Hei, jeg holder på og bygger om vedboden min, og bjelken i midten av huset der gulvbjelkene for andre etasje ligger på må erstattes (Bærebjelke for bjelkelag). Siden første etasje skal bli Garasje hadde jeg tenkt å sette inn en HEA bjelke og har en liten kran på den som kan løfte omtrent 1 tonn.
Nå gjelder det å beregne det hele. Fri lengde for bjelken er 5m og på hver side av bjelken vil det være 3,5m gulv. I øvre etasje blir det lager/snekkerverksted også.
Jeg kan få tak i en 200x100x? Rektangulær Profil, men helst vil jeg bruke en HEA eller HEB bjelke slik at jeg kan sette inn en løper for løfteblokken.
Med Moelvens beregningsprogram har jeg kommet fram til at jeg skulle trenge en L40 90x405 Limtræbjelke. Hva kan det være i HEA? Dessverre kunne jeg ikke legge inn løfteblokken som ytterligere Last.
Andre alternativet er at jeg setter tre mindre bjelker over hele lengden som gjør at jeg kan bruke løfteblokkene på flere steder. Da skulle 7m x5m Gulvflate deles inn i tre seksjoner. Men jeg hadde tenkt å sette inn en bilheis, og da må jeg ha fri plass over bilen hvilket gjør at jeg foretrekker en eneste bjelke i midten.
Noen som vil hjelpe meg?
Ber om unnskyldning for eventuelle skrivefeil eller språkfeil, jeg er ikke norsk ;-)
Nå gjelder det å beregne det hele. Fri lengde for bjelken er 5m og på hver side av bjelken vil det være 3,5m gulv. I øvre etasje blir det lager/snekkerverksted også.
Jeg kan få tak i en 200x100x? Rektangulær Profil, men helst vil jeg bruke en HEA eller HEB bjelke slik at jeg kan sette inn en løper for løfteblokken.
Med Moelvens beregningsprogram har jeg kommet fram til at jeg skulle trenge en L40 90x405 Limtræbjelke. Hva kan det være i HEA? Dessverre kunne jeg ikke legge inn løfteblokken som ytterligere Last.
Andre alternativet er at jeg setter tre mindre bjelker over hele lengden som gjør at jeg kan bruke løfteblokkene på flere steder. Da skulle 7m x5m Gulvflate deles inn i tre seksjoner. Men jeg hadde tenkt å sette inn en bilheis, og da må jeg ha fri plass over bilen hvilket gjør at jeg foretrekker en eneste bjelke i midten.
Noen som vil hjelpe meg?
Ber om unnskyldning for eventuelle skrivefeil eller språkfeil, jeg er ikke norsk ;-)
Om jeg forstår deg rett skal bjelken bære opp andre etasje og belastes med en tralleblokk/vekt på cirka 1 tonn? Bjelken er 5 m lang og bygningen 7 m bred?
Hvilken takvinkel har du og hvilken type takstol?
Hva belastes overetasjens gulv av?
Hvordan vil bjelken legges opp i endene, på hva og hvor høyt er det til grunn?
Kom tilbake med svarene og gjerne en sektionsskisse gjennom huset samt en plantegning, så skal jeg kunne regne ut det for deg.
__________________
Byggaren
Hvilken takvinkel har du og hvilken type takstol?
Hva belastes overetasjens gulv av?
Hvordan vil bjelken legges opp i endene, på hva og hvor høyt er det til grunn?
Kom tilbake med svarene og gjerne en sektionsskisse gjennom huset samt en plantegning, så skal jeg kunne regne ut det for deg.
__________________
Byggaren
Hei, takk for hjelpetilbudet. Jeg skal skissere litt og kommer tilbake.
Overetasjen tenkte jeg kunne belaste med 2-3 tonn. Jeg har ingen anelse om hva som er en vanlig last. Man kan ikke sette noen biler der, så det blir litt bildeler, noen snekkermaskiner (ingen voldsomme støpejernsklosser, bare en bygningssag, etc) og et stativ for trelast. Kanskje 1-2 snøscootere.
