I forbindelse med dreneringen ble den gamle oljetanken fjernet. Tanken var plassert i et rom under bakken, langs fasaden/kjelleren med støpt gulv, vegger av en type sementblokk. Alt var dekket av et antall
Rommet er ca 4*2,5m og var dekket av 5-6 betongplater på ca 100mm, men som etter alle år uten ordentlig fuktsikring ble kassert pga gjennomrustede armeringsjern.
"Rommet" har nå fått drenering og platonmatte rundt seg, og det er på tide å gi det et tak igjen for deretter å kunne fungere som matkeller, og eventuelt vil noen flasker vin få plass der også.
Så til spørsmålet:
Hvordan lager jeg på enkleste og kanskje billigste måte et nytt tak til denne konstruksjonen? Ovenifra vil det kun bli belastet med noen dm jord og blir ikke en "ekte" matkeller, men jeg vil likevel at taket ikke ramler ned
Mine tanker kretser rundt to løsninger som begge innebærer støping:
alt 1) Jeg har fått forslag om Plannjas Combideck, men finner ingen egentlig arbeidsbeskrivelse. Eller informasjon om hvor tykt man for eksempel bør støpe.
alt 2) Bygge egen form og støpe, litt mer komplisert, men kanskje billigere hvis man allerede har noe av formvirket hjemme. Hvor tykk bør støpingen være, og hvordan skal man tenke med armeringen?
Deretter må man selvfølgelig dekke det hele med passende takpapp eller tilsvarende...
Takk på forhånd
Rommet er ca 4*2,5m og var dekket av 5-6 betongplater på ca 100mm, men som etter alle år uten ordentlig fuktsikring ble kassert pga gjennomrustede armeringsjern.
"Rommet" har nå fått drenering og platonmatte rundt seg, og det er på tide å gi det et tak igjen for deretter å kunne fungere som matkeller, og eventuelt vil noen flasker vin få plass der også.
Så til spørsmålet:
Hvordan lager jeg på enkleste og kanskje billigste måte et nytt tak til denne konstruksjonen? Ovenifra vil det kun bli belastet med noen dm jord og blir ikke en "ekte" matkeller, men jeg vil likevel at taket ikke ramler ned
Mine tanker kretser rundt to løsninger som begge innebærer støping:
alt 1) Jeg har fått forslag om Plannjas Combideck, men finner ingen egentlig arbeidsbeskrivelse. Eller informasjon om hvor tykt man for eksempel bør støpe.
alt 2) Bygge egen form og støpe, litt mer komplisert, men kanskje billigere hvis man allerede har noe av formvirket hjemme. Hvor tykk bør støpingen være, og hvordan skal man tenke med armeringen?
Deretter må man selvfølgelig dekke det hele med passende takpapp eller tilsvarende...
Takk på forhånd
Vi støpte tak over kjellertrapp med noen overblivne biter Peva 45 (som Combideck). Det er veldig praktisk, men jeg vet ikke om det var så godt gjort med tanke på at betongen ikke kan tørke nedover. Platen forårsaker også en del kondens ved temperaturforandringer.
For å forbedre det har vi lagt et lag med 70mm isodrän ovenpå og aldringsbestandig plast før vi la på jorden, men det er ikke en løsning som vil vare.
For å forbedre det har vi lagt et lag med 70mm isodrän ovenpå og aldringsbestandig plast før vi la på jorden, men det er ikke en løsning som vil vare.
Det er ikke så vanskelig å forme en så liten bue på plass. Stemple med runde uhøvlede papirvedkubber direkte fra skogen som man setter på plass og stiver av og slår snorrett til riktig høyde og kapper med motorsag. Bueform av 2x6. Alle slags gjenbrukte skrotbord duger til formeplanet så lenge de ikke er råtne og tykkelsen er den samme. Legger man først byggplast og deretter masonitt oppå, får man en god overflate selv om bordene er dårlige.
Om vi dropper platen, hvor tykk bør støpingen være? 100mm? 150mm? Hvor mye og hvilken dimensjon skal det være på armeringen? I originalet lå det armeringsjern som var 8-10mm tykke. Fungerer det like bra med nett?
1000 spørsmål og igjen forbanner man seg litt for ikke å bare la noen andre ta betalt for jobben....
1000 spørsmål og igjen forbanner man seg litt for ikke å bare la noen andre ta betalt for jobben....
Såder... en sommer senere og på høy tid å ta tak i dette prosjektet før vinteren!
Ytterligere spørsmål har oppstått:
Gulvet tenker jeg å støpe med egenblandet betong. Tør man blande betongen til taket selv også, eller er det kjøpebetong som gjelder?!
Et ønske fra konstruktør er at betongen skal være frostbestandig, kan man løse det selv eller er det et tilsetningsstoff som bare kan gjøres i betongfabrikk?
Årsaken til spørsmålet er at det virker helt umulig å få tak i betongarbeidere i Malmötrakt-traktene, og siden det hele skal gjøres med liten helning, blir jeg litt usikker på om jeg skal våge å ta imot et lass betong uten tidligere erfaring på området...!? Spontant føles det tryggere å kunne styre tempoet og volumet selv.
Ytterligere spørsmål har oppstått:
Gulvet tenker jeg å støpe med egenblandet betong. Tør man blande betongen til taket selv også, eller er det kjøpebetong som gjelder?!
Et ønske fra konstruktør er at betongen skal være frostbestandig, kan man løse det selv eller er det et tilsetningsstoff som bare kan gjøres i betongfabrikk?
