Hvordan forbedre mellomgulv uten å bygge høyde?

[Olf Oggler]

Huset det gjelder er en 70-talls villa med uinnredet loft. Loftsbjelkelaget består av takstolenes underrammer som ligger på 120 cc. Mellom disse ligger det også ekstra gulvregler. Med andre ord ligger det gulvregler på ca 60 cc. Spennvidden er 3 m-4 m. Det varierer på ulike steder. Jeg er usikker på regelhøyden, men jeg tipper på 220 mm. Taket under er råspont som er spikret under takstoler og regler. Deretter gips. For øyeblikket ligger det et løst 22 mm sponplategulv på loftsbjelkelaget. Med løst mener jeg at det ikke er limt (verken i skjøter eller mot gulvregler) eller skrudd. Kort sagt, det er midlertidig lagt. Selvsagt ligger det isolasjon i rommene mellom reglene.

For øyeblikket opplever jeg denne konstruksjonen som utrolig svaiende og lytt. Trinnlyder går rett igjennom osv. Hvis jeg i framtiden skulle ønske å innrede loftet, må jeg begynne med å vurdere hvordan jeg kan optimalisere bjelkelaget. Det skal sies at det er begrenset høyde på loftet, så jeg vil helst ikke at hele bjelkelagskonstruksjonen bygger så mye ekstra i høyde.

Å kryssavstive mellom gulvreglene er vel en god idé. Kan det lønne seg å supplere med ekstra bjelker, f.eks. lettvektsbjelker eller tilsvarende?

Det finnes ulike varianter på trinnlyddempende gulvkonstruksjoner. Blant annet har jeg sett eksempler der man legger sponplategulvet flytende på regelverket med et dempende materiale mellom regel og spon. Kan det være noe å satse på, tror du? På den annen side vil man skru-lime gulvsponet i reglene for maksimal stabilitet.

Kunne man legge ekstra lettvektsbjelker mellom hver eksisterende gulvregel og la disse hvile på yttervegger og hjertevegg? Disse dimensjonerer man litt høyere i høyden. På denne måten separerer man jo gulv og undertak helt. Kan det være en god idé? Det vil si at det eksisterende regelverket holder undertaket, mens de nye ekstrabjelkene holder oppe gulvet.

Er det noen som har gode eksempler/ideer her?

 

[klaskarlsson]

Huset i fråga er en 70-tallsvilla med uinnredet loft. Loftbjelkelaget består av takstolene sine underrammer som ligger på 120 cc. Mellom disse ligger det også ekstra gulvbjelker. Med andre ord ligger det gulvbjelker på ca 60 cc. Spennvidden er 3m-4m. Det varierer på ulike steder. Bjelkehøyden er jeg usikker på, men jeg tipper på 220mm. Taket under er rupanel som er spikret under takstoler og bjelker. Deretter gips. I dag ligger det et løst 22mm sponplategulv på loftbjelkelaget. Med løst mener jeg at det ikke er limt (verken i skjøter eller mot gulvbjelker) eller skrudd. Kort sagt. Det er midlertidig lagt. Selvfølgelig ligger det isolering i rommene mellom bjelkene.

I dagens situasjon opplever jeg denne konstruksjonen som utrolig svaiende og lydhør. Trinnlyd går rett igjennom osv. Om jeg nå en gang i fremtiden skulle ønske å innrede loftet så må jeg jo begynne med å fundere på hvordan jeg optimaliserer bjelkelaget. Til saken hører at det er begrenset høyde på loftet. Så jeg vil helst ikke at hele bjelkelagskonstruksjonen bygger så mye ekstra i høyden.

Å krysstagse mellom gulvbjelkene er vel en god idé. Kan det lønne seg å komplettere med ekstra bjelker? F.eks. lettvektssøyler eller tilsvarende?

Det finnes jo litt ulike varianter på trinnlyddempende gulvkonstruksjoner. Blant annet har jeg sett eksempel der man legger sponplategulvet flytende på bjelkeverket, med et dempende materiale mellom bjelke og spon. Kan det være noe tro? Men på den anden siden vil man jo skru-lime sponplaten i bjelkene for maksimal stabilitet.

Kan man legge ekstra lettvektssøyler mellom hver eksisterende gulvbjelke? Og la disse hvile på yttervegger og hjertevegg. Disse dimensjonerer man litt høyere i høyden. På den måten separerer man jo gulv og undertak helt. Kan det være en god idé? Dvs. det eksisterende bjelkeverket holder undertaket. De nye ekstrabjelkene holder oppe gulvet.

Er det noen som har gode eksempler/ideer her?

