hei!
har en liten garasje der taket har sunket betydelig.
hjemmelagde takstoler med spennvidde på ca 8,5 meter.
bredden på garasjen er ca 6,6 meter.
taket er ganske flatt og har nok sunket en dm i midten.
jeg vurderer å føre inn en bjelke under mønet og deretter kile under de eksisterende takstolene til det blir rett.
muligens også 2 bjelker til midt på hver takhalvdel omtrent, for å vite at det holder.
jeg har imidlertid vurdert å bruke stål, limtre, eller min siste idé, hvorfor ikke en tømmerstokk.
setter jeg stolper på innsiden av veggene, trenger bjelken å være ca 6,4 meter, limtre er vanligvis 6 meter =(
men hvorfor ikke gå til skogen og hugge en storgran og kappe til en stokk på 6,6 meter?
hvor grov stokk må jeg ha for å tilsvare for eksempel en 90x315 limtredrager?
har en liten garasje der taket har sunket betydelig.
hjemmelagde takstoler med spennvidde på ca 8,5 meter.
bredden på garasjen er ca 6,6 meter.
taket er ganske flatt og har nok sunket en dm i midten.
jeg vurderer å føre inn en bjelke under mønet og deretter kile under de eksisterende takstolene til det blir rett.
muligens også 2 bjelker til midt på hver takhalvdel omtrent, for å vite at det holder.
jeg har imidlertid vurdert å bruke stål, limtre, eller min siste idé, hvorfor ikke en tømmerstokk.
setter jeg stolper på innsiden av veggene, trenger bjelken å være ca 6,4 meter, limtre er vanligvis 6 meter =(
men hvorfor ikke gå til skogen og hugge en storgran og kappe til en stokk på 6,6 meter?
hvor grov stokk må jeg ha for å tilsvare for eksempel en 90x315 limtredrager?
Medlem
· Norrbotten
· 3 390 innlegg
Det er ikke noe problem å få tak i limtre på 8m lengde om du vil.
En grantømmerstokk kan riktignok være stabil, men den blir veldig tung, og bare egenvekten av den vil bøye den litt. Innfestingen av en stokk er også litt mer "pirk". Hvis jeg skal anslå, kanskje du trenger dobbelt så stort tverrsnittsområde på stokken som tilsvarende limtredrager, fordi limtreet mye bedre maksimerer bæreevnen, både på grunn av oppreist form og limfuge.
Jeg liker gammeldagse løsninger i riktig miljø. Men i en garasje, vet ikke om jeg hadde brydd meg.
En grantømmerstokk kan riktignok være stabil, men den blir veldig tung, og bare egenvekten av den vil bøye den litt. Innfestingen av en stokk er også litt mer "pirk". Hvis jeg skal anslå, kanskje du trenger dobbelt så stort tverrsnittsområde på stokken som tilsvarende limtredrager, fordi limtreet mye bedre maksimerer bæreevnen, både på grunn av oppreist form og limfuge.
Jeg liker gammeldagse løsninger i riktig miljø. Men i en garasje, vet ikke om jeg hadde brydd meg.
for meg gjør det ingenting om selve stokken bøyer seg... man får da støtte opp lagomt så taket blir rett.
en stokk på 40 cm i diameter i den ene enden og 30 i den andre kanskje ville vært noe... for jeg bryr meg ikke om å sage den som til tømmerhus, men den får være konisk.
og man må jo la den tørke noe år før man monterer den inn, da bør vekten minske, kanskje man også skal la den "henge" i hver ende, så nedbøyingen skjer før den monteres.
jeg tenker kanskje helt feil?
i huset (tømmerhus) har jeg et saltak som jeg har forstått, der er det 3 stokker, 1 møne og en midt på hver takhalvdel, som strekker seg fra gavl til gavl med støtte i midten
så spennviddene er riktignok kortere, 5 meter kanskje...
