Hei,
Siden det virker helt umulig å få tak i en byggkonstruktør i Stockholm så prøver jeg med dyktige forum-medlemmer.
Har en 1-plans villa fra -73 som har en spådd grunn. Stålsøyler ned til berg og på disse står langsgående stålbjelker som bjelkelaget hviler på. Stålpålene står et stykke inn fra husets yttervegger, noe som gjør at vekten fra husets yttersider hviler på endene av noen H-bjelker. Etter å ha gjort om del innvendig, spesielt TV-stuen med både flytting, fliser, installasjon av bergvarmepumpe med V-beredare + volumkær så har nok vekten økt på men kanskje 0.6 - 1 tonn i denne delen av huset. Nå når jeg var nede og sjekket grunnen så svikter endene på bjelkene kanskje ca 2-3 cm fra stålpålenes høyde. Alle bjelker har et støttestag som skal hjelpe til med vekten, bortsett fra den siste som antagelig lå for nær bakken ved bygging. Se gjerne vedlagte bilder.
Nå til spørsmålet, hvor bekymret bør man være? Selv vil jeg jo få til en forsterkende konstruksjon som løfter av vekten en del, hvis jeg nå lykkes med å finne noen som kan hjelpe til med det. Men hvor akutt er dette? Svikten kan jeg leve med, men hvis det skulle oppstå et brudd i en bjelke så vil nok huset gå i bakken. Nye kjøkkenet er jo dessuten på gang i tilstøtende del av huset, som vil plusse på vekten en del...
Siden det virker helt umulig å få tak i en byggkonstruktør i Stockholm så prøver jeg med dyktige forum-medlemmer.
Har en 1-plans villa fra -73 som har en spådd grunn. Stålsøyler ned til berg og på disse står langsgående stålbjelker som bjelkelaget hviler på. Stålpålene står et stykke inn fra husets yttervegger, noe som gjør at vekten fra husets yttersider hviler på endene av noen H-bjelker. Etter å ha gjort om del innvendig, spesielt TV-stuen med både flytting, fliser, installasjon av bergvarmepumpe med V-beredare + volumkær så har nok vekten økt på men kanskje 0.6 - 1 tonn i denne delen av huset. Nå når jeg var nede og sjekket grunnen så svikter endene på bjelkene kanskje ca 2-3 cm fra stålpålenes høyde. Alle bjelker har et støttestag som skal hjelpe til med vekten, bortsett fra den siste som antagelig lå for nær bakken ved bygging. Se gjerne vedlagte bilder.
Nå til spørsmålet, hvor bekymret bør man være? Selv vil jeg jo få til en forsterkende konstruksjon som løfter av vekten en del, hvis jeg nå lykkes med å finne noen som kan hjelpe til med det. Men hvor akutt er dette? Svikten kan jeg leve med, men hvis det skulle oppstå et brudd i en bjelke så vil nok huset gå i bakken. Nye kjøkkenet er jo dessuten på gang i tilstøtende del av huset, som vil plusse på vekten en del...
Sist redigert:
Spontant er det vanskelig å tro at bjelkene har bøyd seg da støttene ikke er deformerte. Er du sikker på at de ikke var bøyde fra starten av, dvs. er konstruerte på den måten?
Har huset sunket? Er alle gulv i vater?
Har huset sunket? Er alle gulv i vater?
Takk for svar.
Nei, alle gulv er ikke i vater. De var det ikke da jeg besiktiget huset, men jeg får inntrykk av at hellingen har økt siden vi flyttet inn. Eller så er det at jo mer man har tenkt på svikten, jo mer heller det.
Jeg vet ikke om de var bøyde fra starten. Ikke noe jeg la merke til da jeg selv inspiserte når vi overtok det i fjor, men jeg er lekperson og kontrollerte nok ikke 100 %. Besiktigelsesmannen nevnte ingenting.
Derimot så kanskje jeg kan få tak i byggmesteren og stille spørsmålet.
Nei, alle gulv er ikke i vater. De var det ikke da jeg besiktiget huset, men jeg får inntrykk av at hellingen har økt siden vi flyttet inn. Eller så er det at jo mer man har tenkt på svikten, jo mer heller det.