Bjelkeendene kan ligge på hva jeg/du bestemmer. Akkurat nå har jeg 2,5m luft til granittfundamentet. Jeg hadde planlagt å stendre opp veggen med 145x45 c-c 600, eller alternativt bygge en stålkonstruksjon som jeg bolter fast i granitten.
Tak-konstruksjonen er en A-takstol, og hellingen ville jeg tippe på er 35 til 40 grader. Det må jeg måle ut i kveld.
Nisse
Overetasjen tenkte jeg kunne belaste med 2-3 tonn. Jeg har ingen anelse om hva som er en vanlig last. Man kan ikke sette noen biler der, så det blir litt bildeler, noen snekkermaskiner (ingen voldsomme støpejernsklosser, bare en bygningssag, etc) og et stativ for trelast. Kanskje 1-2 snøscootere.
Bjelkeendene kan ligge på hva jeg/du bestemmer. Akkurat nå har jeg 2,5m luft til granittfundamentet. Jeg hadde planlagt å stendre opp veggen med 145x45 c-c 600, eller alternativt bygge en stålkonstruksjon som jeg bolter fast i granitten.
Tak-konstruksjonen er en A-takstol, og hellingen ville jeg tippe på er 35 til 40 grader. Det må jeg måle ut i kveld.
Nisse
Nå er jeg ingen proff på SketchUp, men jeg tror man kan se hva som skal bygges. Det er de to veggene med stendere som mangler akkurat nå, HEA-bjelken i midten og gulvbjelkene. Rommet er 5x7m stort og HEA-bjelken ligger på tvers over kortsiden (derav 5m). Takstolen har jeg bare skissert inn. Mellom sideveggene finnes det en jernstang som holder huset sammen. Bjelkene som gulvet i øverste etasje skal spikres fast på, er 200x50 (kom over et parti). Og gulvbordene er også et sted mellom 35 eller 40mm tykke. Der lurer jeg også på om det holder med 1200cc i stedet for de vanlige 600cc eller er det dumsnill? Har takkonstruksjonen noen betydning for akkurat HEA-bjelken?
Mvh, Nisse
Mvh, Nisse
Som takstolen er tegnet berøres ikke bjelken av den. Skråstrø var går ned til bjelkelaget der den møter det forhøyede vegglivet. Vekten av snø og vind havner da i ytterveggen. Altså bare egenvekt og nyttig last å ta hensyn til. Men...
Det virker som om du skulle ha en hel del skrot
der oppe. 2-3 tonn på 5x7=35 kvm. I tillegg kanskje høyest ujevnt fordelt? og til det en ganske massiv egenvekt av gulvbjelker (ikke bjelker) og tykke gulvplanker.
Statisk sett fra et konstruktivt synspunkt, med hensyn til bjelkens lengde, vil den måtte være en god del større enn normalt. (I normaltilfellet pleier man å regne med 250 kg/kvm gulvareal i nyttig last.) I tillegg skal man ta hensyn til en bevegelig punktlast på 1 tonn, hengende i u.k bjelke (eg. skal man da også ta hensyn til bremsekraften for bevegelsen, som gir et tils kudd på cirka 10-20% parallelt bjelken, som gir bøyning med samtidig trykk, men det kan vi nok hoppe over?).
Med bruk av strimlemetoden (som innebærer at man regner lastflaten, som berører bjelken, til halve flaten på hver side av den frem til ytterveggen i hele bjelkens lengde) og ser bjelken som en fritt opplagt 2-støttebjelke, blir da resultatet følgende:
Maksimalt momentet havner rundt 450 kNm, som innebærer at du må ha en av følgende profiler for å finne en bøymotstand (Wx) som er stor nok til å klare det.
INP 240 (ikke så egnet for trillan med hensyn til at flensene skråner, men er sterkere enn en) IPE 240 (som har parallelle flenser), HE200A eller en HE160B (som begge har parallelle flenser).
Sett fra deformasjons hensyn på lengre sikt og kravet om at maksimal nedbøyning (Ymax) på midten ikke skal være større enn 1/400-del av spannvidden (500/400=1,25 cm) må du imidlertid øke med et profilnummer. Dvs. INP 260, IPE 260, HE220A eller HE180B.
