Jeg har skrevet en tråd tidligere i dag der jeg trengte råd om pilarer i tre eller metall nær peisen. Fikk et veldig bra forslag (se tråden her: https://www.byggahus.se/forum/threads/pelare-vid-vedspis-trae-eller-metall.433360/) men som innebærer at jeg må flytte en bærende bjelke 75 cm lenger inn mot veggen/mot skorsteinen. Spørsmålet er om bæreevnen rekker..?? Jeg har forsøkt å bli klok på de programmene som finnes, men min grunnkunnskap holder ikke.. 
En gang i tiden var det en vegg her, men den har blitt erstattet av en takbjelke og en pilar i rommet, som er plassert 160 cm fra høyre vegg. Avstanden mellom høyre vegg og frem til skorsteinen/venstre vegg er 470 cm lang. En del av veggen er fortsatt igjen (75 cm bred). Siden den er av tre og ikke oppfyller kravet til avstand mellom ildsted og brannsikker vegg, ønsker vi i stedet for å forsterke med brannbeskyttelse å ta ned veggen. Det blir også luftigere på kjøkkenet sånn.
Vi vil mure opp en pilar langs skorsteinen som den nye takbjelken kan hvile på (den gamle takbjelken er for kort og må erstattes).
Vi kommer til å ta opp gulvet, skulle det ikke finnes en linje / steinmur / fundament under den pilaren som min svoger satte opp da kjøkkenet og rommet ved siden av ble slått sammen, stabler jeg opp stein i krypkjelleren akkurat der for å skape mer bæreevne, men jeg går ut ifra at en linje allerede eksisterer som støtte under.
Jeg legger ut flere bilder nedenfor, her er en skisse av kjøkkenet ovenfra. Ville vært takknemlig om noen kunne hjelpe meg med beregningen eller gi tips om hvor jeg finner informasjon som også en ikke byggmester kan forstå
En gang i tiden var det en vegg her, men den har blitt erstattet av en takbjelke og en pilar i rommet, som er plassert 160 cm fra høyre vegg. Avstanden mellom høyre vegg og frem til skorsteinen/venstre vegg er 470 cm lang. En del av veggen er fortsatt igjen (75 cm bred). Siden den er av tre og ikke oppfyller kravet til avstand mellom ildsted og brannsikker vegg, ønsker vi i stedet for å forsterke med brannbeskyttelse å ta ned veggen. Det blir også luftigere på kjøkkenet sånn.
Vi vil mure opp en pilar langs skorsteinen som den nye takbjelken kan hvile på (den gamle takbjelken er for kort og må erstattes).
Vi kommer til å ta opp gulvet, skulle det ikke finnes en linje / steinmur / fundament under den pilaren som min svoger satte opp da kjøkkenet og rommet ved siden av ble slått sammen, stabler jeg opp stein i krypkjelleren akkurat der for å skape mer bæreevne, men jeg går ut ifra at en linje allerede eksisterer som støtte under.
Jeg legger ut flere bilder nedenfor, her er en skisse av kjøkkenet ovenfra. Ville vært takknemlig om noen kunne hjelpe meg med beregningen eller gi tips om hvor jeg finner informasjon som også en ikke byggmester kan forstå
Sist redigert:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Skal man kunne regne på bjelkemål, må man vite mål, hva som finnes på etasjen over, hvordan takkonstruksjonen ser ut, og hvilken snøsone huset tilhører. Søylen tror jeg er en dekorasjon.
Det er et gammelt hus og har en klassisk tømmervegg med bjelker i taket slik man bygde på den tiden (200 år gammelt). Takhellingen er bratt, anslår rundt 30°, det ligger plater på taket. Vi bor i snøsone 2 (sørlige Öland).
Søylen er stygg som juling men skal ha en bærende funksjon, det var i hvert fall tanken. Den er ikke satt inn av oss, men vi planlegger å erstatte den med en annen akkurat på det punktet den befinner seg i dag. Den vil ikke forstyrre vesentlig da den blir en naturlig romdeler ved kjøkkenbordet.
Overetasjen er en normal overetasje med boligareal. Huset fortsetter i samme mål mot vest med to seksjoner til. Delvis har huset blitt bygget ut etter hvert, men akkurat kjøkkenet er originalt. I torpargrunnen finnes det linor under alle vegger av betydning, den er tørr og fin uten skader. Kjøkkenet har dessuten fått nytt bjelkelag under en renovering for ca 20 år siden.
