Hvordan ville dere håndtert armeringen

  • Den får IKKE kappes. Relin rørene i stedet

    1 Stemmer 5,3%
  • Kapp i vei. Det er ingen fare

    15 Stemmer 78,9%
  • Meisle bort betongen og dra opp rørene mellom armeringsjernene

    4 Stemmer 21,1%
  • Totalt antall stemmer
    19
Hei!
Jeg vurderer å sage/pigge fram og bytte ut avløpsrørene i støpejern som ligger i kjellergulvet, men er da usikker på hvordan jeg skal gjøre med armeringen av bunnplaten. Sånn ligger avløpsrør og armering:

Byggetegning som viser avløpsrør og armering i kjellergulv, med grønn stiplet linje som indikerer omlegging av rør mot bad.

Det stiplede grønne er litt omlegging jeg tenkte å gjøre

På den armerte bunnplaten mistenker jeg at det ligger et ca 10cm oppstøpt betonggulv.

Skjematisk tegning av avløpsrør og armering i en bærende gulvplate, med detaljer om betongtykkelse og rørlayout for omlegging.

Basert på hvor dypt avløpsstammen ligger ved utgående rengjøringsluke og hvor lang stammen er, antar jeg at avløpsrørene ligger mellom underkantsarmeringen og overkantsarmeringen.

Diagram som viser plassering av avløpsrør i kjellergulv med betongplate og kantforsterkning, samt rørforløpets høyde i forhold til armering.

Hvordan ville dere tenke rundt armeringen?
 
Slik ser seksjonene ut:

Byggtegning som viser typiske seksjoner A-A, B-B og C-C i skala 1:20, inkludert detaljer for dreneringsrør og lag av singel.
 
Vil starte med å fortelle at det er ingen fi25 eller 32-jern, men det er antallet det refereres til. Dimensjonene er som du ser 8 eller 10, med unntak for forsterkning i bjelkene der du har langsgående 16mm.

I rommene er det ingen fare. ØK trengs egentlig ikke der og er sannsynligvis lagt bare som hengsler for sprekkarmering.
Det kritiske blir under innerveggen og når du går ut gjennom ytterveggen.
Vanskelig å svare uten å vite nøyaktig hvordan du vil legge ditt nye i og med at du allerede har 100mm(?) påstøp på gulvet.
 
Jeg blir litt spørrende når jeg ser armeringsplanen og når platen er så tykk. Platen ser ut til å være armert for en kraft nedenfra. Dreneringsrørene kan man se på en detalj så vanntrekk er det ikke. Står huset på leire?
 
C C.Lundin skrev:
Vil begynne med å fortelle at det ikke er fi25 eller 32-jern, men det er antallet det er snakk om. Dimensjonene er som du ser 8 eller 10, med unntak for forsterkning i bjelkene der du har langsgående 16mm.
Aaaah, jeg tolket "ÖK 32" og "UK 38" som hvor mange millimeter fra overkant henholdsvis underkant jernene lå, men det er altså hvor mange det er.

Må jeg måle på seksjons-tegningene for å finne ut hvor dypt armeringsjernene ligger, eller hvordan finner jeg det ut?

C C.Lundin skrev:
I rommene er det ingen fare. ÖK trenger ikke å være der egentlig og er sannsynligvis lagt kun med bukseseler som sprekkforsterkning.
Det høres jo bra ut at de ikke fylte noen bærende funksjon

C C.Lundin skrev:
Det kritiske blir under innerveggen og når du går ut gjennom ytterveggen.
Vanskelig å svare uten å vite nøyaktig hvordan du vil legge ditt nye med tanke på at du allerede har 100mm(?) påstøp på gulvet.
Ut gjennom ytterveggen tenkte jeg nok å la det eksisterende støpejernsrøret ligge igjen (til jeg eventuelt senere bestemmer meg for å bytte betongrørene i bakken ut til gaten).

Mener du at det kan bli et problem med denne trekningen?

