Jeg trenger virkelig litt hjelp og råd fra dere kunnskapsrike og erfarne her inne. Det gjelder en vegg under vår takark som vi ved riving oppdaget i henhold til mistanker bærer hanebjelkene til takarken samt to hanebjelker i loftsetasjen. Takarken ble påbygd på 50-tallet. Huset er ellers fra -39.
Ved innflytting i vår var vi litt vel ivrige med å få hit en konstruktør for å sjekke muligheten for å flytte kneveggene. Da tenkte vi ikke i det hele tatt på at denne veggen kunne være bærende. Det var etter mye om og men vi fikk tak i en konstruktør. Alle her nede på landet ser ut til å arbeide mot bedrifter og denne gjorde et unntak for oss. Selvfølgelig hadde det vært enklest å kontakte en konstruktør igjen, men det var vanskelig nok å få hit en i vår, og han poengterte at han gjorde et unntak for oss. Det føles dessuten surt å måtte betale enda en gang. Men vi har kanskje ikke noe valg?
Info om vegg: (Se første bilde samt detaljbilder)
Veggen som er 290 cm lang bærer 2 hanebjelker i loftsetasjen for huset og 4 hanebjelker for takarken. Bjelkene ligger på en trebjelke som ligger på stående trepanel, tykkelse 4 cm. Ytterste del av veggen på hver side står på en bjelke i etasjeskillet.
Siden den nye planløsningen innebærer at vi kommer til å bygge en ny vegg parallelt med denne, vil ikke bjelken trenge å bære de to hanebjelkene til huset, det kan den nye veggen gjøre. (se bilde med ny planløsning) Men bjelken må kunne bære de 4 hanebjelkene for takarken. Så vi snakker ikke om ekstremt mye vekt og det føles ikke særlig avansert, men jeg kan ta feil?
Vi er ikke erfarne noen av oss, men hendige og beleste. Dette føles som noe vi burde klare selv. Hva tror dere?
Størrelse limtrebjelke for å erstatte den gamle veggen?
Den nye veggen parallelt med den gamle burde kunne være av en enklere bærende konstruksjon med en liggende lekt og så stående lekter og ingen limtrebjelke siden døråpningen til soverommet ikke havner mellom hanebjelkene?
Ville vært så takknemlig for innspill og meninger.
Jeg tror det er litt begrepsforvirring. Følgende bilde gjelder en ramverkstakstol, som deres hus sikkert er utstyrt med.
De skrånende bjelkene som bærer opp yttertaket kalles høyben. På en fagverkstakstol kalles de for overramstenger. Hanebjelke er den øvre horisontale bjelken. Dens hovedoppgave er å forhindre at høybena presser ut ytterveggene. I tillegg pleier innertaket på loftet også å være spikret i hanebjelken. En hanebjelke trenger ingen støtte nedenfra. De korte vertikale bitene kalles for støtteben. Tilstedeværelsen av hanebjelker og støtteben gjør også at høybena kan lages av slankere dimensjoner. De nedre horisontale bjelkene er gulvbjelkene til loftsbjelkelaget.
Når man tar opp en takkopp trenger man å sage av ett eller flere høyben, som da må avveksles til nærliggende takstoler. Dette pleier dog aldri å berøre noen hanebjelker.
Med hjelp av denne lille utviklingen rundt terminologien kan du kanskje beskrive problemet på en måte som i det minste for meg blir litt mer forståelig?
Bare om det er en fagverkstakstol. I formell mening tilhører ikke gulvbjelkene takstolen. Dens dimensjoner påvirker ikke takstolen for øvrig. Det forekommer visst slurv med betegnelsene også blant fagfolk.
Jeg tror det er litt begrepsforvirring. Følgende bilde gjelder en ramverkstakstol, som deres hus sikkert er utstyrt med.
[bilde]
De skråstilte bjelkene som bærer taket kalles høyben. På en fagverkstakstol kalles de for overrammestenger. Hanebjelke er den øvre horisontale bjelken. Dens hovedoppgave er å hindre at høybenene presser ut ytterveggene. Dessuten er innertaket på loftet også ofte spikret i hanebjelken. En hanebjelke trenger ingen støtte nedenfra. De korte vertikale stykkene kalles for støttestaver. Tilstedeværelsen av hanebjelker og støttestaver gjør også at høybenene kan lages av slankere dimensjoner. De nedre horisontale bjelkene er gulvbjelkene til loftsbjelkelaget.