I bjelkens begge ytterender vil det komme ned rundt 850 kg. Du bør derfor bruke en firkantprofil med fotplate for å fordele trykket mot granittgrunnen og støpe under den med ekspanderende mørtel. Fotplaten kan du sveise til firkantprofilen og utstyre med fire hull (ett i hvert hjørne) for bolt som du borer inn i granitten. Mulighet finnes da for å justere opplagene i vater før understøping. En mutter under og en mutter over fotplaten. På toppen kan du sveise eller bolte fast bjelken til firkantprofilene. Med en knekklengde på 2,5 m må du regne med en VKR eller KKR i dimensjon rundt 80x80x5 mm.
Ettersom jeg ikke har regnet med bremsekrefter på trillan, bør du sette en kort skråstiver i hvert hjørne mellom bjelke og firkantprofil for å gjøre hjørnet momentstivt.
Går du deretter til skroten og kjøper din bjelke, skal den ha kvalitetsbetegnelse SIS 1312 i henhold til den gamle standarden, som innebærer en tillatt påkjenning av 1470 kp/cm2. Ny heter den S235JRG2. (Hvorfor skal de alltid komplisere det sånn? kanskje du lurer. Jo det skyldes at i denne tallkombinasjonen ligger en beskrivelse av stålet i bjelken.)
Jernstangen, du skriver om, er et trekkstag for at ikke trykket fra takstolen skal presse fra hverandre ytterveggene. Vær forsiktig med det.
___________________
Byggaren
Det virker som om du skulle ha en hel del skrot
der oppe. 2-3 tonn på 5x7=35 kvm. I tillegg kanskje høyest ujevnt fordelt? og til det en ganske massiv egenvekt av gulvbjelker (ikke bjelker) og tykke gulvplanker.Statisk sett fra et konstruktivt synspunkt, med hensyn til bjelkens lengde, vil den måtte være en god del større enn normalt. (I normaltilfellet pleier man å regne med 250 kg/kvm gulvareal i nyttig last.) I tillegg skal man ta hensyn til en bevegelig punktlast på 1 tonn, hengende i u.k bjelke (eg. skal man da også ta hensyn til bremsekraften for bevegelsen, som gir et tils kudd på cirka 10-20% parallelt bjelken, som gir bøyning med samtidig trykk, men det kan vi nok hoppe over?).
Med bruk av strimlemetoden (som innebærer at man regner lastflaten, som berører bjelken, til halve flaten på hver side av den frem til ytterveggen i hele bjelkens lengde) og ser bjelken som en fritt opplagt 2-støttebjelke, blir da resultatet følgende:
Maksimalt momentet havner rundt 450 kNm, som innebærer at du må ha en av følgende profiler for å finne en bøymotstand (Wx) som er stor nok til å klare det.
INP 240 (ikke så egnet for trillan med hensyn til at flensene skråner, men er sterkere enn en) IPE 240 (som har parallelle flenser), HE200A eller en HE160B (som begge har parallelle flenser).
Sett fra deformasjons hensyn på lengre sikt og kravet om at maksimal nedbøyning (Ymax) på midten ikke skal være større enn 1/400-del av spannvidden (500/400=1,25 cm) må du imidlertid øke med et profilnummer. Dvs. INP 260, IPE 260, HE220A eller HE180B.
I bjelkens begge ytterender vil det komme ned rundt 850 kg. Du bør derfor bruke en firkantprofil med fotplate for å fordele trykket mot granittgrunnen og støpe under den med ekspanderende mørtel. Fotplaten kan du sveise til firkantprofilen og utstyre med fire hull (ett i hvert hjørne) for bolt som du borer inn i granitten. Mulighet finnes da for å justere opplagene i vater før understøping. En mutter under og en mutter over fotplaten. På toppen kan du sveise eller bolte fast bjelken til firkantprofilene. Med en knekklengde på 2,5 m må du regne med en VKR eller KKR i dimensjon rundt 80x80x5 mm.
Ettersom jeg ikke har regnet med bremsekrefter på trillan, bør du sette en kort skråstiver i hvert hjørne mellom bjelke og firkantprofil for å gjøre hjørnet momentstivt.
