Og så gjør uttak i hammarband og takstol 70&75mm for å forsenke takstolen i hammarbandet, hvor mye påvirker det styrken?
I hammarbandet blir det jo en trykkbelastning og der har man felt inn takstolen, takstolen derimot dragbelastes men samtidig er kanskje ikke belastningen spesielt stor helt ytterst uten det hadde vært verre med et slikt uttak på midten av takstolen.
Noen som har følelse for om man kan anta at en slik konstruksjon holder like bra som om man ikke hadde kuttet ut hammarband og takstol? Eller må man gå opp i dimensjon (og da mister hele kutteteknikken hensikten hvis man vil ha en så slank konstruksjon som mulig).
I prinsippet skulle vel bjelkene måtte være like mye høyere som utsparringene er dype for å beholde bæreevnen.
Om man vil holde nede høyden/klumpheten, (noe som er fullt forståelig), så kan man jo øke bredden på bjelkene for å kompensere for tapet av bæreevne på grunn av utsparringene, (i viss utstrekning).
Et annet velkjent gammelt triks for å få ting til å se slankere (og penere) ut er å skråskjære mot endene og fase kanter.
Edit: Når det gjelder bæreevnen så er det en prinsipiell antagelse. Utsparringene trenger ikke å redusere bæreevnen helt så mye som de er dype. De nøyaktige beregningene får dog noen andre bistå med.
Hvordan hammarbandet påvirkes vet jeg ikke, men hvis ikke konstruksjonen skal være åpen og/eller må være estetisk tiltalende, hadde jeg satt takstolsreglene i bjelkesko mot hammarbandet..... Om ikke annet så for å kunne sove bedre...
Det blir den svekkelsen som hempularen skriver, du kan fjerne det du har kuttet ut fra hammarbandets (men jeg ville kalt den bærbjelke) tverrsnitt. Og siden styrken minsker med kvadratet på tverrsnittshøyden, blir det en ekstremt stor svekkelse. Kort sagt, ikke gjør noen utkuttinger.
Det var bærbjelken, når det gjelder takbjelkene er det derimot ganske rolig, der kan du antagelig kutte ut til halvparten uten problemer. Bøymomentet er maks i midten av spennvidden. Der problemer kan oppstå er om du har flere enn to opplegg, dvs mer enn to bærbjelker, da har du også et bøymoment der du vil kutte ut, på alle steder unntatt de ytterste oppleggene. Ja samme sak hvis du lar takfoten stikke langt ut, eller ikke har andre opplegget nær veggen.
Hva man kan gjøre med bjelkene er å beskytte dem fra langsgående oppspjæring med start der utkuttingen er. Sett en spikerplate eller laskebrett på tvers.
Opprinnelig plan var å helt hoppe over takutstikket for å unngå "bordhaugutseende" dvs. et svill i solid dimensjon med like solide takstoler oppå uten å ha alt i nivå. Men da får man ikke noe takutstikk. Men så så jeg denne tegningen i en bok og tenkte at man kunne få alt så det var mer prinsippet jeg var ute etter.
Men det er klart man kanskje kan komplettere tegningen i boken med balksko på innsiden. Spørsmålet er da hva svillet får for nedbøyning, innhakkene er jo liksom fulle med tre (fra takstolen) så de kan ikke komprimeres.
Spørsmålet er da hva hanebjelken får for nedbøyning, utsparingene er jo liksom fulle med tre (fra takstolen) så de kan ikke komprimeres.
Tja, tre krymper jo og tørker med tiden, og med årstider. Og så tåler tre betydelig lavere trykk på tvers av fiberretningen.
Så svaret blir; du kan ikke regne med noen styrke av at utsparingen er fylt med annet tre, i annen retning.
Jeg vil hevde at det er stor risiko for at takstolene sprekker i henhold til den blå linjen nedenfor:
Akkurat det at utsparingen er formet med skarpe hjørner samler spenningene der.
Runde hjørner hadde vært mye bedre.
Akkurat dette skjedde med en nabos flate garasjetak den snørike vinteren 2009/2010.
Alle vi andre i gaten (det var like rekkehus) måkte garasjetakene våre utenom denne naboen.
Han smilte overlegent til oss andre engstelige. Han var nemlig Chalmersprofessor i byggeteknikk.
Dagen etter var han oppe og måkte, men da var det for sent
Hmm... lurer på hvor bra shotpeening tar på tre:wow:. Men akkurat den bruddmodusen burde en bjelkesko kunne ta hånd om.
Så tenker jeg at selv om treet krymper, blir det bare en viss utbøyning på hammerbåndet/bærebjelken, men så stopper det opp, og siden tre sjelden går i stykker i trykk men i strekk (tror jeg) bør ikke fiberretningen være så viktig.
Men selv om det holder, vil jeg ikke gå imot noen form for anerkjent forsiktighetsprinsipp ved dimensjonering slik at jeg om sånn cirka 50 år blir saksøkt tilbake til steinalderen av en overcurling-30-åring som akkurat har kjøpt sitt første hus.
Men spørsmålet var snarere om det fantes en anerkjent dimensjoneringsmodell som støtter teorien.
hvorfor jekke ut verken bjelkelag eller takstol det er jo bare å montere bjelkelaget lenger ned da får man jo kappe i hammer båndet men det spiller jo ingen rolle fra et konstruksjonsperspektiv uansett
Kanskje litt begrepsforvirring. Jeg har fått for meg at en bjelke til et tak kalles hanebjelke, dvs. 45x195mm regel "C" i bildet. Men det kan være så at bjelken er nettopp en bjelke og en hanebjelke kun er en liggende regel øverst som ikke tar last ovenfra, men bare holder sammen i lengderetningen. Og man kan ha både bjelke og hanebjelke.
Uansett den vannrette reglen som tar lasten av takstolene og selve takstolene (eller takbjelkene eller hva man nå sier om disse reglene).
har ikke helt forstått meningen med dette prosjektet vil du senke takhøyden eller vil du senke gesimsen dvs at det ser lavere ut?
Jeg vil ha takstoler og bæring i samme nivå men samtidig ha et taksprang (takutstikk) om mulig.
Alternativet er å ha samme nivå på bæring og takstoler og droppe takspranget eller legge takstolene oppå bæringen og få et taksprang.
Synes at løsningen på bildet burde funke med kun en mindre styrkeforringelse sammenlignet med å legge takstolene oppå bæringen. I takstolene er spenningen mindre der inne (de dimensjoneres etter spenningen på midten) og i bæringen er det på trykksiden og hullet fylles igjen av takstolen.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