Når man lager en takarkitektur må man sage av ett eller flere høyben, som da må avveksles til nærliggende takstoler. Dette pleier dog aldri å berøre noen hanebjelker.
Med hjelp av denne lille utleggelsen rundt terminologien kan du muligens beskrive problemet på en måte som i det minste for meg blir litt mer forståelig?
Jeg har kanskje uttrykt meg forvirrende, men tok utgangspunkt i informasjonen vi fikk fra konstruktøren. Han skrev slik når det gjaldt støttestavene. "Den største deformasjonsendringen skjer i overrammen (de skrå bjelkene som går fra mønet til takrennen). En økning
fra 8,1 til 8,6 mm. Det er en endring som er marginal og uten betydning. Det er viktig at hanebjelken (den horisontale
bjelken i taket B7) er festet i overrammen. Man kan også som en ekstra forsterkning spikre på en planke på siden av overrammen."
Så er litt usikker på hvilke begreper jeg har fått feil. Konstruktøren kalte det overramme, så derfor antok jeg at det heter det, men det er høyben som er korrekt på en ramverkstakstol da antar jeg? Kalte det mellombjelkelag fordi jeg leste at det kan kalles det når det skiller to etasjer i et 1,5-etasjes hus. Men det korrekte er altså loftsbjelkelag? ^^
Ja, når de bygde våres luftkarnapp, så tok man bort to høyben. Men at disse er avvekslet til nærliggende takstoler ser ikke ut til å være tilfellet i vårt hus? Se bilde to og tre. På begge sider er takstolene helt adskilt fra de berørte takstolene, og ingen avveksling ser ut til å ha skjedd til dem. Forstår at vanligvis er hanebjelken festet i høybenene, slik er det på våre øvrige takstoler. Men her ser det faktisk ut som at to hanebjelker ligger på veggen vi vil ta bort ved siden av de nye hanebjelkene til luftkarnappet? Se til venstre i andre bilde.
Er konstruktør var nok litt ung. At han kaller høybeina for overrammer har jeg ingen problemer med, men det var det hyppige snakket om hanbjælker som gjorde meg forvirret. Kan du forklare fra hvilke vinkler bilde 2 og 3 er tatt?
Jeg kanskje feilaktig kalte de nye bjelkene under kuppelen for hanebjelker og derfor ble det så forvirrende? For bjelkene som går i taket på loftet er vel hanebjelker? De i kuppelen kaller man kanskje noe annet siden de ikke er del av rammeverkstakstolene?
Iaf beklager hvis jeg gjorde det forvirrende
Men jeg tegnet en ny skisse i paint, håper den er litt mer tydelig. Har tegnet en pil som viser hvorfra bildet er tatt og laget en stiplet markering på hvilke bjelker som er med i bildet.
Følgende skisse viser hvordan man normalt lager den åpningen i takkonstruksjonen som en ark krever. I åpningen bygger man deretter opp arkens egne vegger og tak, som kan se ganske forskjellige ut. Er deres ark bygget på en annen måte?
Følgende skisse viser hvordan man normalt lager den åpningen i takkonstruksjonen som en ark krever. I åpningen bygger man deretter opp arkens egne vegger og tak, som kan se ganske ulike ut. Er arken deres bygget på en annen måte?
[bilde]
Hei! Beklager sent svar, har vært borte i helgen.
Har vært oppe på loftet og sjekket litt ekstra + tegnet opp hvordan vår ark er bygget. Som ikke i det hele tatt er bygget som man pleier, antar jeg? De hele takstolene er helt adskilt fra arken som du ser i min tegning samt i bilde 4 og 5. Så ingen avveksling har skjedd til de nærliggende takstolene.
Hvis du ser på min tegning så virker det her som at vegg 1 og bjelke 1 i arken sammen skaper en solid bjelke som arkenes høyben hviler på. (Det samme gjelder selvfølgelig bjelke 4 og vegg 3) Dessverre har jeg ikke bilde av det for det var vanskelig å komme til, men ovenfra loftet så man at vegg 1 gikk opp ved siden av bjelke 1 så det liksom ble en bredere grunn for høybenene. Bjelke 1 ligger på vegg 2.