Går du deretter til skroten og kjøper din bjelke, skal den ha kvalitetsbetegnelse SIS 1312 i henhold til den gamle standarden, som innebærer en tillatt påkjenning av 1470 kp/cm2. Ny heter den S235JRG2. (Hvorfor skal de alltid komplisere det sånn? kanskje du lurer. Jo det skyldes at i denne tallkombinasjonen ligger en beskrivelse av stålet i bjelken.)
Jernstangen, du skriver om, er et trekkstag for at ikke trykket fra takstolen skal presse fra hverandre ytterveggene. Vær forsiktig med det.
___________________
Byggaren
TAKK!
Jeg skammer meg jo litt når jeg sier at jeg har studert maskinteknikk, men det der med husberegninger er ikke min greie ;-) Det var en stund siden jeg holdt på med beregninger også. S235 synes jeg derimot er en fornuftig betegnelse I Tyskland het den før ST 37 men da jeg begynte å studere var det allerede 235 som gjelder.
Ingen skrot kommer til å havne der oppe, bare bra å ha ting! ;-)
Men jeg tror det går fint å ta utgangspunkt i de vanlige 250kg/kvm og en punktlast på kanskje 500kg. Tyngre ting skal jeg nok ikke løfte rundt i garasjen. Og dersom det skulle skje mot formodning kan jeg alltid stille en midlertidig søyle under bjelken Derimot blir det rundt 8 tonn med 250kg/kvm og 35kvm eller 4 tonn med halve lasteflaten, så hvordan regner man videre da?
Bremsekraften for bevegelsen trenger du, som du sa, ikke ta hensyn til. Det er heller ikke daglig at jeg skal løfte rundt noe. Men man vet vel aldri, fikse traktoren litt....
Jeg har allerede støpt en glatt betongoverflate på granitten, så hadde jeg tenkt å ta en lengre HEA profil (type 1,5m, eller kanskje hele 7m?) og legge den langs på. Deretter sveise en KKR 80x80 midt på den og resten som du beskriver. Er dette et alternativ? Til støpningen som du beskriver?
Det var jeg som satte dit strekkstag, så jeg er redd for dem ;-) Det var et tømmerhus før som dessverre ble brukt til gris og hester og råtnet helt bort. Så jeg måtte sage bort det meste.
Ville det også være tilstrekkelig med KKR Rektangulær 200x100x5? Så at den hadde litt mindre Wx. Det er en slik jeg kan få for rundt 200NOK/m. Tenkte kanskje å sveise en HEA under for trillingen.
Og enda en gang stor takk for at du ofrer din tid!
Mvh, Nisse
Jeg skammer meg jo litt når jeg sier at jeg har studert maskinteknikk, men det der med husberegninger er ikke min greie ;-) Det var en stund siden jeg holdt på med beregninger også. S235 synes jeg derimot er en fornuftig betegnelse
I Tyskland het den før ST 37 men da jeg begynte å studere var det allerede 235 som gjelder.Ingen skrot kommer til å havne der oppe, bare bra å ha ting! ;-)
Men jeg tror det går fint å ta utgangspunkt i de vanlige 250kg/kvm og en punktlast på kanskje 500kg. Tyngre ting skal jeg nok ikke løfte rundt i garasjen. Og dersom det skulle skje mot formodning kan jeg alltid stille en midlertidig søyle under bjelken
Derimot blir det rundt 8 tonn med 250kg/kvm og 35kvm eller 4 tonn med halve lasteflaten, så hvordan regner man videre da?Bremsekraften for bevegelsen trenger du, som du sa, ikke ta hensyn til. Det er heller ikke daglig at jeg skal løfte rundt noe. Men man vet vel aldri, fikse traktoren litt....
Jeg har allerede støpt en glatt betongoverflate på granitten, så hadde jeg tenkt å ta en lengre HEA profil (type 1,5m, eller kanskje hele 7m?) og legge den langs på. Deretter sveise en KKR 80x80 midt på den og resten som du beskriver. Er dette et alternativ? Til støpningen som du beskriver?