Høres ut som en relativt normal oppbygning, uklart hvorfor det skulle være lytt i seg selv?
Om du krysstager mellom bjelkene (slik at du får et mer stabilt rammeverk) og skrur sponplategulv oppå så er det jo slik de fleste mellombjelkelag er konstruert vil jeg si?
Legger du deretter et vinylgulv, eller klikkgulv med bra foam under så burde det funke?

 

[Gabbe1]

For å redusere svikt kan det hjelpe å krysslekte eller kortle, samt å skruelim gulvsponet.
For å redusere lyden kan du fylle bjelkelaget med kutterflis/sagflis hvis det ikke allerede er gjort. Flis demper lyd bedre enn mineralull, men isolerer dårligere mot kulde så dette er noe som kan være verdt å vente med til loftet skal varmes opp.

 

[Olf Oggler]

En liten relatert spørsmål. Hvordan gjør man med dampsperren når man innreder et loft? Det ligger jo nå en dampsperre rett under de eksisterende bjelkene. Altså mellom bjelkene og undertaket som utgjør taket etasjen under.

Dampsperren som skal sitte i skråtaket på loftet. Hvordan skal jeg avslutte den der "veggen" møter gulvet?

 

[Niklaspe]

Er vel bare en dampsperre i og med innredningsbar overetasje? Så kan du sette sperre/eller brems når du innreder overetasjens skall - vegger - tak

 

[Olf Oggler]

Det der forstod jeg ikke mye av. I dagens situasjon ligger det altså en dampsperre i underetasjens tak. Den dampsperren går jo deretter ned underetasjens vegger. Men når jeg setter dampsperren på loftet jeg skal innrede. Da vil jo ikke den kunne kobles til underetasjens dampsperre.

Det her med dampsperre virker jo å være litt av en paradoks rent generelt. Når man leser om det der så er det jo så vanvittig viktig at det blir tett. Hvert eneste stift må klistres over. Og får man et spikerhull så er det liksom en katastrofe. Men meterlange glipper mellom etasjene. Hvordan gjør man der da?

 

[klaskarlsson]

Det der forstod jeg ikke mye av. I dagens situasjon ligger det altså en dampsperre i taket i underetasjen. Den dampsperren går jo deretter ned i veggene i underetasjen. Men når jeg setter dampsperren på loftet jeg skal innrede. Da kommer jo ikke den til å kunne kobles til dampsperren i underetasjen.

Dette med dampsperre virker jo å være litt av en paradoks rent generelt. Når man leser om det der så er det jo så vanvittig viktig at det blir tett. Hver eneste stiftemaskin skal tapes over. Og får man et spikerhull så er det liksom katastrofe. Men meterlange gliper mellom etasjene. Hvordan gjør man der da?

I et gammelt hus er kanskje en dampbremse bedre, så kan fukten ta seg ut om den kommer inn gjennom f.eks. gliper.

 

[Olf Oggler]

Dampsperre er nok bedre. Men også den vil man jo ha tett. Så godt det går i alle fall.

Har noen noen gang sett fuktskader som er oppstått av utett dampsperre? Jeg kan forstå at det kan oppstå over bad og andre steder der fuktlasten er stor. Men i vanlige rom?

Min dampsperre mellom etasjene og uisolert loft er jo totalt perforert av innfesting av rupanel, hull for elektriske rør og annet. Enn så lenge har jeg ikke sett et spor av fukt. Derimot ser man jo i isoleringen at det blir skittent av utluftende luft. Jeg antar at isoleringen blir skitten som et filter.

 

[Björn Dahlroth]

I ett gammalt hus är kanske en ångbroms bättre, så kan fukten ta sig ut om den kommer in genom tex glipor[/QUO
Anga vandrar alltid till kalla ytor och kondenserar och ger mojlighet for mogel att vaxa.Angbromsen eller angsparren ar till for att minska utvandringen av anga genom vaggmaterialet till vaggens kalla sida. Manniskor avger vattenanga hela tiden genom andning och genom huden och genom matlagning. Man satter darfor angsparr strax under yttervaggarnas eller.takets tackskivor for att shindra anga att ga ut i yttervaggen. Forr anvande man speciellt behandlat svart papper for detta. Idag plastfilm. Plasten maste laggas med ett par dm overlapp. Tejpa tatt kn vara bra eftersom det ocksa kan bli lite tryckskillnader mellan plastens utsida och insida nar det ar varmt inne kallt ute eller da det blaser. Tejpa ocksa hal men att tejpa alla haftklammer tycker jag ar att ga for langt men skadar inte..Ursakta stavningen men detta ar skrivet pa en dator med amerkanskt tangentbord.
Bjorn Dahlroth