Bjelke 2 og 3 ser ikke ut til å bære noe direkte. Men hanbjelkene fra huset ligger ved siden av dem oppe på den eventuelt bærende veggen.
Altså vet ikke hvordan jeg skal formulere dette mindre rotete. Håper du får en viss oppfatning med hjelp av mine bilder.
Nå synes jeg at du har vært veldig flink! Alt har klarnet betydelig. To av de gamle høybeinene er avkappet, men hviler på en plankevegg som fører ned lastene til bjelkelaget. Bjelkene 2 og 3 har nok bare til oppgave å bære undertaket i kvisten. Jeg antar at de hviler på noe i forkanten. Det eneste jeg savner er at kvistens takstoler også burde hatt hanebjelker, men det er antagelig en bjelke i forkanten som erstatter disse. Det er jo små avstander. (Et alternativ til hanebjelker er dragstenger i stål. Slike merkes nesten ikke.)
Når det nå finnes en virkelighetsbeskrivelse som vi er enige om gjenstår spørsmålet: Hvilke bjelker er det du vil sage av? Er det 2 og 3? Så vidt jeg kan bedømme går det i så fall bra
Nå synes jeg at du har vært veldig flink! Alt har blitt mye klarere. To av de gamle åsene er avkappet, men hviler på en plankevegg som fører vekt over på bjelkelaget. Bjelkene 2 og 3 har nok bare som oppgave å bære undertaket i kvisten. Jeg antar at de hviler på noe i forkanten. Det eneste jeg savner er at kvistens sperrer også burde hatt hanebjelker, men det finnes antagelig en bjelke i forkanten som erstatter disse. Det er jo små avstander. (Et alternativ til hanebjelker er trekkerør av stål. Slike merkes nesten ikke.)
Når det nå finnes en realistisk beskrivelse vi er enige om, gjenstår spørsmålet: Hvilke bjelker er det du vil sage av? Er det 2 og 3? Så vidt jeg kan bedømme, går det da bra
Takk Og takk for dine svar så langt. Nå har vi revet ytterligere og virkelig fått frem alt, tenkte jeg skulle vise deg det så du ser konstruksjonen i sin helhet. Men akkurat som du skrev, så virker det som det finnes en bjelke i forkanten som erstatter hanebjelkene i kvisten? Kan det være den man ser på bilde nr 1 ved kvistens gavl?
Fremfor alt vil vi kunne fjerne plankeveggen og bygge en ny vegg 1 meter lenger inn i huset ved pipa. Som jeg antar da får føre vekt fra de avkappede åsene ned på bjelkelaget. Men ligger ikke kvistens sperrer på bjelke 1 og 2? Men burde fungere å bare bære opp disse med en kraftig søyle/regle der plankeveggen er? Hva tror du man skal bruke for dimensjoner på en slik søyle i så fall?
Tanken fra starten var ikke å fjerne bjelke 2 og 3. Men om den eneste oppgaven de hadde var å bære et innertak, er de veldig unødvendige da vi nok skal ha åpent i mønet. Dessuten ville det vært fint å slippe å sette en bjelke i taket for å bære opp dem når plankeveggen forsvinner.
Kan det være den man ser på bilde nr 1 ved takkvistens gavl?
Den virkelig bærende funksjonen utføres av plankveggen i gavlen, men bordet som er spikret i denne hjelper til.
Det blir litt spekulativt når det ikke finnes en ferdig tegning å ta stilling til. Man kan gjøre det på mange forskjellige måter. Alt som har med kvisten å gjøre kan man forlenge og eventuelt gi nye dimensjoner. Søylene pleier ikke å få så store dimensjoner, men de må lande på punkter som kan ta hånd om lastene. Når de avsagde høybena ikke kan hvile på en plankvegg, må de lande på en bjelke på en eller annen måte. Det beste er at dere lager et ferdig forslag som man kan regne på.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Kalte det mellombjelkelag fordi jeg leste at det kan kalles det når det skiller to etasjer i et 1,5-etasjes hus. Men det korrekte er altså loftsbjelkelag? ^^