Det var jeg som satte dit strekkstag, så jeg er redd for dem ;-) Det var et tømmerhus før som dessverre ble brukt til gris og hester og råtnet helt bort. Så jeg måtte sage bort det meste.
Ville det også være tilstrekkelig med KKR Rektangulær 200x100x5? Så at den hadde litt mindre Wx. Det er en slik jeg kan få for rundt 200NOK/m. Tenkte kanskje å sveise en HEA under for trillingen.
Og enda en gang stor takk for at du ofrer din tid!
Mvh, Nisse
St 37 er/var styrken i kp/cm2. Den gjelder for SIS 1311 som er en standard. (Svensk Industri Standard). S235 angir at det er et konstruksjonsstål med øvre strekkgrense 235N/mm2.Koebes skrev:TUSEN TAKK!
Jeg skammer meg jo litt når jeg sier at jeg har studert maskinteknikk, men det der med husberegninger er ikke min greie ;-) Det var en stund siden jeg holdt på med beregninger også. S235 synes jeg derimot er en fornuftig betegnelse
Ingenting søppel kommer til å havne der oppe, bare bra å ha ting! ;-) Men jeg tror at det går bra å utgå fra dem vanlige 250kg/kvm og en punktlast av kanskje 500kg. Tyngre ting skal jeg nok ikke løfte rundtom i Garasjen. Og om det skulle skje i sjeldne tilfeller kan jeg alltid sette opp en midlertidig søyle under bjelken
Bremsekraften for bevegelsen trenger du som du sa ikke ta hensyn til. Det er ikke heller daglig at jeg skal løfte rundt noe. Men man vet jo aldri, fikse traktoren litt…..
Jeg støpte allerede en slett betongflate på granitten, som hadde jeg tenkt å ta en lengre HEA profil (typ1,5m, eller kanskje hele 7m? ) og legge den langs på. Så sveise en KKR 80x80 midt på den og resten som du beskriver. Er dette et alternativ? Til støpingen som du beskriver?
Det var jeg som satte dit strekkstag, så jeg er redd for dem ;-) Det var et tømmerhus før som dessverre ble brukt for gris og hester og råtnet bort fullstendig. Så jeg fikk sage bort det meste.
Skulle det også holde med KKR Rektangulær 200x100x5? Så at den hadde litt mindre Wx. Det er en sånn jeg kan få for litt over 200NOK/m. Tenkte kanskje å sveise en HEA under for trillen.
Og ytterligere en gang stor takk for at du ofrer din tid!
Med vennlig hilsen, Nisse
Jeg regnet med 250kg/m2. Tyngden for trevirke (gran og furu) er satt til 500kg/m3. Bjelken antok jeg til 60 kg/m hvilket viste seg å være dobbelt opp i slutten. Men heller på den måten enn den andre måten, dvs. underdimensjonering.
Formelen for bjelken ser ut som en vanlig 2-støttebjelke. Dvs. jevnt utbredt belastning for qn og qe og punktlast for traversblokken. Lasteflaten er 5 m ganger halvparten av husets bredde. Da får du (bytt spv på bjelken mot L og les 2:en som 'opphøyd til'): Mmax = (q ganger L2) delt med 8 pluss (P ganger L) delt med 4.
Bruk så de gamle tillatte påkjenningene i stedet for de nye byggreglenes karakteristiske holdfasthetsverdier (som er 95% av empirisk bestemte bruddgrenser og krever reduksjon med partialkoeffisienter for å få tillatte holdfasthetsverdier). Dvs. 1470 kp/cm2 for stål SIS 1311/S235JRG2 og 80 kp/cm2 for tre i mest forekommende konstruksjonsklasse (tilsvarende T80 på sin tid).
Dividere så det samlede Mmax med disse holdfasthetsverdiene for å få nødvendig Wx på bjelken.
Deretter får du sjekke nedbøyningen med henholdsvis jevn last og punktlast = P. Legg sammen nedbøyningene (som altså ikke får overstige L/400). Formelen for den første er: L/400= (5 ganger q ganger L4) delt med (384 ganger E ganger I) og for den andre: (P ganger L3) delt med (48 ganger E ganger I). (Les 3:en og 4:en som 'opphøyd til'). E er elastisitetsmodulen som for stål er: 210000kp/cm2. Og I får du hente fra tabellen for den stålprofilen du havner på.
