Hei! Som overskriften lyder så er spørsmålet.. Hvilke metoder ble brukt for å bygge et flerbolighus fra 1930-tallet? Hvilke "overraskelser" kan jeg forvente meg?

Foreningen har nylig byttet stammer, både el og vann, så badet er i topp stand.

For øyeblikket er det en ettroms - ca. 41 kvm med separat - ordentlig kjøkken og en takhøyde på 2730 mm. Tanken er å bygge om til en toroms med lite soverom og kjøkken med åpen løsning mot stuen.
Noen spørsmål for den kunnskapsrike:

Tak/Gulv:
- Hva slags materialer er det i Tak/Gulv? Er det betong under parketten eller trebjelker og sand/spon?
- Hvordan kan jeg håndtere et gulv fullt av sand og bjelker i så fall? Legge gulvspon og gulvgips og la sanden være?

- Hva kan jeg forvente meg av himlingen? Kan jeg feste bjelker direkte i taket for en eventuell nedsenking for spotlights, eller må jeg i så fall feste alt i veggene? Er det dumt å senke taket ca. 7-8 cm, og bedre å forsøke å pusse opp det eksisterende taket som i dag er dårlig som fy i spesielt gangen? I dag er det avrundede innerhjørner mellom vegger og tak.

Vegger:
Har noen tynne innervegger på ca. 100 mm. Forhåpningen er at ingen av de indre veggene er bærende. Har tenkt å ta opp en åpning for dør i en av veggene for det framtidige soverommet.. Er det ok å ta opp åpning også i bærende vegg om dette forsterkes på en måte i selve åpningen? Type en ståldrager/ramme?

EL:
Jeg kommer også til å frese inn nye vp-rør i hele leiligheten for el, siden el-anlegget i dag er helt håpløst. Kan man pusse igjen disse sporene med vanlig gipsmørtel eller skal det være en spesiell mørtel for gamle hus? Tænker mest så man ikke får sprekker med ulike materialer i ettertid.. (Dette er også praktisk enklere om jeg har et senket tak da jeg kan gjøre el-opplegget i taket.)

Gi meg alt nyttig og info dere har! Skal legge ved noen flere bilder i morgen!
 
  • Fasade av gult bygård fra 1930-tallet med flere etasjer og klassiske vinduer, omgitt av trær og parkerte biler på gaten.
Den vanligste måten å bygge flerbolighus på 1930-tallet, i hvert fall hvis det gjaldt et moderne funkishus, var med en bærende stamme i murstein og dekke i armert betong. Ikke-bærende innervegger ble laget enten i tegl (halvstein) eller med massivtre (not og fjær-planker). Hvis det er det gule huset på bildet, er det mer et hus i tjueårsklassisisme. Dette kan gjenspeiles i en mer gammeldags måte å bygge dekkene på, spesielt. De kunne som et alternativ til betong bestå av en kombinasjon av stål- og trebjelker. I så fall er taket nedenfor pusset på rørmatte (vassmatte). Huset på bildet har bærende vegger i murstein. Tykkere nederst og deretter avtagende, dog aldri tynnere enn helstein. Mursteinsvegger er alltid pusset. Innervegger av planker har normalt pusset rørmatte på utsidene. Selv om dekkene er støpt, er gulvene sannsynligvis oppforet. Parkettgulv er lagt på et undergulv av not og fjær-gulvbord.
 
  • Liker
Awyss og 2 andre
  • Laddar…
BirgitS
MasSimon MasSimon skrev:
Hvordan kan jeg håndtere et gulv fullt med sand og regler I så fall? Legge gulvspån og gulvgips og la sanden være igjen?
Sanden og reglene er nok foreningens eiendom så uten tillatelse fra styret får du ikke røre dem. Sand er bra for å dempe trinnlyd.

