Jeg er i ferd med å kjøpe hus, men verken selgeren eller megleren har noen som helst anelse om det finnes asbest eller blåbetong i huset. Huset er bygget -75, så begge kan jo faktisk finnes.
Hvordan finner jeg ut av dette, burde ikke det være dokumentert et sted? Eller finnes det spesialister som kan undersøke akkurat en sånn ting?
Hvordan finner jeg ut av dette, burde ikke det være dokumentert et sted? Eller finnes det spesialister som kan undersøke akkurat en sånn ting?
Det som er rimeligst å kontrollere, bortsett fra blåbetong, er ventilasjonskanaler (som huset trolig er bygget for sent for), fasade og rørisolering (igjen trolig bygget for sent for). Alle er lett inspiserbare. Svartlim under gulv er vanskeligere å inspisere uten å rive, vet jeg hvordan -75 står seg tidsmessig på bruken av slikt lim. Føles spontant som det ville vært et asbestfritt hus når det er bygget så sent. Derimot finnes jo resten av syttitallets problemkonstruksjoner med plate på mark, innstøpte stendere og damptetthet som ikke fungerer med ventilasjonen f.eks.
Asbest vil du nok ikke finne i et hus fra -75. Blåbetong derimot er sannsynlig hvis det er et lettbetonghus. Blåbetong varierer veldig mye i stråling men er ofte lett å "sanere". Er det høystrålende blåbetong kan det være problem, men ofte holder det med tapeter og maling.
Du kan gjøre en rask måling for gammastråling:
http://www.landauernordic.se/default.aspx?PID=222
Legg inn vilkår i kontrakten at dere kan trekke fra kostnader for sanering eller bryte kontrakten hvis verdiene er veldig høye.
Vårt hus fra -77 hadde lavstrålende blåbetong og en rask måling av radon ga ca. 600 Bq. Siden det bare var mekanisk avtrekk og utette vinduer som tilluft, var jeg ikke så bekymret fordi jeg visste at bedre ventilasjon ville løse det meste.
Med nye tilluftsventiler (én per 25 kvm ifølge anbefaling) og en ny langtidsmåling over vinteren har vi 120 Bq som gjennomsnitt.
Risikoene med blåbetong og radon er ofte veldig overdrevne. Radon påvirker ikke særlig mye hvis man ikke er storrøyker...
Du kan gjøre en rask måling for gammastråling:
http://www.landauernordic.se/default.aspx?PID=222
Legg inn vilkår i kontrakten at dere kan trekke fra kostnader for sanering eller bryte kontrakten hvis verdiene er veldig høye.
Vårt hus fra -77 hadde lavstrålende blåbetong og en rask måling av radon ga ca. 600 Bq. Siden det bare var mekanisk avtrekk og utette vinduer som tilluft, var jeg ikke så bekymret fordi jeg visste at bedre ventilasjon ville løse det meste.
Med nye tilluftsventiler (én per 25 kvm ifølge anbefaling) og en ny langtidsmåling over vinteren har vi 120 Bq som gjennomsnitt.
Risikoene med blåbetong og radon er ofte veldig overdrevne. Radon påvirker ikke særlig mye hvis man ikke er storrøyker...
Takk for svar!
Corre, jeg skal sjekke opp disse faktorene. Kan du forklare mer hva de innebærer? Ventilasjonskanaler?
Hva mener du at jeg skal sjekke opp angående fasade og rørisolasjon?
Hele gulvet til husets nedre etasje ble brutt opp for ca. 10 år siden. Gulvet ble justert opp og undertrykksventilasjon installert. Hvis det tidligere fantes svartlim burde dette da ha forsvunnet? (Hva innebærer svartlim?) Dette ble gjort fordi huset sto direkte på platen og det oppsto problemer med mugg. Huset har siden da (i 10 år) vært symptomfritt så vidt eierne vet og har merket i det daglige livet.