For søylene gjelder som vanlig Euler fall 2 (eller evt. fall 3 ettersom den øvre enden kan gjøres momentstiv og derved regnes innspent).
Alt i henhold til Hookes lov og elastisitetsteorien (der også partialkoeffisientmetoden havner etter reduksjon av de karakteristiske holdfasthetsverdiene).
Du trenger selvsagt ikke ta grovverktøy for å slå i stifter. En fotplate på 150x150 holder vel for å overføre kraften fra stolpene under søylene til granitten. Spesielt hvis du har avrettet overflaten med btg. Tar du en HE-A bjelke holder 1,5 meter mer enn nok. Hovedsaken i begge tilfeller er at du sørger for å forankre dem med innboret bolt i granitten slik at blokken ikke snur seg og stolpen kan sklir av opplaget.
Hvis jeg regner om på Mmax m.h.t. lettere bjelke havner jeg på en nødvendig Wx=300 cm3. Alt annet likt. Men uten henvisning til nedbøyingen. Sveiser du på en I-bjelke for trillen under hullprofilen din og gjør sveisearbeidet profesjonelt (dvs. intermittent langs begge flensene utover hele lengden og den siste meteren helsveiset og uten rotfeil osv.) kan du regne med Wx for den også i det totale snittet ifølge Steiners setning. Det er jo i underkant som du får belastning som følge av nedbøyingen. Da blir samtidig verdien på I høyere, hvilket innebærer at bjelken bøyer mindre ned.
_________________
Byggaren
Hei igjen,
jeg skrev ned første formelen her: http://www.techniker-forum.de/testboard-17/test-22876.html#post119716 og så finns det også en skisse på hvordan jeg hadde tenkt bygge med det eksisterende materialet. Skal prøveregne om det rekker med en firkantprofil 120x120x6,3 sveiset på en HEA 120. Tror ikke at det rekker men for øvelsens skyld.
Men jeg kan ikke riktig følger dine formler og om du har lyst kan du påpeke meg hvor jeg har regnet feil.
Normbelastingen er altså 250kg/m^2 og jeg bruker meg av halvparten av arealet for å komme frem til belastningen av Bjelken
=(5m x 7m / 2 ) *250kg/m^2 = 4375kg eller 43kN
Fordelt på 5m bjelke blir det:
qn=43kN/5m=8,6kN/m
Egenvekt er 60kg/m eller 0,6kN/m. Er det din qe?
Egenvekt av Bjelkelag med 200x50 c-c60 = omkring 8 bjelker
qb=0,2m*0,05m*3,5m*8*500kg/m^3/5m=28kg/m eller 0,28kN/m
Egenvekt av Gulvet med qg=17,5m^2*0,035m (tykkelse på gulvet)*500kg/m^3 / 5m=61,25kg/m=0,61kN/m
Uten punktlast blir da Mbmax1=(qe+qn+qb+qg)*L^2/8=[(8,6kN/m+0,6kN/m+0,28kN/m+0,61kN/m)*25m^2]/8 =31,53kNm og ligger naturligvis i midten av bjelken
Punktlast er:
P=1000kg = 10kN
Formelen er: Mmax2=P*L/4 =10kN*5m/4=12,5kNm
Mbmax total= Mbmax1+Mbmax2=31,53kNm+12,5kNm=44kNm eller 44000kNmm
(du skriver 450kNm i din første innlegg. Kommafeil av meg eller deg?!? eller hva er feilen?)
1470kp/cm^2 er vel omkring 144N/mm^2
Wx=44000kNmm/(144N/mm^2) =305555mm^3=306cm^3
Og her virker vi vel stemmer overens igjen med din Wx på 300cm^3
Spørsmål/Merknader:
1. Jeg har regnet med bjelkelagets og gulvets vekt eller inngår det i de 250kg/m^2?
2. Stemmer min beregning?
3. Hvordan regnet du frem 850kg/pilar når bare belastningen fra gulvarealet med 250kg/m^2 er allerede 4375kg fordelt på to pilarer?
