser ut til å være stående tømmer i de deler som har vært mulig å kontrollere.
Har åpnet litt innerpanel i trappen til kjelleren.
Fant stående stolper med TAGEL imellom. Stolpene ser veldig fine ut. Er ca 12x12 cm og firkantede.
Fant stående stolper med TAGEL imellom. Stolpene ser veldig fine ut. Er ca 12x12 cm og firkantede.
Medlem
· Västernorrland
· 11 695 innlegg
Stående tømmer hvis vi nå kaller det så er bygget på samme måte som hus som har liggende tømmer. Vanlig rundt 1900 men var tidkrevende da man helst bygde med gammelt tørt virke som allerede hadde sunket sammen eller så hadde man dragband og dro det sammen med. Tidkrevende og kronglete som sagt og det varte ikke så lenge.. Så kom stående plank og de kan ha hvilke som helst mål men er oftest høvlet rundt om og spontet.
De stående tømmer/plank jeg har funnet er røft skåret. Ikke høvlet.
Medlem
· Västernorrland
· 11 695 innlegg
ja det kan så klart være saget også. Tenkte mest på utseendet på tømmer kontra plank. Alle vet jo hvordan et hus med liggende tømmer ser ut typ. Så så det ut rundt 1900, bare stående da. Så kom det spontet virke som er mer uniformt.
Jeg tenker mer på spørsmålet om bæring.
Planker er jo knapt bærende i seg selv, med stående tømmer eller stående stolper bærer på en helt annen måte.
Planker er jo knapt bærende i seg selv, med stående tømmer eller stående stolper bærer på en helt annen måte.
Sett igjen og det er saget virke, stående i 12x12 eller 12x14.
Ingen spontant i det hele tatt.
Ingen spontant i det hele tatt.