Jeg har fått den tekniske beskrivelsen, og ifølge den har platens betong beskrivelsen "Betong kl 3 Std K-200 e". Det er litt dårlig kvalitet på innskanningen, men så står det så vidt jeg kan skjelne. Er dette noen blåbetong eller annen bekymringsfull type?
Huset har både tegl- og trefasade, litt blandet, og ifølge beskrivelsen står det "fasadetegl luftspalte" M. Med litt detaljer om 12 mm asfaboard, 34x45 liggende regelverk, 30 mm min.ull, 35x95 stående regelverk c 60. 100 min.ull, plastfolie 16 mm sponplate. K-verdi 0.25.
Er dette noe som gir svar på hva du mente var rimelig å kontrollere angående ventilasjon, fasade og isolasjon?''
Det står også angående etasjeskiller at det finnes min.ull og så plastfolie utenfor støttebenvegg.
OM det finnes blåbetong eller asbest, burde dette stå i beskrivelsen sant? Hvor i så fall finner jeg de stoffene foruten f.eks. betongen i platen?
Takk for hjelpen!
Corre, jeg skal sjekke opp disse faktorene. Kan du forklare mer hva de innebærer? Ventilasjonskanaler?
Hva mener du at jeg skal sjekke opp angående fasade og rørisolasjon?
Hele gulvet til husets nedre etasje ble brutt opp for ca. 10 år siden. Gulvet ble justert opp og undertrykksventilasjon installert. Hvis det tidligere fantes svartlim burde dette da ha forsvunnet? (Hva innebærer svartlim?) Dette ble gjort fordi huset sto direkte på platen og det oppsto problemer med mugg. Huset har siden da (i 10 år) vært symptomfritt så vidt eierne vet og har merket i det daglige livet.
Jeg har fått den tekniske beskrivelsen, og ifølge den har platens betong beskrivelsen "Betong kl 3 Std K-200 e". Det er litt dårlig kvalitet på innskanningen, men så står det så vidt jeg kan skjelne. Er dette noen blåbetong eller annen bekymringsfull type?
Huset har både tegl- og trefasade, litt blandet, og ifølge beskrivelsen står det "fasadetegl luftspalte" M. Med litt detaljer om 12 mm asfaboard, 34x45 liggende regelverk, 30 mm min.ull, 35x95 stående regelverk c 60. 100 min.ull, plastfolie 16 mm sponplate. K-verdi 0.25.
Er dette noe som gir svar på hva du mente var rimelig å kontrollere angående ventilasjon, fasade og isolasjon?''
Det står også angående etasjeskiller at det finnes min.ull og så plastfolie utenfor støttebenvegg.
OM det finnes blåbetong eller asbest, burde dette stå i beskrivelsen sant? Hvor i så fall finner jeg de stoffene foruten f.eks. betongen i platen?
Takk for hjelpen!
"Betong kl 3 Std K-200 e" er/var en standardkvalitet på "vanlig" betong, ingen lettbetong der altså.
Hvis huset følger din beskrivelse, så er det helt fritt for all lettbetong, blå som grå.
Hvis huset til tross for dette viser høye radonnivåer, så må det komme fra grunnen, vanligst ved berggrunn.
Hvis huset følger din beskrivelse, så er det helt fritt for all lettbetong, blå som grå.
Hvis huset til tross for dette viser høye radonnivåer, så må det komme fra grunnen, vanligst ved berggrunn.
Du sjekker rett og slett hvilket mtrl ventilasjonskanalene er laget av. Det enkleste er å gå på loftet og løsne litt isolering rundt kanalen. Men som sagt, sannsynligvis ikke siden det er -70-tallet. Det er til 99 % blikkrør.Voh skrev:
Og da var sannsynligvis den største kilden til markradon fiksetVoh skrev:
Bra at det er gjort! Da slipper du ta den kostnaden. Det eliminerer også risikoen for innstøpte lekter i gulvet.
Svartlim er et lim med asbest som ble brukt på 50/60-tallet som lim mellom masonite og matter.