Byggetegning med markeringer for planlagte tilbygg, risikoer, gulvbrønn, og bergvarmepumpe. Grønne stiplete linjer viser rørføringer.

Det er ment å bli et avløp til en tilbygging og til eksisterende gulvsluk. Grunnen til at jeg tenkte å legge en ny avløp er at den eksisterende går under bergvarmepumpen.
 
B bossespecial skrev:
Jeg blir litt spørrende når jeg ser armeringsplanen og når platen er så tykk. Platen ser ut til å være armert for en kraft nedenfra. Dreneringsrørene kan man se på en detalj så vanntrykk er det ikke. Står huset på leire?
Ja, det er leire og blokk ned til 7m dyp ifølge protokollen fra bergvarmeboringen.
Jeg tolker det som at grunnvannet står 3 m under mark. Kan det være slik?

Diagram over jordlag under bakken med dybde på leire og blokk (0-7m), og rødgrå berg (7-110m), samt grunnvannstand 3m under overflaten.

Området vi bor i er gammel sjøbunn.

Mener du at huset er utformet som en flatbunnet båt som "flyter" på leire og at man ville svekke bunnen på "båten" om man kappet overkantsarmeringen som går mellom veggene?
 
Sist redigert:
A annerborn skrev:
Ja, det er leire og blokk ned til 7m dybde ifølge protokollen fra bergvarmeboringen.
Jeg tolker det som at grunnvannet står 3 m under mark. Kan det være så?

[bilde]

Området vi bor i er gammel sjøbunn.

Mener du at huset er utformet som en flatbunnet båt som "flyter" på leire og at man ville svekke bunnen på "båten" om man kuttet overkantsarmeringen som går mellom veggene?
Ja, nettopp, en god sammenligning:D Lasten fra veggene vil presse sammen leiren og "synke". Effekten blir da at leiren mellom veggene vil presse oppover på platen. Platen holder på denne måten mot "setningen" direkte under veggene og sprer lasten over hele platen i stedet. Så det gjelder å sørge for at man armerer sammen platen igjen om man kutter overkantsjernene.
 
B bossespecial skrev:
Så det gjelder at man sørger for å armerere platen igjen hvis man kapper topparmeringen.
Men kan det gjøres uten risiko, dvs å kappe topparmeringen for å kunne bytte rør og deretter "lappe dem sammen"?

Hvordan skulle man "lappe dem sammen"? Holder det med bare å dublere inn nye armeringsjern i betongen på sidene av det sporet man har tatt opp, eller må man sveise sammen de jernene man har kappet, eller...?
 
Marktrykket fra leiren er i prinsippet 0 i denne sammenhengen. Det hadde vært en greie om huset lå fem meter nede med leire rundt, men da hadde uansett problemet med at hele huset vil løfte vært et større problem.

Selvfølgelig fungerer betong alltid bedre med armering, og er nødvendig nesten alltid, men her hadde jeg absolutt ikke vært bekymret.

Skulle du mot formodning ønske å skjøte dem sammen, er det injisering av nytt som gjelder, eller aller helst pigge fram ytterligere 50 cm på hver side av sporene (egentlig 100 cm hvis man skal være helt etter boken). Dette for å kunne legge inn en ny jern, for deretter å støpe sammen alt igjen. Sveising av konstruksjonsjern får du kun gjøre under veldig kontrollerte former, så det går bort om du likevel vil kunne tilgodese jernene.

For å svare på ditt tidligere spørsmål bør de ligge på 25 mm dyp omtrent, dersom de er lagt korrekt.
 
  • Liker
annerborn
  • Laddar…
Her har man et marktrykk fra leira. Kjelleren står på en fjærmadrass. Når fjærene komprimeres, fordeles jo lasten videre. Årsaken til den tykke platen er å kunne fordele husets laster over hele platen og på den måten få et jevnt spenningsbilde over leira for å unngå ujevne setninger.
Armeringen trengs og er i dette tilfelle ikke unødvendig. Det er ikke noe problem å skjære opp en renne siden det handler om så kort tid. Skjøtingen bør du utføre som ovenfor om du ikke henter inn en sveiser med riktig kompetanse.
 