selvfølgelig finnes det limtre å kjøpe...
men det koster gjett 10000 om jeg skal ha 3 stykker skikkelige på 6,5 meter.
da hugger jeg heller en gran om det skulle fungere like bra.
en stokk på 40 cm i diameter i den ene enden og 30 i den andre kanskje ville vært noe... for jeg bryr meg ikke om å sage den som til tømmerhus, men den får være konisk.
og man må jo la den tørke noe år før man monterer den inn, da bør vekten minske, kanskje man også skal la den "henge" i hver ende, så nedbøyingen skjer før den monteres.
jeg tenker kanskje helt feil?
i huset (tømmerhus) har jeg et saltak som jeg har forstått, der er det 3 stokker, 1 møne og en midt på hver takhalvdel, som strekker seg fra gavl til gavl med støtte i midten
så spennviddene er riktignok kortere, 5 meter kanskje...
selvfølgelig finnes det limtre å kjøpe...
men det koster gjett 10000 om jeg skal ha 3 stykker skikkelige på 6,5 meter.
da hugger jeg heller en gran om det skulle fungere like bra.
Medlem
· Västerbottens län
· 18 024 innlegg
Nå skøt du nok prisen opp ordentlig rundt 1000 - 1500 stykk tror jeg mer på.
Protte
Protte
Sjekket 115x405 og de gikk på 3000 og noe på den eneste siden med priser.. mulig det går å finne det billigere men...
Byggmax 6 meter koster jo 1700:- 90x315
Byggmax 6 meter koster jo 1700:- 90x315
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Om en granstokk hadde samme styrkeverdi som limtre ville den trenge å ha en diameter på ca 30 cm for å tilsvare en limtrebjelke på 90x315. Nå har den ikke det, og siden man dessuten ikke vet hvordan den aktuelle granstokken ser ut må man kompensere for alle usikkerheter. Det kan bli en veldig bamsig stokk. Jeg synes ikke det føles særlig realistisk. Dessuten synes jeg det er å begynne i feil ende. En vanlig grunn til at garasjetak gir etter er for dårlig takhelling i kombinasjon med for svake høyben og feilaktig plasserte hanebjelker. En bedre metode er ofte å trekke sammen takstolene med en wire og eventuelt forsterke høybenene.
hmm om de hadde samme styrke, så burde jo stokken tåle mer hvis den har samme diameter som limtreet har høyde...
men som du sier, vanskelig å beregne og ingenting jeg kan selv,
de som sitter der er hjemmelaget på 80-tallet, vil jeg tro, vanlig treverk, og veldig få spiker.
dessuten ganske liten takhelling
så jeg har støttestolper innvendig om vinteren for å ikke risikere noe.
å dra sammen med vaier og forsterke høybena kan absolutt være et alternativ, hvor kan jeg lese mer om denne metoden?
alternativet er selvfølgelig å rive av hele taket og sette opp nye takstoler, det må jo uansett renoveres på et eller annet vis før ny takplater kan legges.
undertaket av masonitt er heller ikke det beste...
men da må man typ tømme hele garasjen for ting... og nytt inner tak, isolasjon etc...
men som du sier, vanskelig å beregne og ingenting jeg kan selv,
de som sitter der er hjemmelaget på 80-tallet, vil jeg tro, vanlig treverk, og veldig få spiker.
dessuten ganske liten takhelling
så jeg har støttestolper innvendig om vinteren for å ikke risikere noe.
å dra sammen med vaier og forsterke høybena kan absolutt være et alternativ, hvor kan jeg lese mer om denne metoden?
alternativet er selvfølgelig å rive av hele taket og sette opp nye takstoler, det må jo uansett renoveres på et eller annet vis før ny takplater kan legges.
undertaket av masonitt er heller ikke det beste...
men da må man typ tømme hele garasjen for ting... og nytt inner tak, isolasjon etc...