Jeg vet ikke om de var bøyde fra starten. Ikke noe jeg la merke til da jeg selv inspiserte når vi overtok det i fjor, men jeg er lekperson og kontrollerte nok ikke 100 %. Besiktigelsesmannen nevnte ingenting.
Derimot så kanskje jeg kan få tak i byggmesteren og stille spørsmålet.
Hvorfor skulle de være bøyd fra begynnelsen?
Ligger takstolene på den ytterveggen så ville jeg sagt at det garantert ikke er bra og at de har bøyd seg. Kan du ikke prøve med vater der ute ved veggen og se hvordan det ser ut. Bør vel gi en ledetråd i alle fall.
Bør vel gå å løfte opp og forsterke ganske lett. Gjør det overdimensjonert det skader jo ikke. Med årene vil det vel synke enda mer,
Ligger takstolene på den ytterveggen så ville jeg sagt at det garantert ikke er bra og at de har bøyd seg. Kan du ikke prøve med vater der ute ved veggen og se hvordan det ser ut. Bør vel gi en ledetråd i alle fall.
Bør vel gå å løfte opp og forsterke ganske lett. Gjør det overdimensjonert det skader jo ikke. Med årene vil det vel synke enda mer,
Sist redigert:
Tja, ikke vet jeg, men støttene burde være knekte, noe de ikke er.Suhagg skrev:
Ser man så på de stående bjelkene, er de forlenget omtrent like mye som de liggende bjelkene er nedbøyde. Kanskje man har gjort en modifikasjon for at konstruksjonen ikke skal ta i fjellet lenger inn eller noe i den stilen?
Jeg må prøve å få tak i byggmesteren rett og slett. Men magefølelsen er at de har bøyd seg med årene, på den andre siden av villaen er bjelkeendene fortsatt rette.
Det jeg mest bekymrer meg for er om det er risiko for brudd i noen bjelke? Jeg kommer sannsynligvis til å legge på ca 1 tonn til i vekt på huset etter kommende innvendig renovering. Det er kanskje bare en marginal økning på totalvekten, vet ikke helt. At bjelkene bør inspiseres nærmere har jeg forstått, men jeg har vanskelig for å bedømme hvor akutt jeg bør utbedre det?
Det jeg mest bekymrer meg for er om det er risiko for brudd i noen bjelke? Jeg kommer sannsynligvis til å legge på ca 1 tonn til i vekt på huset etter kommende innvendig renovering. Det er kanskje bare en marginal økning på totalvekten, vet ikke helt. At bjelkene bør inspiseres nærmere har jeg forstått, men jeg har vanskelig for å bedømme hvor akutt jeg bør utbedre det?
min spontane tanke er først at det er ganske små dimensjoner og har de de målene som du angir så er det en I-bjelke og ikke H-bjelke men det er det samme nå
men det ser ut som mye_nu skrev at det har blitt bøyde og så har det rettet seg med støttestag og blitt løftet der de ligger på pælene så jeg vil nok gjette på at rusten gjør mye mer i svekkelse i bjelken enn den lille vekten du har lagt på ekstra og bare for å gi en referanse så er den lasten du har økt i vaskerommet ditt omtrent like mye som man regner med at 2 kvm takflate skal ta snølaster så OM det skulle ha blitt verre de siste årene (to vintrene) så er det høyst sannsynlig at det er forårsaket av at vi har hatt mye snø og I-bjelkene er rustne så pass som de er
så som tiltak som jeg kan tenke meg er å kappe av de støttene som skal holde opp overhenget og løfte huset med jekker og varme underside av den krøkete bjelken så du kan rette ut dem og når alt er så bra som du er fornøyd med så setter du inn en ny stråle og legger inn flatjern typ 60-100cm lange som du sveiser på både stammen og flensene (etter de er plåtrene) så vil du ikke trenge å bekymre deg for at det skjer igjen og ha en støtte på ALLE overheng
så hvis du likevel skal ta kontakt med byggherren så spør ham om det er friksjonspælet eller spisspælet for er det friksjonspælet så kan de synke med tiden mens er spissen mot fjell så er det i hvert fall ikke slik at pælene har gitt etter
men det ser ut som mye_nu skrev at det har blitt bøyde og så har det rettet seg med støttestag og blitt løftet der de ligger på pælene så jeg vil nok gjette på at rusten gjør mye mer i svekkelse i bjelken enn den lille vekten du har lagt på ekstra og bare for å gi en referanse så er den lasten du har økt i vaskerommet ditt omtrent like mye som man regner med at 2 kvm takflate skal ta snølaster så OM det skulle ha blitt verre de siste årene (to vintrene) så er det høyst sannsynlig at det er forårsaket av at vi har hatt mye snø og I-bjelkene er rustne så pass som de er
så som tiltak som jeg kan tenke meg er å kappe av de støttene som skal holde opp overhenget og løfte huset med jekker og varme underside av den krøkete bjelken så du kan rette ut dem og når alt er så bra som du er fornøyd med så setter du inn en ny stråle og legger inn flatjern typ 60-100cm lange som du sveiser på både stammen og flensene (etter de er plåtrene) så vil du ikke trenge å bekymre deg for at det skjer igjen og ha en støtte på ALLE overheng
så hvis du likevel skal ta kontakt med byggherren så spør ham om det er friksjonspælet eller spisspælet for er det friksjonspælet så kan de synke med tiden mens er spissen mot fjell så er det i hvert fall ikke slik at pælene har gitt etter
På det ene bildet er det ikke engang støtter, så der føles det farligere.mycke_nu skrev:
Men som du sier, det er rart at det ser ut til å være like mye nedbøyd.
