Nå sitter jeg (eller vi egentlig) og planlegger for fullt.
Målet er et reisverkhus som vi vil trives i, ha de trivelige funksjonene som vi kan tenkes å sette pris på, gjerne se litt passe kult ut (dvs de ønskene som de fleste har).
Men grunnen til tråden da... Ja nå vil jeg at det jeg planlegger og tegner skal være mulig å bygge og da helst med en fornuftig arbeidsinnsats og kostnad. Altså bra og gangbare løsninger.
Så jeg starter tråden med et spørsmål nå, men jeg vil fylle på med helt andre funderinger etter hvert som tiden går.
Deretter synes jeg tråden kan være åpen for hvem som helst som har noen konstruksjonsfunderinger som passer her, å legge inn egne spørsmål, hvis dere ikke vil starte egne tråder.
OK, da begynner jeg med en ting som jeg lurer litt på.
På treveilederens nettside finner man vedlagt tabell for etasjeskiller med bærende (hjert)vegg som støtte i midten.
I denne tabellen ser det jo ut som at maks husbredde vil ligge et sted rundt 6-7 meter. Men det synes jeg ikke kan stemme, for "alle" kataloghus har modeller med 8 meter (ofte) og opp til 10 meter noen ganger.
Hva feiler? Er treveilederens tabell altfor forsiktig og konservativ eller bruker hustilvirkerne virke fra slike karbonfiberfuru som jeg har hørt om (i fremtiden...
)
edit: åsså bildet da med ....
Målet er et reisverkhus som vi vil trives i, ha de trivelige funksjonene som vi kan tenkes å sette pris på, gjerne se litt passe kult ut (dvs de ønskene som de fleste har).
Men grunnen til tråden da... Ja nå vil jeg at det jeg planlegger og tegner skal være mulig å bygge og da helst med en fornuftig arbeidsinnsats og kostnad. Altså bra og gangbare løsninger.
Så jeg starter tråden med et spørsmål nå, men jeg vil fylle på med helt andre funderinger etter hvert som tiden går.
Deretter synes jeg tråden kan være åpen for hvem som helst som har noen konstruksjonsfunderinger som passer her, å legge inn egne spørsmål, hvis dere ikke vil starte egne tråder.
OK, da begynner jeg med en ting som jeg lurer litt på.
På treveilederens nettside finner man vedlagt tabell for etasjeskiller med bærende (hjert)vegg som støtte i midten.
I denne tabellen ser det jo ut som at maks husbredde vil ligge et sted rundt 6-7 meter. Men det synes jeg ikke kan stemme, for "alle" kataloghus har modeller med 8 meter (ofte) og opp til 10 meter noen ganger.
Hva feiler? Er treveilederens tabell altfor forsiktig og konservativ eller bruker hustilvirkerne virke fra slike karbonfiberfuru som jeg har hørt om (i fremtiden...
) edit: åsså bildet da med ....
Hei Mikael_L
Jeg tror nok den listen er per makslengde i et stykke, dvs. om du har et mellomgulv på 11 meters bredde så må du ta det i 2 deler, en som er 7 meter og en som er 4 meter for e.x, avhengig av hvor bærende vegger i bunnplanet sitter.
MvH Jawen
Jeg tror nok den listen er per makslengde i et stykke, dvs. om du har et mellomgulv på 11 meters bredde så må du ta det i 2 deler, en som er 7 meter og en som er 4 meter for e.x, avhengig av hvor bærende vegger i bunnplanet sitter.
MvH Jawen
Moderator
· Stockholm
· 56 254 innlegg
Man kan også nå lengre spennvidde ved å kombinere vanlige bjelker med tverrgående bjelker av limtre eller stål. Det trenger ikke bli tykkere for det. Bjelkene kan felles inn i bjelkelaget.
At det går an å legge mellometasjen over 9 meter, med hjertevegg i midten forstår jeg, det er vel hundretalls kataloghus bevis på. Det jeg ble overrasket over var denne tabellen fra treveilederen.
Eller er det slik at kataloghusprodusentene går opp til 270 og til og med 300 mm i dimensjon på bjelkene eller begynner å bruke obskure kertobjelker eller limtredrager. Eller kanskje som hobbyhåndverkeren foreslår, feller inn flere bærelinjer i form av limtrebjelker usynlig inne i etasjeskilleren.
Noen som vet?
Eller er det slik at kataloghusprodusentene går opp til 270 og til og med 300 mm i dimensjon på bjelkene eller begynner å bruke obskure kertobjelker eller limtredrager. Eller kanskje som hobbyhåndverkeren foreslår, feller inn flere bærelinjer i form av limtrebjelker usynlig inne i etasjeskilleren.
Noen som vet?
