Man kan tenke seg at det avhenger av hva som er under teglmuren?

Beskriv lastfallet så kan sikkert noen bistå....
 
Selve teglet tåler kanskje det meste, men spørsmålet er om muren kalver.
 
Det er to punktlaster a' 5 tonn hver, hvorpå jeg nå ser om opplaget (tegelveggen) tåler denne lasten.
 
Det er en gammel teglvegg fra slutten av 20-tallet, hvorpå det er vanskelig å finne en verdi på mørtelens trykkfasthetsklasse, det er også vanskelig å avgjøre teglsteinenes fasthetsklasse. Burde forsåvidt finnes allmengyldige tabeller for eldre vegger med forvitret mørtel.
 
M
Gjetningsvis fra min side er det ikke teglesteinen i seg selv som er bekymringsfull, men kanskje mørtelen. Hvordan opplever du mørtelen i seg selv? Faller det ut hele biter og halvveis pulverisert mørtel hvis du angriper fugene med en skrutrekker?

Og - hvor store er områdene for hvert punktlast? en kvadratmillimeter eller en kvadratdesimeter? Spiller også en rolle...
 
Sist redigert av en moderator:
Opplagsflaten var angitt til 200x200 mm, men det er ikke nok for å løse oppgaven.
Hvor høy er veggen?
Hvilken kvalitet har teglsteinen? BABS 67/SBN 67 angir for eksempel 4 forskjellige klasser for murstein. Muren er jo eldre enn det?
Fugenes bredde spiller også en rolle. Større eller mindre enn 15 mm?
Sannsynligvis tåler muren de angitte lastene, men som mycke_nu påpeker, risikoen er at muren kalver …
 
fahlis skrev:
Hvor høy er veggen? Hvilken kvalitet har teglet? BABS 67/SBN 67 angir f.eks. 4 ulike klasser for murstein. Muren er jo eldre enn det? Fugens bredde spiller også en rolle. Større eller mindre enn 15 mm?
Det blir en utfordring å finne ut hvilken type tegl det er, om det i det hele tatt er mulig, det jeg vet så langt er at dimensjonen på disse er 100x230x65mm. Det er i alle fall før byggeforskriften fra 1960. Mørtelen er kraftig angrepet av fukt, og det er lett å skrape seg inn kun med fingrene og neglene. Fugene varierer mellom 13-15mm med et gjennomsnitt på 14mm. Bildene beskriver mål. Det heller mer og mer mot å mure opp en forsterkning av armert Leca på hver side av den murede hjerteveggen i kjelleren. Illustrasjon av murstein arrangert i en enkel rad, med mål 230x100x65mm og fugebredde markert som 14mm. Diagram av tre vegger med målinger, inkludert en døråpning. Røde piler indikerer krefter på veggene.
 
Det venstre opplegget er det sikkert ingen problemer med, men hvordan er det i den høyre kanten, har veggen støtte der innenfor en meter eller så?
 
På høyre kanten så er høyre side av belastningsområdet i kontakt med skorsteinen. Dog etter å ha revet pussen ser det ut som at skorsteinen og hjerteveggen ikke er murt sammen med låsende og støttende forband.
 
Å dømme etter beskrivelsen din bør nok denne muren enten renoveres eller erstattes.
Er det din hensikt å fjerne veggen og erstatte den med en bjelke? I så fall kan man jo tenke seg å legge til en støttestolpe og på den måten avlaste muren helt.
 
Det er den bærende veggen i etasjen over kjelleren som skal avveksles. Tenk konstruksjon ifølge nedenfor.
 
  • Diagram av konstruksjon for å bære veggen i etasje over kjeller, viser takbjelker og støttebjelker i tre og stålramme integrasjon.
  • Bærende vegg med overligger i etasjen over kjelleren, planlagt for avveksling. Viser konstruksjonsdetaljer med støtter og bærebjelker.
  • Illustrasjon av bærende veggkonstruksjon over kjeller, med trebjelker og forsterkninger i rødt.
  • Bærende vegg i etasje over kjeller med foreslått avlastningskonstruksjon, inkludert trebjelker og støtteposter, illustrert i en skjematisk tegning.
Sist redigert:
Enklest er vel å fortsette med stål ned til gulvet på begge sider av teglmuren ved det høyre opplaget. Sett en firkantprofil (100 x 25 mm, eller så) på hver side og sveis på en fotplate mot gulvet. Profilen kan deretter kles, eller males inn mot bakgrunnen.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.