Hei,
Har et 2 ½ plans hus med en gangvegg som vi skal ta bort for å få større gang. Veggene var dekket med masonitt og deretter liggende, spontede planker. Bak kommer stenderne som ser ut til å fortsette opp gjennom taket og gulvet i andre etasje. Der oppe fortsetter veggen til innertaket i andre etasje og stopper der. Spørsmålet er om en vegg med så pass lange stendere kan være bærende? Kan legge til at huset er isolert med sagflis mellom stenderne (en av grunnene til hvorfor man bygget veggen slik? Så man kan helle ned sagflis i lange "kanaler") og at huset ble bygget ca. 1919.
Har et 2 ½ plans hus med en gangvegg som vi skal ta bort for å få større gang. Veggene var dekket med masonitt og deretter liggende, spontede planker. Bak kommer stenderne som ser ut til å fortsette opp gjennom taket og gulvet i andre etasje. Der oppe fortsetter veggen til innertaket i andre etasje og stopper der. Spørsmålet er om en vegg med så pass lange stendere kan være bærende? Kan legge til at huset er isolert med sagflis mellom stenderne (en av grunnene til hvorfor man bygget veggen slik? Så man kan helle ned sagflis i lange "kanaler") og at huset ble bygget ca. 1919.
For 100 år siden fantes det ikke mye (les snarere ingen..) av byggstandarder, så det kan jo være bygd hvordan som helst.
Å bare rive en vegg med en etasje ovenpå krever i de fleste tilfeller en form for avlastning (som for eksempel en limtrebjelke).
I deres tilfelle så trenger dere hjelp av en bygningsingeniør som kan beregne om det overhodet er mulig, og komme med beregnede løsninger.
Å bare rive en vegg med en etasje ovenpå krever i de fleste tilfeller en form for avlastning (som for eksempel en limtrebjelke).
I deres tilfelle så trenger dere hjelp av en bygningsingeniør som kan beregne om det overhodet er mulig, og komme med beregnede løsninger.
Attans, jeg hadde håpet at det var motsatt. Jaha, da får man bite i det sure eplet og kontakte en byggingeniør til.
Jeg snakket nemlig med min nabo som er byggingeniør og bor i et likt hus, og han mente vi kunne ta ned veggen. Men samtidig sa han at "om huset skulle sette seg litt kan du sette inn en bjelke". Så troverdigheten i hans uttalelse føltes aldri helt hundre.
Må nok snakke med en til og få det på papiret så man kan føle seg sikker på hvordan det ligger til.
Jeg snakket nemlig med min nabo som er byggingeniør og bor i et likt hus, og han mente vi kunne ta ned veggen. Men samtidig sa han at "om huset skulle sette seg litt kan du sette inn en bjelke". Så troverdigheten i hans uttalelse føltes aldri helt hundre.
Må nok snakke med en til og få det på papiret så man kan føle seg sikker på hvordan det ligger til.
Hei igjen,
Jeg sender med plantegningen for å vise tydeligere hvor veggen er. Jeg synes at veggene rundt ser større og mer bærende ut, men forstår at det ikke nødvendigvis trenger å være slik. På loftet finnes det ingen vegger unntatt ytterveggene.
Jeg har markert i rødt hvilken vegg det gjelder og piler mot veggen i andre etasje.
Jeg sender med plantegningen for å vise tydeligere hvor veggen er. Jeg synes at veggene rundt ser større og mer bærende ut, men forstår at det ikke nødvendigvis trenger å være slik. På loftet finnes det ingen vegger unntatt ytterveggene.
Jeg har markert i rødt hvilken vegg det gjelder og piler mot veggen i andre etasje.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Den aktuelle veggen er med stor sannsynlighet bærende. Man kan betrakte den rødt markerte veggen og dens forlengelse samt veggen mellom kjøkken og soverom som hjertevegger med viss forskyvning. Jeg får en følelse av at huset dessuten er tilbygd, noe som kan komplisere vurderingen men ikke endrer det jeg skrev i første setning.
Ja, jeg uroet meg for at det handlet om det: forskjøvet hjertevegg. Huset kan jeg dog meddele er ikke tilbyggd på noe vis: det er q1-merket så det er originalt siden 1919. Fasiken, nå må jeg finne en bygningsingeniør og betale for det.J justusandersson skrev:
Noen anelse hva et slikt besøk kan koste?
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hva er det du vil gjøre?
Jeg vil fjerne de rødmarkerte veggene på første etasje slik at gangen blir litt romsligere. Så nå trenger jeg å finne noen som kan fastslå om den er bærende og regne ut hvilken dimensjon det må være på en bjelke, antar jeg?J justusandersson skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Det er ikke en helt ukomplisert oppgave. De fleste vegger i hus bygd 1919 pleier å være plankevegger (spontet planke 21/2 - 3 tommer tykke) som kan betraktes som platekonstruksjoner. Nå må man spore stenderne hele veien opp for å se hvilke laster som kan hvile på dem. Man kan gjøre det litt enklere for seg ved å regne med maks-scenarier hele veien. Siden spennvidden er begrenset, trenger dimensjonene på den avvekslende bærebjelken likevel ikke bli superstore.
Du trenger å finne en konstruktør, dvs en person som er vant til å beregne lignende problemer og som vanligvis arbeider på et konstruksjonskonsulentfirma. Denne kan være en bygningsingeniør, en høgskoleingeniør eller en sivilingeniør. Bygningsingeniører (dvs videregåendeutdannede ingeniører) kan være virksomme innen en rekke forskjellige områder og trenger nødvendigvis ikke være særlig kunnskapsrike på akkurat denne problematikken.
Du trenger å finne en konstruktør, dvs en person som er vant til å beregne lignende problemer og som vanligvis arbeider på et konstruksjonskonsulentfirma. Denne kan være en bygningsingeniør, en høgskoleingeniør eller en sivilingeniør. Bygningsingeniører (dvs videregåendeutdannede ingeniører) kan være virksomme innen en rekke forskjellige områder og trenger nødvendigvis ikke være særlig kunnskapsrike på akkurat denne problematikken.
Stemmer mye bra det du skriver om konstruksjonen. Det er spontede bord og deretter sagflis mellom og masonitt foran. Jeg har skrevet til et firma i dag og håper å høre fra dem etter helgen. Her på bildene ser man hvordan det ser ut akkurat nå. Stenderne ser ut til å fortsette oppover i hvert fall, men litt vanskelig å se selv ettersom det er så pakket med flis.J justusandersson skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Hva er åpningsmålet?