Jeg ville ikke økt på et kilo til i vekt før jeg hadde full kontroll på dette.
At det smeller til og går av, tror jeg ikke, men jeg ville forsterket før det skjer og ikke etter d^_^b
Jeg tror miry er på rett spor.
Det er ikke konstruert med bøyde bjelker som jeg spekulerte i, men bjelkene har gitt etter, og så har man i ettertid forlenget de stående bjelkene og sveiset på støttene.
Det er ikke konstruert med bøyde bjelker som jeg spekulerte i, men bjelkene har gitt etter, og så har man i ettertid forlenget de stående bjelkene og sveiset på støttene.
Vet ikke hvor bra dette er, men du kan jo sjekke ut http://www.johns.se/kolfiber/ ...
kolfiber er et bra materiale i visse situasjoner, men i andre er det veldig dårlig og jeg prøvde tidligere å få kontakt med noen som jobbet med det, og de kunne uansett ikke svare på hvordan man skulle regne på disse konstruksjonene selv om de bygde mange ting i kolfiber. Men en ting bør man tenke på, og det er at kolfibre er en veldig tynn tråd som er sterk, men på den siden som man trykker den i stykker er det epoxyen som bærer, og de kryssende fibrene kan motstå litt hvis det ikke blir en jevn deformasjon slik at fibrene tåler mange ganger strekkraften til stål. Det er bra, men epoxyen eller polyesteren som man binder det sammen med tåler bare 1/100 av hva stålet tåler, så det gjelder å tenke gjennom hvor og hvordan man bruker det.cheavy skrev:
Og bør kanskje legge til at når jeg skrev at man skulle heise huset med domkrafter, så mener jeg den gamle hederlige modellen der man skyver ut en hydraulikkolbe rett opp, for de har ingen svake deler som vanlige bildomkrafter har som har en arm. Og disse finnes til og med på biltema som tåler 30 tonn, men det holder nok med 10 tonn, men for å være på den sikre siden, ta noen som tåler 20 tonn og pump opp på alle stedene og støtt opp med betongplater eller kanskje lage en stor plate med typ 2x7-8'' x2 i bredde og så en som fordeler trykket på dem, og så laste opp under slik at du oppnår rett høyde når du senker domkraften for å løfte på neste sted.
(ta og løft på 2-3 bjelker samtidig, så pumper du opp den ytterste helt først og avtar innover, og når den første er helt oppe støttet opp så flytter du den til den som er på siden av den som innerste domkraften sitter på og pumper litt til på neste, slik at det blir en jevn heving av den langsgående bjelken)
Men tenkte også på at hvis det svikter i gulvet, så burde det være fordi spennvidden på bjelkene mellom pålene er litt for lang. Hvor langt er det imellom?
Stort takk til alle svar og tips.
Det morsomme er, at om støttene ble sveiset dit etter at bjelkene hadde bøyd seg, så burde de ha vært bøyde en god stund nå fordi støttene ser like tidsnødte ut som bjelkene i seg selv. Det ser ikke ut til å ha blitt gjort i nær tid.