MasSimon MasSimon skrev:
Har noen tynne innervegger på ca 100 mm. Forhåpningen er at ingen av de indre veggene er bærende. Har tenkt å ta opp en åpning for dør i en av veggene for det framtidige soverommet. Er det ok å ta opp åpning også i bærende vegg om dette forsterkes på en eller annen måte i selve åpningen? Typ en stålbjelke/ramme?
Så tynne vegger er nok ikke bærende.
Det går an å fjerne bærende vegger på den måten om du får tillatelse fra styret og søker byggetillatelse/gjør byggemelding.

MasSimon MasSimon skrev:
-Hva kan jeg forvente meg av innertaket? Kan jeg feste opp reglene direkte i taket for en ev. taksenkning for spotlights eller må jeg i så fall feste alt i veggene? Er det dumt å senke taket ca 7-8 cm, og bedre å prøve å pusse opp det eksisterende taket som nå er dårlig som bare det i spesielt gangen? I dag er det avrundede innerhjørner mellom vegger og tak.
Vær forsiktig med originaltilstand, det er verdt mye om man opplever boligen som tidstypisk, hvilket den ikke blir med spotter og uten hulkillister (de avrundede hjørnene).
Vet du hvor høyt det er under taket? Hus fra den tiden kan ha ganske lavt under taket.

Når det gjelder strøm er det jo bra å sjekke om den er trukket om og hvor stor sikring du har til leiligheten før du planlegger større utbygginger av strømmen.

Mange av dine spørsmål burde styret kunne svare på for du er jo knapt den første som har gjort større renoveringer i foreningen. Les også gjennom vedtektene og eventuelle reglementer så du vet hva du er ansvarlig for og hva foreningen er ansvarlig for.
 
  • Liker
MasSimon
  • Laddar…
BirgitS BirgitS skrev:
Sanden og reglene er nok foreningens eiendom, så uten tillatelse fra styret får du ikke røre dem. Sand er bra for å dempe trinnlyd.


Så tynne vegger er nok ikke bærende.
Det går an å fjerne bærende vegger på den måten hvis du får tillatelse fra styret og søker byggetillatelse/gjør byggemelding.


Vær forsiktig med originalstand, det er verdt mye om man opplever boligen som tidstypisk, noe den ikke blir med spotter og uten hulkill (de avrundede hjørnene).
Vet du hvor høyt det er under taket? Hus fra den tiden kan ha ganske lavt under taket.

Når det gjelder elektrisitet, er det jo bra å sjekke om den er omtrukket og hvor stor sikringen du har til leiligheten er, før du planlegger store utvidelser av elektrisiteten.

Mange av spørsmålene dine burde styret kunne svare på, for du er jo neppe den første som har gjort større renoveringer i foreningen. Les deg også opp på vedtektene og eventuelle regelverk, så du vet hva du er ansvarlig for og hva foreningen er ansvarlig for.
BirgitS BirgitS skrev:
Sanden og reglene er nok foreningens eiendom, så uten tillatelse fra styret får du ikke røre dem. Sand er bra for å dempe trinnlyd.


Så tynne vegger er nok ikke bærende.
Det går an å fjerne bærende vegger på den måten hvis du får tillatelse fra styret og søker byggetillatelse/gjør byggemelding.


Vær forsiktig med originalstand, det er verdt mye om man opplever boligen som tidstypisk, noe den ikke blir med spotter og uten hulkill (de avrundede hjørnene).
Vet du hvor høyt det er under taket? Hus fra den tiden kan ha ganske lavt under taket.

Når det gjelder elektrisitet, er det jo bra å sjekke om den er omtrukket og hvor stor sikringen du har til leiligheten er, før du planlegger store utvidelser av elektrisiteten.

Mange av spørsmålene dine burde styret kunne svare på, for du er jo neppe den første som har gjort større renoveringer i foreningen. Les deg også opp på vedtektene og eventuelle regelverk, så du vet hva du er ansvarlig for og hva foreningen er ansvarlig for.
Takk for svarene!

Jeg vil selvfølgelig ta opp alle eventuelle ombygginger med styret senere og planlegge alt med dem.