  • Liker
annerborn
  • Laddar…
Jeg "la ut" den armering som er spesifisert i tegningen i en Sketchup-modell.
Jeg tenkte det skulle gi et tydeligere bilde av hvor mye armering det er jeg må kappe og gjenopprette, og hvordan avløpsrørene ligger i forhold til armeringen.

3D-modell av armering og avløpsrør i et byggprosjekt, med merker for fremtidig tilbygg og hovedavløpet mot gaten. Gule piler viser ruten.

Det ser ut til at det er en del armering som må kappes.

Den liggende stammen ser ut til å komme inn ved underkanstarmeringen og deretter holde seg under overkantsarmeringen (om man antar et fall på 1cm per meter).
Jeg har ikke klart å finne ut om stikkene går rett under overkantsarmeringen eller om de ligger oppå den (i det ca 10cm påfreste gulvet).

Jeg er fortsatt usikker på om det er smartest å føre avløpet til den tenkte tilbyggingen gjennom fyrrommet eller gjennom garasjen.
 
Rickard.
Det er virkelig ikke et lite prosjekt du tenker å starte. Må bare spørre er det virkelig nødvendig?
Hva slags problemer har du med systemet?
Forstår at du tenker å legge nytt, men det er mye mindre arbeid å bare pigge det opp. Det er også mulig å legge over platen hvis vi antar at nybyggingen ikke er i kjelleretasjen.
 
B bossespecial skrev:
Jeg blir litt spørrende når jeg ser armeringsplanen og når platen er så tykk. Platen ser ut til å være armert for en kraft nedenfra. Dreneringsrørene kan man se på en detalj så vanntrykk er det ikke. Står huset på leire?
Synes du 200mm er tykt, helt normalt ville jeg si.
 
En vanlig villaplate er jo 100mm, så 200mm ville jeg sagt er tykt ja
 
Rickard. Rickard.ag skrev:
Det er virkelig ikke et lite prosjekt du tenker å starte. Må bare spørre er det virkelig nødvendig?
Hva har du for problemer med systemet?
Bra spørsmål! Man skal kanskje ikke fikse det som funker :)

Det var to ting som fikk meg til å begynne å tenke på dette. Delvis så skulle jeg gjerne rive ut plastmatten i vaskerommet og legge fliser i stedet og også erstatte de to gamle støpejerns slukene der. Delvis så vurderer jeg en påbygging, med kjellerplan, og trenger å trekke ut avløp dit. Før jeg begir meg ut på disse jobbene vil jeg sikre at avløpsrørene er ok. De er likevel over 50 år gamle og kamerainspeksjonen ved siste spyling viste at det kanskje er på høy tid å gjøre noe med dem.

Rickard. Rickard.ag skrev:
Forstår at du tenker å legge nytt men det er mye mindre jobb å bare pigge frem det
Nå er jeg ikke sikker på at jeg er med på hvordan du mener. Tanken er å pigge opp det eksisterende (de røde rørene på bildet), legge i nye rør, lappe armeringen, og støpe igjen.

Det jeg tenker å legge en ny vei (de gule rørene på bildet) er til påbyggingen (enten via fyrrommet eller garasjen) og støpejernsluken i fyrrommet (eksisterende rør går under varmepumpen) og eventuelt en kortere strekning til den stående stammen til badet (eksisterende rør går en merkelig krok før den går opp)

Rickard. Rickard.ag skrev:
Det er også mulig å trekke ovenfor platen hvis vi antar at nybygget ikke er på kjellerplan.
Svigerfar har også vært inne på at vi skal heve gulvet i kjelleren en anelse for å kunne legge nye rør over topparmeringen.
 
Sist redigert:
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.