Takk, Nisse
jeg skrev ned første formelen her: http://www.techniker-forum.de/testboard-17/test-22876.html#post119716 og så finns det også en skisse på hvordan jeg hadde tenkt bygge med det eksisterende materialet. Skal prøveregne om det rekker med en firkantprofil 120x120x6,3 sveiset på en HEA 120. Tror ikke at det rekker men for øvelsens skyld.
Men jeg kan ikke riktig følger dine formler og om du har lyst kan du påpeke meg hvor jeg har regnet feil.
Normbelastingen er altså 250kg/m^2 og jeg bruker meg av halvparten av arealet for å komme frem til belastningen av Bjelken
=(5m x 7m / 2 ) *250kg/m^2 = 4375kg eller 43kN
Fordelt på 5m bjelke blir det:
qn=43kN/5m=8,6kN/m
Egenvekt er 60kg/m eller 0,6kN/m. Er det din qe?
Egenvekt av Bjelkelag med 200x50 c-c60 = omkring 8 bjelker
qb=0,2m*0,05m*3,5m*8*500kg/m^3/5m=28kg/m eller 0,28kN/m
Egenvekt av Gulvet med qg=17,5m^2*0,035m (tykkelse på gulvet)*500kg/m^3 / 5m=61,25kg/m=0,61kN/m
Uten punktlast blir da Mbmax1=(qe+qn+qb+qg)*L^2/8=[(8,6kN/m+0,6kN/m+0,28kN/m+0,61kN/m)*25m^2]/8 =31,53kNm og ligger naturligvis i midten av bjelken
Punktlast er:
P=1000kg = 10kN
Formelen er: Mmax2=P*L/4 =10kN*5m/4=12,5kNm
Mbmax total= Mbmax1+Mbmax2=31,53kNm+12,5kNm=44kNm eller 44000kNmm
(du skriver 450kNm i din første innlegg. Kommafeil av meg eller deg?!? eller hva er feilen?)
1470kp/cm^2 er vel omkring 144N/mm^2
Wx=44000kNmm/(144N/mm^2) =305555mm^3=306cm^3
Og her virker vi vel stemmer overens igjen med din Wx på 300cm^3
Spørsmål/Merknader:
1. Jeg har regnet med bjelkelagets og gulvets vekt eller inngår det i de 250kg/m^2?
2. Stemmer min beregning?
3. Hvordan regnet du frem 850kg/pilar når bare belastningen fra gulvarealet med 250kg/m^2 er allerede 4375kg fordelt på to pilarer?
Takk, Nisse
Hei Nisse!
Jeg blir sprø av dette forandrede forumet. Det går ikke an å skrive en matematisk formel på korrekt vis uten * og ^ osv. f.eks. nedsenket indeks. Klart dårligere enn det tidligere m.a.o. Har forsøkt hele kvelden å gi deg utregningene som innskutte kommentarer i din tekst, men det gikk ikke heller. Brukte Italia og alt så bra ut helt til forhåndsvisningen da alt ble Italia.
Skal ta meg mer tid til å svare de nærmeste dagene nå når konas 70-årsdag er avklart.
____________________
Byggaren
Jeg blir sprø av dette forandrede forumet. Det går ikke an å skrive en matematisk formel på korrekt vis uten * og ^ osv. f.eks. nedsenket indeks. Klart dårligere enn det tidligere m.a.o. Har forsøkt hele kvelden å gi deg utregningene som innskutte kommentarer i din tekst, men det gikk ikke heller. Brukte Italia og alt så bra ut helt til forhåndsvisningen da alt ble Italia.
Skal ta meg mer tid til å svare de nærmeste dagene nå når konas 70-årsdag er avklart.
____________________
Byggaren
Koebes skrev:
Siden du i PM har sagt at du går fra bjelken og legger fem bjelker i stedet, bruker jeg ikke mer tid på å regne på det. Du har en potensfeil i din utregning.
______________
Byggaren
Spørsmål til imported_Byggaren!
Jeg har lest samtalen her og trenger hjelp med et oppfølgingsspørsmål.