El-stamrør er nylig byttet ut i bygningen, og jeg har et nytt el-skap med 3x16 Ampere inn, så det er rikelig med strøm, og jeg er elektriker fra tidligere med autorisasjon, så den delen løser jeg lett. Det jeg ikke har tidligere erfaring med er akkurat hvilken type puss som bør brukes for de VP-rør som støpes inn. Innvendig i leiligheten er det gamle ledninger med få uttak, tidligere eier har her supplert med slurvete festet EKK og uttak litt her og der.

Jeg tenkte også at det er best og penest å bevare eksisterende tak. I gangen i dag er det et senket tak med 600x1200 Moelven plater som tidligere eier har bygget på et rammeverk av tre, festet til veggene, dette hadde jeg tenkt å rive uansett hva som kommer deretter. Takhøyden i de andre rommene er 2,75 meter.
 
Her kommer litt flere bilder fra leiligheten
 
  • Lys stue med parkettgulv, en grå sofa, et salongbord, hvite lamper og stort vindu som slipper inn naturlig lys.
  • Kjøkken med hvitevarer, tre overskap, flislagt vegg, gasskomfyr, dobbeltvask, og døråpning mot gang.
  • Leilighetsvindu med utsikt til nabobygg gjennom trær, radiator under; parkettgulv med blå sofa i hjørnet.
  • Plantegning av leilighet som viser kjøkken, stue, bad, gang og klesskap. Tekstene inkluderer "Kök," "Vardagsrum," "Hall," og "Wc/D.
J justusandersson skrev:
Den vanligste måten å bygge flerbolighus på 1930-tallet, i det minste hvis det gjaldt et moderne funkishus, var med en bærende stamme i murstein og dekker i armert betong. Ikke-bærende mellomvegger ble laget enten i murstein (halvstein) eller med massivt tre (not og fjær). Hvis det er det gule huset på bildet, er det mer et hus i tyvetallsklassisisme. Dette kan gjenspeiles i en mer gammeldags måte å bygge dekke på. De kan i stedet for betongen bestå av en kombinasjon av stål- og trebjelker. I så fall er taket under pusset på rørmatte (sivmatte). Huset på bildet har bærende vegger i murstein. Tykkere nederst og deretter avsmalende, men aldri tynnere enn helstein. Mursteinsvegger er alltid pusset. Mellomvegger av planker har normalt puss på rørmatte på utsidene. Selv om dekkene er støpt, er gulvene sannsynligvis oppforet. Parkettgulv er lagt på et undergulv av not og fjær.
Huset minner snarere, som du nevner, om 1920-tallet. Kikket på en del bilder fra nettopp 1920-tallshus og de er alle veldig like dette, spesielt med tanke på takhøyde og de små vinduene?
 
Er det kjøkkenet som blir soverom, eller hvordan går tankene?

Det er jo absolutt penest å renovere taket, den der rundningen er sjarmerende. Takhøyden er jo ikke tilstrekkelig for å bygge ordentlig loft, men en god måte å få mye lagring på er jo å bygge en halvhøy plattform for sengen med lagring under.
 
  • Liker
MasSimon
  • Laddar…
J justusandersson skrev:
Den vanligste måten å bygge flerbolighus på 1930-tallet, i det minste om det gjaldt et moderne funkishus, var med en bærende stamme i murstein og etasjeskillere i armert betong. Ikke-bærende innervegger ble laget enten i murstein (halvstein) eller med massivt tre (spontet planke). Hvis det er det gule huset på bildet, er det mer et hus i tjue-tallsklassisisme. Dette kan gjenspeiles i en mer gammeldags måte å spesielt bygge etasjeskillerne. De kunne alternativt til betong bestå av en kombinasjon av stål- og trebjelker. I så fall er taket undersidepusset på rørvev (stråmatte). Huset på bildet har bærende vegger i murstein. Tykkere nederst og deretter avsmalnende, men aldri tynnere enn helstein. Mursteinsvegger er alltid pusset. Innervegger av planke har normalt puss på rørvev på utsidene. Selv om etasjeskillerne er støpt, er gulvene trolige oppbygd. Parkettgulv er lagt på et undergolv av spontede gulvbord.
Anna_H Anna_H skrev:
Er det kjøkkenet som blir soverom, eller hva er tankene?