Årsaken til spørsmålet er at det virker helt umulig å få tak i betongarbeidere i Malmötrakt-traktene, og siden det hele skal gjøres med liten helning, blir jeg litt usikker på om jeg skal våge å ta imot et lass betong uten tidligere erfaring på området...!? Spontant føles det tryggere å kunne styre tempoet og volumet selv.
Et lite hvelv går bra å støpe med hjemmeblandet K25, men man skal ikke dimensjonere hjemmeblandet til høyere verdi enn K20, så dimensjoneringen må tas i overkant både når det gjelder betongtykkelse og armering. Jeg synes at K20 gir for dårlig rustbeskyttelse for armeringen, så sikte på K25 om du blander selv.
Frostbestandig kan bety så mange forskjellige ting. Det kan bety en tilstrekkelig god betong (K25-K30), eller så innebærer det luftpor-dannende tilsetningsstoff som bare kan tilsettes på betongstasjonen. Hvorfor du ville trenge luftpor-dannende middel i et jordkjellerhvelv forstår jeg ikke helt. Hvelvet skal jo både bekes og kles med platonmatte oppå. Jeg ville forme hvelvet med litt helling sånn at vannet renner av bedre.
Hvis byggeplassen er tilgjengelig med betongbil med renne, ville jeg bestille ferdig betong K30. Den skal være litt tykk i konsistensen slik at du kan jevne den med litt helling. Derfor skal den leveres med renne og ikke med pumpebil. Husk å bestille litt ekstra så det sikkert rekker, for det skal ikke bli støpeskjøt i hvelvet. Hvis dere er tre mann på plass og leier en stavvibrator, vil støpingen sikkert gå bra. Du får jo øve deg på gulvstøpingen.
Gulvstøpingen med hjemmeblandet betong av sand og grus og standardsement herder langsommere enn betongstasjonens Rapidsement, som dessuten har vært på vei en stund etter blandingen. Derfor rekker du å stampe gulvbetongen med en treplanke på et skaft og klarer deg uten vibrator. Er dere to eller tre mann på plass, går gulvstøpingen bra.
Frostbestandig kan bety så mange forskjellige ting. Det kan bety en tilstrekkelig god betong (K25-K30), eller så innebærer det luftpor-dannende tilsetningsstoff som bare kan tilsettes på betongstasjonen. Hvorfor du ville trenge luftpor-dannende middel i et jordkjellerhvelv forstår jeg ikke helt. Hvelvet skal jo både bekes og kles med platonmatte oppå. Jeg ville forme hvelvet med litt helling sånn at vannet renner av bedre.
Hvis byggeplassen er tilgjengelig med betongbil med renne, ville jeg bestille ferdig betong K30. Den skal være litt tykk i konsistensen slik at du kan jevne den med litt helling. Derfor skal den leveres med renne og ikke med pumpebil. Husk å bestille litt ekstra så det sikkert rekker, for det skal ikke bli støpeskjøt i hvelvet. Hvis dere er tre mann på plass og leier en stavvibrator, vil støpingen sikkert gå bra. Du får jo øve deg på gulvstøpingen.
Gulvstøpingen med hjemmeblandet betong av sand og grus og standardsement herder langsommere enn betongstasjonens Rapidsement, som dessuten har vært på vei en stund etter blandingen. Derfor rekker du å stampe gulvbetongen med en treplanke på et skaft og klarer deg uten vibrator. Er dere to eller tre mann på plass, går gulvstøpingen bra.
Gulvet er nå støpt, ble en enkel betong og jeg droppet både armeringsnett og å vibrere betongen.
Gikk rundt en del i betongen da jeg rakte den utover, og etter tips fra en anleggsarbeider så avsluttet jeg med å «rugge» overflaten tett med riven for å få ut steinene til å synke litt.
Resultatet ble så langt bedre enn forventet. Jeg brukte ikke mye tid på å vatre og hadde heller ikke noe å dra av mot, så rake, litt vatring og tyngdekraften var mer enn nok.
Verdt å merke seg er at en kubikk skulle ha gitt en støping på 100mm. Men tydeligvis er det ganske unøyaktig måling når de fyller bilen, så det ble ca 140mm støping selv om jeg fylte bort med 4 trillebårer. Nå var dette ikke et problem, men kan være greit å vite om hvis tykkelsen er viktig...
Gikk rundt en del i betongen da jeg rakte den utover, og etter tips fra en anleggsarbeider så avsluttet jeg med å «rugge» overflaten tett med riven for å få ut steinene til å synke litt.
Resultatet ble så langt bedre enn forventet. Jeg brukte ikke mye tid på å vatre og hadde heller ikke noe å dra av mot, så rake, litt vatring og tyngdekraften var mer enn nok.
Verdt å merke seg er at en kubikk skulle ha gitt en støping på 100mm. Men tydeligvis er det ganske unøyaktig måling når de fyller bilen, så det ble ca 140mm støping selv om jeg fylte bort med 4 trillebårer. Nå var dette ikke et problem, men kan være greit å vite om hvis tykkelsen er viktig...
Har en del sponplater på 20mm og kryssfinerplater på 15 mm. Duger de som bunn (formella) på formen om man beskytter dem mot fukt?H heimlaga skrev:
Hvor tett bør det være mellom tverrbjelkene? fungerer cc 600 eller må det være tettere?
Ekstremt vanskelig å anslå hvor mye trykk det blir og hva som kreves for å holde igjen. Bildet viser en del av konstruksjonen med cc 35-45.