Det høres ut som en bra og velbygd fasade. Dette er lenge før man begynte med enstegstett fasade.Voh skrev:
Blåbetong er vegger og gulv. Ser ut som svamp.Voh skrev:
http://www.umea.se/images/18.3343915a13c39d4211969af/1361888393452/Blåbetong.jpg
Asbeststeder er i stor grad allerede fjernet, ev. kan det finnes asbestplater i fyrrom som brannbeskyttelsesisolering.
Men på 70-tallet hadde gips i stor grad tatt over. Hvis du vil teste en vegg så prøv å presse en smal skrutrekker inn i veggen. Penetrerer den veggen er det sannsynligvis gips eller tretex (luftig trefiberplate), er det steinhardt er det eternitt med asbestrisiko. Eternittplaten er hardere enn betongvegger i slik test, siden pussen vanligvis smuldrer opp av skrujernet ved moderat trykk. Eternitt må man stort sett slå med hammer for å penetrere.
Kanon jo! Takk skal du ha for svaret!fahlis skrev:
Et nærliggende hus hadde ifølge kommunen en verdi på 45 bq, så jeg antar at grunn-/vannradonet i området er relativt lavt?
Jeg skal høre med takstmannen angående ventilasjonskanalene.corre skrev:Du ser enkelt hvilket materiali ventilasjonskanalene er laget av. Det enkleste er å gå på loftet og løsne litt isolasjon rundt kanalen. Men som sagt, sannsynligvis ikke siden det er -70tall. Det er i 99% av tilfellene metallrør.
Og da var sannsynligvis den største kilden til markradon fikset
Bra at det er gjort! Da slipper du å ta den kostnaden. Det eliminerer også risikoen for innstøpte bjelker i gulvet.
Svartlim er et lim med asbest som ble brukt på 50/60-tallet som lim mellom masonite og tepper.
Det høres ut som en bra og solid fasade. Dette er lenge før man begynte med enkelttett fasade.
Blåbetong er vegger og gulv. Ser ut som en svamp.
[lenke]
Asbeststedene er stort sett løse allerede, eventuelt kan det finnes asbestplater i fyrrom som brannvernisolasjon.
Men på 70-tallet hadde gips i stor grad tatt over. Hvis du vil teste en vegg, prøv å presse en smal skrutrekker inn i veggen. Penetrerer den veggen er det sannsynligvis gips eller trefiberplate (luftig trefiberskive), er det steinhardt er det eternit med asbestrisiko. Eternitplaten er hardere enn betongvegger i lignende tester, fordi puss vanligvis smuldrer av mejselen ved moderat trykk. Eternit må man stort sett slå med en hammer for å penetrere.
Det jeg kan se i beskrivelsen er i hvert fall "underlagspapp YAL 1200/325". 16 rupanel i luker og plassbygget. Lister og teglvifte.
Betongtakstein.
Husets oppvarming var opprinnelig elektrisitet, men har nå bergvarme installert siden 2013.
Når det gjelder etasjeveggene står det noe jeg ikke helt kan tyde pga dårlig skannekvalitet, men det ser ut som
y-stens fasadetegl luftspalte M, før den tidligere beskrivelsen med asfaboard, reisverk, min.ull og plastfolie. Hørt om y-sten? Har det å gjøre med "ytong"?
Verdt å nevne er at huset står på morene, og dreneringen består av en streng (glas?) teglrør med plastskjøt og 30 cm grovt grus eller pukk rundt og under platen.
Det høres ut som du bør bekymre deg mer for fuskrenoveringer og råteskader på fasade, vinduer og tak enn asbest og blåbetong
mao et ganske bra hus fra 70-tallet med de vanskeligste renoveringene fikset.
Dreneringen kan trenge å sees over, finnes det en spylebrønn så titt i den og se om det står vann eller er tørt.
Hva slags kjeller er det på huset? Eller er det plate på mark?
mao et ganske bra hus fra 70-tallet med de vanskeligste renoveringene fikset.
Dreneringen kan trenge å sees over, finnes det en spylebrønn så titt i den og se om det står vann eller er tørt.
Hva slags kjeller er det på huset? Eller er det plate på mark?
Yes, høres ut som positive beskjed da! Det er definitivt de helseskadelige faktorene jeg bryr meg mest om, men selvfølgelig, en krevende oppussing på grunn av skader på huset er ikke så gøy heller!corre skrev:Det høres ut som du burde bekymre deg mer for jukseoppussinger og råteskader på fasade, vinduer og tak enn asbest og blåbetong
mao et ganske bra hus fra 70-tallet med de mest krevende oppussingsbehovene fikset.
Dreneringen kan trenge å bli sett over, hvis det finnes en spylekum så ta en titt i den og se om det står vann eller er tørt.
Hva slags kjeller har huset? Eller er det plate på mark?
Ble du noe klokere på det der med y-sten? Kan det ha noe å gjøre med ytong?
Skal skrive det der om spylekummen til lista, men ifølge selgerne, som faktisk virker å være et
bra og ærlig par, så er dreneringsegenskapene til huset riktig bra
Er det teglfasade med luftspalte er det trolig at innervegger er av vanlig (hard) betong, altså ikke blåbetong (Lettbetong, Ytong, o.l.). Trevegger kan du også med største sannsynlighet anta at det ikke finnes blåbetong i, men det kan være litt mer lurt. En vegg med teglfasade kan du nok overse, finner du derimot vegger som er mer, eller rundt 30 cm tykke og ikke har tre men pusset overflate er det trolig lettbetong, hvilket i et hus fra -75 med største sannsynlighet er blåbetong.
Vårt hus er bygd med blandede vegger, øvre plan er teglfasade med luftspalte mens nedre plan er sokkeletasje, og der er enkelte vegger vanlig lys lettbetong og andre blå/grå-aktige blåbetongblokker. Det virker som det er mest yttervegger hos oss som er blåbetong mens innervegger er lysere lettbetong (altså ikke blåbetong).
Blåbetong bidrar normalt sett veldig lite til Radon-nivået i huset. At en nabo har lavt nivå er dessverre ingen indikasjon. Sprekkdannelser i fjell, grunnunderlag, etc. påvirker hvor mye som siver opp.
Vårt hus er bygd med blandede vegger, øvre plan er teglfasade med luftspalte mens nedre plan er sokkeletasje, og der er enkelte vegger vanlig lys lettbetong og andre blå/grå-aktige blåbetongblokker. Det virker som det er mest yttervegger hos oss som er blåbetong mens innervegger er lysere lettbetong (altså ikke blåbetong).
Blåbetong bidrar normalt sett veldig lite til Radon-nivået i huset. At en nabo har lavt nivå er dessverre ingen indikasjon. Sprekkdannelser i fjell, grunnunderlag, etc. påvirker hvor mye som siver opp.
Unnskyld, jeg glemte å svare deg.corre skrev:Det høres ut som du burde bekymre deg mer for juksrenoveringer og råteskader på fasade, vinduer og tak enn asbest og blåbetong
mao et ganske bra hus fra 70-tallet med de mest krevende renoveringene fikset.
Dreneringen kan trenge å ses over, finnes det en spylebrønn så se i den og se om det står vann eller er tørt.
Hva slags kjeller er det på huset? Eller er det plate på mark?
Det er ingen kjeller til huset og det er plate på mark, med flytende gulv og undertrykkventilasjon installert.
Takk for informasjonen. Jeg skal undersøke saken litt nærmere neste gang jeg ser innsiden av huset, med dine pointers som grunnlag!anders07 skrev:
Når det gjelder radon, ja sant, men det er bedre beskjed at de har en lav verdi enn en høy!
Apropos "sprekker i berg, markunderlag etc/siver opp", burde ikke bergvarme egentlig være en stor faktor
til radon, snakk om "sprekk i berg" og "oppsiver"?