Jeg har som jeg nevnte i min renoveringstråd - https://www.byggahus.se/forum/threads/terom-renoverar-och-star-i.283451/page-2#post-2583242 - har jeg en liggende 120 regel som bærer opp bjelkene til garasjetaket. Den regelen er spikret på veggreglene mot huset og er i veien. Jeg kunne eliminere en del av den da jeg åpnet opp for en skyvedør men nå vurderer jeg om jeg kan få bort resten også.
Jeg har ingen mulighet til å skyve inn en regel inni i sidelengs, men derimot nedenfra. Så, tanken er om det er mulig å felle inn en 145 regel i de stående husveggsreglene og sette, fikse med vinkelbeslag/spikplater, en 200 bjelke på denne som garasjetaksbjelkene, handler om 3 stk., kan festes på med bjelkesko i stedet. Hvordan ville dette påvirke holdbarheten på husets yttervegg? Den veggen bærer opp mellombjelkelaget i den ene enden og ytterveggen for overetasjen men ikke noen last fra takstolene da disse går i samme retning som veggen, tvers i mot mellombjelkelaget.
I prinsippskissen nedenfor er "huset" bakover og garasjen fremover i bildet. Bjelken nærmest viser prinsippet for hvordan det er i dag og andre feltet for hvordan jeg kunne komme på å gjøre det.
Noen kommentarer fra dere som kan dette med husbygging?
Klart at du kan felle inn en horisontal regel i de stående. Den bidrar dessuten til økt stabilitet. Derimot synes jeg det ville vært enklere å gjøre innfelningen høyere opp og bruke en bredere regel slik at du kan feste bjelkeskoen direkte i den. Den løsningen som du har tegnet føles litt vaklende.
Problemet er at jeg ikke får plass til å få inn noe høyere opp i og med at veggen og takbjelkene allerede er der. Den eneste veien er nedenfra mellom veggregler. Derimot kan jeg ha den stående delen kortere med den liggende delen nærmere takbjelken, tegnet med større avstand for tydelighetens skyld. Det blir heller ikke en hel horisontal regel, men kortere over et fag ved hver takbjelke da det ikke går å åpne hele veien i en sveip.
I så fall synes jeg at den regelbiten som du har tegnet som holder bjelkeskoen skal vris 90 grader i horisontalplanet slik at garasjetakets bjelke kan hvile på den og den får en stivhet i garasjebjelkens lengderetning. Fest i stedet den vridde regelen i den innfelte med en bjelkesko.
Enig og forstår tankegangen din, men ... Garasjetakbjelken slutter i jevn høyde med veggens ytterside, så for å få noe under bjelken resulterer det i det samme som jeg har i dag, noe som stikker ut fra veggen. Et bilde sier mer enn 1000 ord, takbjelke til høyre og veggstender til venstre, aldri møtes disse to, og 120 stenderen liggende med alle kabler på ...
Ser frem til å få bort alle kabler som går til el-sentralen bak stenderen jeg vil få bort.
Om du gjør som du har tegnet først, men fester den regelbiten som holder bjelkeskoen med vinkeljern i den innfelte regelen slik at den får en viss stivhet i garasje-bjelkens lengderetning?
Det var tanken som jeg skrev i første innlegg. Selv spikerplate på fram- og baksiden burde gå an å få til. Blir dobbeltgips på denne veggen så i verste fall kan man skjære ut litt i innerste platen ved spikerplatene eller forsenke platene på forsiden av regelen, burde holde med et sveip med elhøvelen.
Det går ikke an å komme til for å trekke ut for å tre inn en kraftigere regelbit? Prøvde å skisse enkelt men, ta ut langs den tynnere røde linjen for å felle inn fra den nedre grove linjen til den øvre grove. Det kanskje ikke fungerer i praksis?
Eller kommer du ikke til den høyre stående regelen i veggen i det hele tatt?
Det faller på at jeg ikke kan skyve inn noe fra siden. Å jekke ut og skyve inn en kraftigere bjelke nedenfra ville kreve mye mer utjekking for å kunne vri den inn, og den utjekkingen ville fjerne det som kraftbjelken skulle hvile på ....
Om du gjør som du har tegnet først, men fester den regelbiten som holder bjelkeskoen med vinkelskinne i den innfelte regelen slik at den får en viss stivhet i garasje-bjelkens lengderetning?
Skulle også kunne sette inn en kortling bak biten med bjelkeskoen for økt stabilitet i takkonstruksjonens lengderetning.
Ja, det ville den, men du kunne ganske enkelt støtte "biffbalken" nedenfra med en 195, 220 eller hva som helst. Urtaget finnes jo allerede, det blir "bare" den første som blir vrien å få dit. Alternativt legge i stående 45x95 i urtagen, litt overmål men mer stabilt og funksjonelt.
Eller, bare feste biffbalken med vinkler over- og nedenfra. Ingen urtag. Så gi den skjærstøtte hvis du kommer til bakfra, alternativt hullplate på forsiden. Den varianten gir jo ingen inngrep i eksisterende stående stendere. Vanskelig å forklare og føles litt vrien den også.
Ja, det skulle den, men du kunne ganske enkelt støtte "biffbalken" nedenfra med en 195, 220 eller hva som helst. Urtaket finnes jo allerede, det blir jo "bare" den første som blir vrien å få på plass. Alternativt legge inn stående 45x95 i urtakene, litt overdimensjonert men mer stabilt og funksjonelt.
Eller, bare feste biffbalken med vinkler over og nedenfra. Ingen urtak. Så gi den skjærstøtte om du har tilgang bakfra eller hullplate på forsiden. Den varianten gir jo ingen inngrep i eksisterende stående stendere. Vanskelig å forklare og litt vrien den også.
Det siste er nok en gjennomførbar variant, har fokusert for mye på å skjære ned støtten. Støtte med vinkler under er ikke noe problem, og med vinkeladapter til skrutrekkeren burde det gå å få på plass vinkler på baksiden, det er jo i alle fall 75 mm å jobbe i, eller bare skru inn solide skruer gjennom veggstenderne inn i endetreet på biffbalken (lurer på når det ordet dukker opp i SAOL?).
Kanskje funker med skrue i endetre også ja. Men sikkert hadde det føltes bra med noen form for støtte bak også.
(Biffbalk; fra latinets biffius balkum)