Vi skal rive ut en 5 meter lang vegg mellom kjøkkenet og den "gamle" spisestuen. Veggen står i dag på hjorteveggen i kjelleren. En bygningsingeniør har med utgangspunkt i husets tegninger fra 1968 regnet ut at vi trenger en HEA200. Jeg kommer til å sette opp en HEA220 for å ha litt margin. Nedbøyningen er nå beregnet til 8,3 mm. Normal last er beregnet til rundt 800 kg/meter og maksimalt (ved snø og lignende) til ca. 1800 kg/meter.
Så, bjelken skal nå støttes opp i begge ender. Vi kan normalt regne med ca. 2000 kg trykk på hver søyle. Søylene er tenkt å være av typen limtrebjelke 225x115. Jeg bare lurer på om man trenger å tenke på kjellerveggene. I den ene enden vil søylen hvile på kjellerens gavlvegg, som består av 30 cm brede betonghullstein. På disse ligger en teglfasade og en syll av typen 15 cm bred og 22 cm høy som bærer opp innerveggen.
Spørsmål 1: Kan jeg sette limtrebjelkesøylen med normallast på 2000 kg direkte på syllen på kjellerveggen? Kjellerveggen holder vel? Eller bør jeg plassere en 1 meter lang, kraftig stålprofil oppå syllen for å ytterligere fordele trykket?
I den andre enden vil søylen hvile på kjellerens hjørnevegg, som består av 14 cm brede betonghullstein. På hjørneveggen ligger en 14 cm bred og 22 cm høy syll, hvor gulvbjelkelaget er festet.
Spørsmål 2: Tåler hjørneveggen laget av 14 cm bred betonghullstein en 2000 kg tung belastning? Jeg kan også her legge under en type 1-1,5 meter lang, kraftig stålprofil. Vektfordelingen blir da ca. 133 kg per dm lengde. Dette burde vel være helt ok?
Takk for raskt svar =)
Jeg har lest samtalen her og trenger hjelp med et oppfølgingsspørsmål.
Vi skal rive ut en 5 meter lang vegg mellom kjøkkenet og den "gamle" spisestuen. Veggen står i dag på hjorteveggen i kjelleren. En bygningsingeniør har med utgangspunkt i husets tegninger fra 1968 regnet ut at vi trenger en HEA200. Jeg kommer til å sette opp en HEA220 for å ha litt margin. Nedbøyningen er nå beregnet til 8,3 mm. Normal last er beregnet til rundt 800 kg/meter og maksimalt (ved snø og lignende) til ca. 1800 kg/meter.
Så, bjelken skal nå støttes opp i begge ender. Vi kan normalt regne med ca. 2000 kg trykk på hver søyle. Søylene er tenkt å være av typen limtrebjelke 225x115. Jeg bare lurer på om man trenger å tenke på kjellerveggene. I den ene enden vil søylen hvile på kjellerens gavlvegg, som består av 30 cm brede betonghullstein. På disse ligger en teglfasade og en syll av typen 15 cm bred og 22 cm høy som bærer opp innerveggen.
Spørsmål 1: Kan jeg sette limtrebjelkesøylen med normallast på 2000 kg direkte på syllen på kjellerveggen? Kjellerveggen holder vel? Eller bør jeg plassere en 1 meter lang, kraftig stålprofil oppå syllen for å ytterligere fordele trykket?
I den andre enden vil søylen hvile på kjellerens hjørnevegg, som består av 14 cm brede betonghullstein. På hjørneveggen ligger en 14 cm bred og 22 cm høy syll, hvor gulvbjelkelaget er festet.
Spørsmål 2: Tåler hjørneveggen laget av 14 cm bred betonghullstein en 2000 kg tung belastning? Jeg kan også her legge under en type 1-1,5 meter lang, kraftig stålprofil. Vektfordelingen blir da ca. 133 kg per dm lengde. Dette burde vel være helt ok?
Takk for raskt svar =)
et svar se www.stålbyggnadsintitutet.se …..send det videre til andre som lurer på bygninger å løfteK Koebes skrev:
imported_Byggaren skrev: