Stålbjelke HEB180 i mellombjelkelag linjere overside eller underside mot 45x220
Kort (kanskje enkel) spørsmål, tradisjonelt hus, rektangulært, 4 vegger og hjertevegg i midten, ca. 8x12,5m, åpning i hjertevegg ca. 4m.
Skal man da linjere stålbjelken, (i dette tilfellet en HEB180 (beregnet utnyttelsesgrad 32%, eller hva det heter)), med overkant bjelkelag (45x220) eller underkant, eller midt i?
For og ulemper?
Skal til å bestille stolper og bjelke for husreisning, men vipper på målet på grunn av ovennevnte betraktning.
Se bilde:
Det du ser på bildet er, en gavlvegg og bjelkelaget går ut over denne, stålbjelken går 4m inn fra gavlen og stopper på en KKR 90x90x5, på bildet ligger bjelken som jeg mener linjerer i underkant med 45x220.
Skal man da linjere stålbjelken, (i dette tilfellet en HEB180 (beregnet utnyttelsesgrad 32%, eller hva det heter)), med overkant bjelkelag (45x220) eller underkant, eller midt i?
For og ulemper?
Skal til å bestille stolper og bjelke for husreisning, men vipper på målet på grunn av ovennevnte betraktning.
Se bilde:
Det du ser på bildet er, en gavlvegg og bjelkelaget går ut over denne, stålbjelken går 4m inn fra gavlen og stopper på en KKR 90x90x5, på bildet ligger bjelken som jeg mener linjerer i underkant med 45x220.
Gjør som på bildet og fyll igjen mellomrommet oppover med en regel i passende tykkelse så har du stød for gulvet under hele regelen.
Ok, takk for info...
Nybyggarn: Mener ikke å nedvurdere ditt svar, men jeg vil videreutvikle ditt svar, hvorfor la dere bjelken i nivå med underkant 45x220 og ikke i overkant?
Ola78's svar er jo inne på at når man fyller ut/legger en regel på siden av (typ laskar) bjelkelaget får man støtte for gulv(spån). Finnes det noen annen grunn?
Nybyggarn: Mener ikke å nedvurdere ditt svar, men jeg vil videreutvikle ditt svar, hvorfor la dere bjelken i nivå med underkant 45x220 og ikke i overkant?
Ola78's svar er jo inne på at når man fyller ut/legger en regel på siden av (typ laskar) bjelkelaget får man støtte for gulv(spån). Finnes det noen annen grunn?
Vi hadde en konstruktør som tegnet bjelkelaget for oss, og han spesifiserte at det skulle være som på ditt bilde. Nå har vi litt annerledes siden vi har et gammelt tømmerhus. Originalbjelkene er kappet, og nye 220x45 er spikret på siden av tømmerbjelkene, men prinsippet er jo det samme. Vi har også lekter på oversiden som støtte for gulvet. I tillegg har vi hullbånd (kalles kanskje bjelkestropp?) som binder sammen bjelkene på undersiden av bjelken og skrått opp på hver bjelke. På tømmerhus låser bjelkelaget veggen også så den ikke kan trykkes utover, men på en reisverksramme er det mulig at man ikke trenger den funksjonen. Men sjekk det, for jeg er usikker der.
Jernbjelken innebærer en viss svikt i konstruksjonen = bevegelser, finnes derfor grunn til å få sammen listene over bjelken. Det finnes 40mm over for dette, ved å legge en 45X70, og hakke denne for bjelken, og la disse gå ca 0,5 --meteren til hver side på listene.
Ja, jeg er med.. benytter anledningen til å stille et spørsmål til innen samme emne.
Jeg vet ikke om det heter utnyttelsesgrad eller hva det heter, men bjelken er beregnet med trusscon/roofcon til 32%, ifølge konstruktøren ville han ikke gå høyere enn så på grunn av risiko for sviktfølelse i bjelkelaget.
Mitt spørsmål er da, hva er normalt å ha for utnyttelsesgrad på en slik bjelke? Skal jeg dimensjonere opp mer, for eksempel HEB200?
Jeg vet ikke om det heter utnyttelsesgrad eller hva det heter, men bjelken er beregnet med trusscon/roofcon til 32%, ifølge konstruktøren ville han ikke gå høyere enn så på grunn av risiko for sviktfølelse i bjelkelaget.
Mitt spørsmål er da, hva er normalt å ha for utnyttelsesgrad på en slik bjelke? Skal jeg dimensjonere opp mer, for eksempel HEB200?
ja kanskje det blir bedre, det finnes også bjelker med grovere gods. Men de jobbene jeg har vært med på, der man har revet en bærende vegg for å få et større rom, har ikke holdt mål = svikt i gulvet, som fører til at det oppstår sprekker. Nå har våre inngrep, medført en kasse for å dekke bjelken, og da blir det lister og maling, som med tiden gir etter. Men taket ditt, under, blir jo glatt, men prøv likevel å velge et takmateriale som tåler bevegelser = panel, Huntonit eller lignende, gips er ikke å tenke på.