Stort takk miry for tiltakstipsene, har litt vanskelig for å forstå alle momentene men vil prøve å utbedre det fremover. Hva mener du med blanjern? Feilstaving?
Din teori om snøen høres jo sannsynlig ut. Har tak over ca 120m2 og det burde innebære at snøen de siste vintrene nok har lagt på 10-dobbelt mer vekt enn mine kommende innvendige renoveringer.
Jeg tror svikten mer kommer fra trebjelkelaget som ligger cc60 over de langsgående stålbjelkene som hviler på de nedbøyde bjelkene (veldig oppfinnsom konstruksjon). Har en slik bjelke på hver langside, samt en i midten av huset som gjør at spennvidden for trebjelkelaget blir ca 4 m mellom bjelkene. Og svikten mot den nedsenkede delen av huset føles litt som en bakke, større helning som begynner fra midten av huset og jevner ut mot ytterveggen.
Det morsomme er, at om støttene ble sveiset dit etter at bjelkene hadde bøyd seg, så burde de ha vært bøyde en god stund nå fordi støttene ser like tidsnødte ut som bjelkene i seg selv. Det ser ikke ut til å ha blitt gjort i nær tid.
Stort takk miry for tiltakstipsene, har litt vanskelig for å forstå alle momentene men vil prøve å utbedre det fremover. Hva mener du med blanjern? Feilstaving?
Din teori om snøen høres jo sannsynlig ut. Har tak over ca 120m2 og det burde innebære at snøen de siste vintrene nok har lagt på 10-dobbelt mer vekt enn mine kommende innvendige renoveringer.
Jeg tror svikten mer kommer fra trebjelkelaget som ligger cc60 over de langsgående stålbjelkene som hviler på de nedbøyde bjelkene (veldig oppfinnsom konstruksjon). Har en slik bjelke på hver langside, samt en i midten av huset som gjør at spennvidden for trebjelkelaget blir ca 4 m mellom bjelkene. Og svikten mot den nedsenkede delen av huset føles litt som en bakke, større helning som begynner fra midten av huset og jevner ut mot ytterveggen.
jo det var et stavefeil skal stå bladjärn i lagom bredd
og du kan gjøre litt forskjellige ting for å stabilisere opp gulvet fra å sette et bladjärn typ 30-40mm bredt og si 3mm tykt så selve rotasjonspunktet i treet flyttes ned fra midten til rett over jernet og det vil føre til at du får dobbel styrke i gulvet og omtrent dobbel elastisitet så det motvirker svikten men da det kan bli litt omstendelig om man ikke har litt erfaring så kan du lime og skru fast en 45x95 bjelke på undersiden og setter du den liggende så skruer du lett gjennom den med litt lengre og mer solide skruer så skruer du typ hver 20 cm eller noe sånt så det ser ut som en opp-nedvendt T-profil da en slik endring gir en markant økning i stivhet i gulvbjelkene så det kan være verdt å tenke på med så får du en ganske billig løsning på det problemet og du kan jo begynne med å sette opp bjelker så i typ 3-4 fag og kjenne etter om du tror det rekker for deg eller om det fortsatt svikter for mye så sett tid bredere bjelker eller stål enten flatt jern eller vinkelprofil
og du kan gjøre litt forskjellige ting for å stabilisere opp gulvet fra å sette et bladjärn typ 30-40mm bredt og si 3mm tykt så selve rotasjonspunktet i treet flyttes ned fra midten til rett over jernet og det vil føre til at du får dobbel styrke i gulvet og omtrent dobbel elastisitet så det motvirker svikten men da det kan bli litt omstendelig om man ikke har litt erfaring så kan du lime og skru fast en 45x95 bjelke på undersiden og setter du den liggende så skruer du lett gjennom den med litt lengre og mer solide skruer så skruer du typ hver 20 cm eller noe sånt så det ser ut som en opp-nedvendt T-profil da en slik endring gir en markant økning i stivhet i gulvbjelkene så det kan være verdt å tenke på med så får du en ganske billig løsning på det problemet og du kan jo begynne med å sette opp bjelker så i typ 3-4 fag og kjenne etter om du tror det rekker for deg eller om det fortsatt svikter for mye så sett tid bredere bjelker eller stål enten flatt jern eller vinkelprofil