Det er jo absolutt penest å renovere taket, den rundingen er sjarmerende. Takhøyden er jo ikke nok for å bygge et skikkelig loft, men en god måte å få mye lagringsplass er å bygge en halvhøy plattform for sengen med lagring under.
Ja, soverommet er ment å bli et lite der kjøkkenet er i dag, med inngang fra stua (legger ved et omtrentlig bilde...)
 
  • Plantegning av leilighet med kjøkken, stue, inngang, gang og bad. Kjøkken planlegges omgjort til soverom med inngang fra stue.
Forekomsten av hullkellister i overgangen mellom tak og vegger tyder på et tak med puss på rørning (altså ikke betong). Ikke forsøk å frese inn noen VP-rør der. Heller ikke i vegger som har samme utførelse. Den eneste sjansen ved slike vegger er nok helt nede ved gulvet bak sokkellisten. Pussede teglvegger derimot tåler en fresing. Mæglertegningen som du har vedlagt er verdiløs når det gjelder å vurdere mellomveggenes status. Bedre da å måle, banke eller prøveborre. En pusset halvstens teglvegg bør være ca. 15 cm tykk. En plankvegg 10-11 cm.
 
  • Liker
Huvudbrytaren og 1 annen
  • Laddar…
BirgitS
Kjøkken- og ganggulvet er jo ganske nytt, så du får sjekke hvordan de har løst gulvleggingen der. På soverommet burde vel gulvet kunne gjenbrukes, men på kjøkkenet kan du jo bytte det ut mot tidstypisk linoleumsbelegg om du vil. Stavparketten må jo være igjen :)
 
  • Liker
MasSimon
  • Laddar…
Med den nye planløsningen tror jeg du får problemer med tilluft til kjøkkenet.

Vil virkelig en eventuell neste eier ha et kjøkken uten vindu?
 
BirgitS
Z ZipLock skrev:
Med den nye planløsningen tror jeg du får problemer med tilluft til kjøkkenet.

Vil virkelig en eventuell neste eier ha et kjøkken uten vindu?
Det skal ikke være tilluft i kjøkken.

I Stockholm er det veldig mange som gjør om kjøkken med spiseplass til kjøkken med separat soverom på stort sett samme måte som TS planlegger. Oftest åpner man opp kjøkkenet mot stuen slik at man får inn lys derfra, eller overlys i soveromsveggen.
 
  • Liker
Anna_H
  • Laddar…
Jeg ville nok i så fall fjerne hele veggen mellom kjøkkenet og stuen også så man får en "moderne" åpen planløsning og får inn mer lys. Den kjøkkenkroken kan nok føles litt trang hvis man ikke får inn noe lys i det hele tatt.
 
BirgitS BirgitS skrev:
Det skal ikke være tilluft i kjøkken.
Hus fra 20- eller 30-tallet har veldig ofte selvtrekksventilasjon med både avtrekk og tilluft på kjøkkenet. Tilluften pleier å være der spiskammeret var når huset var nytt.
 
Z ZipLock skrev:
Hus fra 20- eller 30-tallet har veldig ofte selvtrekksventilasjon med både avtrekk og tilluft på kjøkkenet. Tilluften pleier å være der spisskammerset var da huset var nytt.
Det var også vanlig i eldre århundreskiftehus, så man fikk et kaldt spisskammers før kjøleskapenes ankomst. Forutsatt at det ikke er gjort noen store endringer, ville det i så fall være til venstre for kjøkkenvinduet. Nå ser vi ingen bilde av det hjørnet, men den er sikkert tettet igjen allerede, så det trenger nok ikke TS å bry seg om. For at disse gamle kåker skal klare OVK:n, pleier man i stedet å sette opp tilluften i vinduskarmene. Jeg ser også at så er gjort på et av bildene.

Edit: På gatebildet ser man dessuten tydelig at det ser ut til å sitte en friskluftsventil til venstre for det som sannsynligvis er kjøkkenvinduene.
 
Sist redigert:
  • Liker
MasSimon
  • Laddar…
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.