Må innrømme at jeg heller ikke blir klok på hva tabellen refererer til. Det finnes f.eks. i BKR ingen betegnelse for virkestyrke som stemmer med C14 og 24. (Det er antageligvis en betegnelse for sponplater?) Styrke for virke innledes med K.
Hvis man bare har en bjelke (i ett stykke eller skjøtet rett over midtstøttet) lagt opp som skissen viser (på tre støtter) er det nok usannsynlig at angitte dimensjoner holder for mer på angitte spennvidder hvis man tar hensyn til nedbøyningen som dimensjonerende som opphavsmennene har gjort. Og det står også at lese + at de har økt kravet på nedbøyningen til L/200. (Normalt L/400.) Dvs. på en spennvidde på f.eks. 4 meter tillates en maksimal nedbøyning mellom støttene på 1 cm normalt. Med tabellens forutsetninger har de halvert den til 0,5 cm.
Men det går an å bygge bredere hus enn 7 meter uten tverrforsterkninger i bjelkelaget. En støtte i midten (eller så nære den som mulig) gir 4,5 meter i spennvidde på hver side av midtstøtten for et 9 meter bredt hus (inv. mål minus 2x5 cm for støttene). En spennvidde på 4,5 m og en cc-avstand på 60 cm er ingen urimelighet, forutsatt at man da ikke stiller høyere krav til nedbøyningen enn normalt (ved maksimal belastning, som sjelden utnyttes til 100%), dvs. 11,25 mm i kun bjelken.
Men... hvis man utfører bjelkelaget med skivdekning kan man nyttegjøre seg tykkelsen (vanligvis 22 mm gulvspon) med betydning at det nøytrale laget flyttes opp når man tar samvirke i betraktning. (Da må man først regne om snittet (bjelke + 60 cm 22 mm sponplate) m.h.a. Steiners formel til en ny bøymotstand.) Og selvfølgelig skal platen være skrudd- eller spikret til bjelkene.
Man kan selvsagt også redusere cc-avstanden mellom bjelkene for å redusere lastområdet/bjelke som da belaster hver bjelke mindre.
Videre kan man eksperimentere med virkes-kvaliteten og velge den høyeste mulige om ikke oppnådd bøymotstand er tilstrekkelig.
Det er først når disse tre mulighetene er utnyttet til fulle at det kan bli aktuelt med andre tiltak. Kertobjelker har blitt nevnt. (Boksbjelker er lette og sterke.) Også Marsonite byggsystem med I-bjelke hvor flensene er av tre og livet av hard trefiberskive, kan være et alternativ. Skulle det ikke være tilstrekkelig, kan man øke bæreevnen i bjelkene med andre tiltak. F.eks. spennstag. Også bytte til materiale med høyere tillatt påkjenning (les: stål) kan være en mulighet.
Det er derfor ingen hindring for trådskaperen å fritt tegne hvor bred huskropp som helst (innen rimelige grenser). Konstruktøren kan i de fleste tilfeller håndtere bæreevnen uten større problemer. Rene utopier er vanskeligere å tilfredsstille. Som en veldig bred huskropp uten bærende innervegger, bjelker og søyler etc. Men også det går. Det avhenger bare av hvilke forutsetninger konstruktøren får å jobbe etter.
_____________________
Byggaren
Hvis man bare har en bjelke (i ett stykke eller skjøtet rett over midtstøttet) lagt opp som skissen viser (på tre støtter) er det nok usannsynlig at angitte dimensjoner holder for mer på angitte spennvidder hvis man tar hensyn til nedbøyningen som dimensjonerende som opphavsmennene har gjort. Og det står også at lese + at de har økt kravet på nedbøyningen til L/200. (Normalt L/400.) Dvs. på en spennvidde på f.eks. 4 meter tillates en maksimal nedbøyning mellom støttene på 1 cm normalt. Med tabellens forutsetninger har de halvert den til 0,5 cm.
Men det går an å bygge bredere hus enn 7 meter uten tverrforsterkninger i bjelkelaget. En støtte i midten (eller så nære den som mulig) gir 4,5 meter i spennvidde på hver side av midtstøtten for et 9 meter bredt hus (inv. mål minus 2x5 cm for støttene). En spennvidde på 4,5 m og en cc-avstand på 60 cm er ingen urimelighet, forutsatt at man da ikke stiller høyere krav til nedbøyningen enn normalt (ved maksimal belastning, som sjelden utnyttes til 100%), dvs. 11,25 mm i kun bjelken.
Men... hvis man utfører bjelkelaget med skivdekning kan man nyttegjøre seg tykkelsen (vanligvis 22 mm gulvspon) med betydning at det nøytrale laget flyttes opp når man tar samvirke i betraktning. (Da må man først regne om snittet (bjelke + 60 cm 22 mm sponplate) m.h.a. Steiners formel til en ny bøymotstand.) Og selvfølgelig skal platen være skrudd- eller spikret til bjelkene.