Jeg er interessert i å finne gamle bjelker, vet noen hvor man kan få tak i slikt? Vi har skog, muligheten finnes kanskje for å felle et tre og ta det til sagbruket og få det tilskjært..? Eller må treet ligge og tørke lenge før det brukes..? Jeg kan også føle at man ikke kan få alt her i verden og kan nøye meg med en vanlig firkantet bjelke... vi har fullt opp med annet i huset og kan ikke legge altfor mye tid og energi på minste detalj.
Har skrevet målene i cm.
Søylen er stygg som juling men skal ha en bærende funksjon, det var i hvert fall tanken. Den er ikke satt inn av oss, men vi planlegger å erstatte den med en annen akkurat på det punktet den befinner seg i dag. Den vil ikke forstyrre vesentlig da den blir en naturlig romdeler ved kjøkkenbordet.
Overetasjen er en normal overetasje med boligareal. Huset fortsetter i samme mål mot vest med to seksjoner til. Delvis har huset blitt bygget ut etter hvert, men akkurat kjøkkenet er originalt. I torpargrunnen finnes det linor under alle vegger av betydning, den er tørr og fin uten skader. Kjøkkenet har dessuten fått nytt bjelkelag under en renovering for ca 20 år siden.
Jeg er interessert i å finne gamle bjelker, vet noen hvor man kan få tak i slikt? Vi har skog, muligheten finnes kanskje for å felle et tre og ta det til sagbruket og få det tilskjært..? Eller må treet ligge og tørke lenge før det brukes..? Jeg kan også føle at man ikke kan få alt her i verden og kan nøye meg med en vanlig firkantet bjelke... vi har fullt opp med annet i huset og kan ikke legge altfor mye tid og energi på minste detalj.
Har skrevet målene i cm.
Beste svar
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg prøver å holde meg kort, ellers blir det lett en roman når det gjelder gamle hus. Spør heller. Man kan ikke alltid anvende moderne tankesett på så gamle hus. Konstruksjonen er ofte overdimensjonert, men likevel litt ustabil. Den enkleste måten å få tak i en bjelke med solide mål som passer inn utseendemessig, er å gå for limtre. I så fall kan du velge en bjelke som går hele veien (510 cm) og som ikke trenger noen søyle. Ut fra et konstruksjonssynspunkt er det ikke ideelt med søyler som ikke står midt på. I Småland finnes det nok mange sagbruk som kan sage store dimensjoner. Har du egen skog og kan felle en gammel gran eller furu, kan det bli meget bra trevirke. Byggemateriale trenger ikke være snekkerstørt. Det er nok med en ganske kort tids lagring regnbeskyttet etter saging. Du kan alltid ta en tur innom Capellagården i Vickleby og spørre om de kjenner til et bra sagbruk. Hvis takkonstruksjonen består av langsgående åser (slik at taket ikke belaster bjelken), bør en limtredrager være minst 140x315 mm. En bjelke av vanlig trevirke av høy kvalitet (tett, rett og få kvister) bør være minst 150x330 mm. Dette er gjetninger basert på målene du har nevnt og hvordan jeg tror at overetasjen ser ut. De bør sjekkes mot virkeligheten. Bjelker skal helst ikke være kvadratiske i gjennomskæring, men smale og høye. Da blir de mye stivere.
Tusen takk for utførlig svar! Vi har litt å tenke på nå Eventuelt kommer jeg tilbake...
Da vi har veldig lav takhøyde er det ikke mulig med en bjelke med målene på bjelkene du har angitt. Det er bare 2,07 meter i takhøyde, en gammel gård med et 200 år gammelt bolighus som delvis har blitt bygget på gjennom årene. Jeg kjenner til det der med at kvadratiske er dårligere. Vi vil legge inn flere stendere på loftet som hviler på ytterveggene (tømmer), det rommet har ingen skillevegg, nå er det 90 cc mellom bjelkene, vi legger til så det blir 45 cc. Det burde forbedre bæreevnen også.
Eventuelt kommer jeg tilbake... Da vi har veldig lav takhøyde er det ikke mulig med en bjelke med målene på bjelkene du har angitt. Det er bare 2,07 meter i takhøyde, en gammel gård med et 200 år gammelt bolighus som delvis har blitt bygget på gjennom årene. Jeg kjenner til det der med at kvadratiske er dårligere. Vi vil legge inn flere stendere på loftet som hviler på ytterveggene (tømmer), det rommet har ingen skillevegg, nå er det 90 cc mellom bjelkene, vi legger til så det blir 45 cc. Det burde forbedre bæreevnen også.