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg sammenlignet bøyemotstanden hos limtrebjelken med den for en tenkt granstokk ifølge formelen bxh^2/6. Jeg gjorde det enkelt for meg ved å regne på en kvadratisk granbjelke som fikk plass i en rund stokk og kom da frem til en diameter på 29 cm. En granstokk tåler dog mye lavere bøyspenning enn en limtrebjelke, kanskje bare halvparten, avhengig av fibertetthet, mengde kvister mm. Eksempelet var først og fremst tenkt å vise at den varianten ikke var særlig realistisk.
Om takstolens totale spennvidde er 6,6 meter og du har 1,2 meter mellom takstolene, ville takstolenes høyben i verste fall trenge å ha målet 45x220 og være av holdf klasse C24. Da har jeg antatt at du bor i Gävle og at takhellingen er veldig lav. Jeg tror ikke du kan komme under 45x195 selv om takhellingen skulle være 30 grader.
At taket har sunket skyldes nok likevel først og fremst dårlige hanebjelker (dimensjon, innfesting, plassering etc.). Med hjelp av et spill kan du trekke sammen takstolene og feste en trekkstag av stål så nær takfoten som mulig. Den enkleste formen av et slikt stag er et vanlig flatstål som du skrur i høybenssidene.
Jeg forstår fullstendig at tanken på å tømme garasjen er frastøtende...
Om takstolens totale spennvidde er 6,6 meter og du har 1,2 meter mellom takstolene, ville takstolenes høyben i verste fall trenge å ha målet 45x220 og være av holdf klasse C24. Da har jeg antatt at du bor i Gävle og at takhellingen er veldig lav. Jeg tror ikke du kan komme under 45x195 selv om takhellingen skulle være 30 grader.
At taket har sunket skyldes nok likevel først og fremst dårlige hanebjelker (dimensjon, innfesting, plassering etc.). Med hjelp av et spill kan du trekke sammen takstolene og feste en trekkstag av stål så nær takfoten som mulig. Den enkleste formen av et slikt stag er et vanlig flatstål som du skrur i høybenssidene.
Jeg forstår fullstendig at tanken på å tømme garasjen er frastøtende...
en granstokk på 40 cm diameter er heller ikke så vanskelig å få tak i.
Tenker meg bare at alle låver/fjøs etc er jo bygd med stokker og spennvidder på betydelig lengre enn mine 6,5 meter.
Takstolene er imidlertid 8,5 meter om jeg husker riktig, (det er gavl-gavl som er 6,5)
Jeg gjetter at takstolene er bygd i 2"6, muligens 2"5 hjemmesaget virke. Så der er selvfølgelig forklaringen til at de har sunket.
Men de bue også ned i selve garasjen, ikke så veldig mye men innertaket henger nok ned 5 cm på midten.
Strammer jeg da sammen takstolen som du beskriver føles det for meg som at innertaket skal bue ned enda mer?
Selvfølgelig er det ubehagelig å tømme garasjen, men det er kanskje den enkleste veien å gå uansett.
For alt ovenfor takstolene skal uansett byttes, det ligger masonit og tynn bærelekt som også bue når man går på taket, gjetningsvis er bærelekten 25x120 hjemmesaget, på cc40-50 gjetter jeg.
Jeg skal prøve å ta noen bilder av hvordan det ser ut.
Det finnes sikkert flere løsninger man kan bruke.
Kanskje kan man f.eks. kjøpe nye takstoler og stille ved siden av de gamle, så unngår man å fjerne innertaket som all sponisoleringen ligger på...
Ja, jeg skal som sagt ta noen bilder og legge opp så kan dere hjelpe meg finne ut en god løsning
Tenker meg bare at alle låver/fjøs etc er jo bygd med stokker og spennvidder på betydelig lengre enn mine 6,5 meter.
Takstolene er imidlertid 8,5 meter om jeg husker riktig, (det er gavl-gavl som er 6,5)
Jeg gjetter at takstolene er bygd i 2"6, muligens 2"5 hjemmesaget virke. Så der er selvfølgelig forklaringen til at de har sunket.
Men de bue også ned i selve garasjen, ikke så veldig mye men innertaket henger nok ned 5 cm på midten.
Strammer jeg da sammen takstolen som du beskriver føles det for meg som at innertaket skal bue ned enda mer?
Selvfølgelig er det ubehagelig å tømme garasjen, men det er kanskje den enkleste veien å gå uansett.
For alt ovenfor takstolene skal uansett byttes, det ligger masonit og tynn bærelekt som også bue når man går på taket, gjetningsvis er bærelekten 25x120 hjemmesaget, på cc40-50 gjetter jeg.
Jeg skal prøve å ta noen bilder av hvordan det ser ut.
Det finnes sikkert flere løsninger man kan bruke.
Kanskje kan man f.eks. kjøpe nye takstoler og stille ved siden av de gamle, så unngår man å fjerne innertaket som all sponisoleringen ligger på...
Ja, jeg skal som sagt ta noen bilder og legge opp så kan dere hjelpe meg finne ut en god løsning
Jeg er litt nysgjerrig på styrken på rundstokker jeg også. Jeg har et gammelt tømmerhus med kasetak som jeg håper å kunne redde. Som jeg har forstått det, har rundved bedre styrke enn saget virke. Det har liksom vokst for å ta opp bøye-krefter. Splintveden er sterkere enn kjernveden. På en rundstokk ligger splinten på de stedene der lasten er størst. Treet har også kompensert for kvistene når det vokser. Så en rundstokk har fordeler.
Ulempene er at et rundt tverrsnitt ikke er det optimale for å ta opp last i én retning. Sammenligner man med limtre, så har jo indreder oproblemetmed kvister som vanlig saget virke har. Med limfogsrna tilfører knappast bærighet.
Ulempene er at et rundt tverrsnitt ikke er det optimale for å ta opp last i én retning. Sammenligner man med limtre, så har jo indreder oproblemetmed kvister som vanlig saget virke har. Med limfogsrna tilfører knappast bærighet.
Jeg fant en oppgave fra Finland om at rundvirke antas å ha styrkeklasse C30, mens usortert saget virke ligger på C24. Limtre er ofte klassifisert til L40. Som vel er i samme skala, tror jeg.
men hvordan kan man da oversette dette til en slags fasthetsberegning?
stokken er rund, og burde vel ha en fordel derfor?
stokken er rund, og burde vel ha en fordel derfor?
Medlem
· Västerbottens län
· 18 024 innlegg
Om mønet har satt seg så har vel høgbenene trykket ut veggene da hanbjelken har sluppet fra høybena og stagene fra mønet og høybene trykker nå ned innertaket.
Roten til det onde må være at hanbjelken har mer eller mindre sluppet.
Se om veggene buler, hvis så hjelp opp innertaket og spenn sammen veggene med wire eller flatstången eller whatever.
Protte
Roten til det onde må være at hanbjelken har mer eller mindre sluppet.
Se om veggene buler, hvis så hjelp opp innertaket og spenn sammen veggene med wire eller flatstången eller whatever.
Protte
Sifret er bøying parallelt med fibrene. Enheten er MPa. Men det er ikke helt selvforklarende det heller.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
De størrelser som man bruker for å vurdere ulike aspekter ved holdfasthet, bøyemotstand og treghetsmoment, premierer jo høyde fremfor bredde. Den materialmengden som inngår i en stokk med 30 cm diameter kunne rekke til en bjelke med målene 10x70 cm, som ville ha dobbelt så høy bøyemotstand som den runde stokken. Når det gjelder bruk i horisontale bærverk er nok ikke stokken optimal. Derimot er det åpenbart at en stokk som brukes som søyle har den fordelen at den ikke har noen svakere knekkingsretning.