Man kan selvsagt også redusere cc-avstanden mellom bjelkene for å redusere lastområdet/bjelke som da belaster hver bjelke mindre.
Videre kan man eksperimentere med virkes-kvaliteten og velge den høyeste mulige om ikke oppnådd bøymotstand er tilstrekkelig.
Det er først når disse tre mulighetene er utnyttet til fulle at det kan bli aktuelt med andre tiltak. Kertobjelker har blitt nevnt. (Boksbjelker er lette og sterke.) Også Marsonite byggsystem med I-bjelke hvor flensene er av tre og livet av hard trefiberskive, kan være et alternativ. Skulle det ikke være tilstrekkelig, kan man øke bæreevnen i bjelkene med andre tiltak. F.eks. spennstag. Også bytte til materiale med høyere tillatt påkjenning (les: stål) kan være en mulighet.
Det er derfor ingen hindring for trådskaperen å fritt tegne hvor bred huskropp som helst (innen rimelige grenser). Konstruktøren kan i de fleste tilfeller håndtere bæreevnen uten større problemer. Rene utopier er vanskeligere å tilfredsstille. Som en veldig bred huskropp uten bærende innervegger, bjelker og søyler etc. Men også det går. Det avhenger bare av hvilke forutsetninger konstruktøren får å jobbe etter.
_____________________
Byggaren
Vårt enetasjes hus med flatt tak (4 graders helling) og sjøbod har ingen bærende innervegger, bjelker eller søyler. Vi har kertobjelker (hvorfor er de obskure Mikael?), de lengste er 11 meter. Innerveggene er teleskopvegger for å håndtere nedbøyninger av snølast. Prisen for alle kertobjelkene var 76.000:-, men da er byggarealet for bolighuset 235 kvm og for sjøboden 50 kvm. Ikke så fryktelig dyrt synes jeg med tanke på hva hele huset koster. Veldig fornøyde, huset er akkurat passe "kult" som Mikael etterlyser.
Man holder tydeligvis på å gå over til C-klassifisering i stedet. I prinsippet det samme, bare at man bytter ut "K" med "C", og i enkelte tilfeller blir tallet litt annerledes også. Se:imported_Byggaren skrev:
http://www.sp.se/sv/about/press/releases/Sidor/Press20061228.aspx
særlig under siste overskriften.
Nei, det var feil ord jeg brukte, ukonvensjonelle bjelker mener jeg nok mer, typ ...Hemmakatten skrev:
Men akkurat i dag har jeg vært i kontakt med swelite om masonittbjelker, eller lettbjelker kalles det nok også, så tydeligvis er jeg ikke så redd for ukonvensjonelle ting likevel...
Hva er teleskopvegger for noe?
Har dere noen nettside eller så? Hvor man kan se hvordan huset deres ser ut, og kanskje også i løpet av byggetiden?
Det hadde vært hyggelig å bli inspirert av et passe kult hus...
Jeg så på byggeplanene fra en venns prosjekt. Husets mål utvendig = 8,9 meter, mellometasjen henger på bjelkesko og er i limtre dimensjon 42x225. Spennvidden burde altså være rundt 8,3 meter da.
Bærende hjertevegg i midten.
Dog er ØP mer typ et sovehems, med kun ca 1/2 meter til taket ved yttervegg og ca 38° takvinkel. Jeg vet ikke om det påvirker hvordan man beregner last og bæreevne og nedbøying.
Med teleskopvegger mener jeg innervegger som ikke er tilkoblet taket, men det er en åpning på et par cm mellom innertaket og veggen. Dette for å kunne tåle snølastene. Sannsynligvis heter det noe annet på fagspråk, men er ganske sikker på at snekkeren brukte samme uttrykk.
Har ingen hjemmeside, men vedlegger et par bilder.
Har ingen hjemmeside, men vedlegger et par bilder.
Så om vinteren blir sprekken mindre, når snøen ligger og presser?Hemmakatten skrev:
Om jeg nå forstod rett.
Ja, akkurat sånn. I taket er en u-profil i metall festet som løper ned inne i veggen. Vanligvis har man taklisten festet i taket (i stedet for i veggen) slik at sprekken ikke synes.
jon_h skrev:
Aha! Da forstår jeg. Men da ligger Boverket etter i sine normer. Der finnes ennå ingen C å skue så vidt jeg vet, med mindre de nylig har oppdatert BKR.
Flere og høyere klasser iflg. linken, skriver SP. Hm... kanskje nytt treverk da også? Fra hvor? Konstruksjonstre er vanligvis gran. Mer eller mindre kvistet. Det eneste helt kvistfrie treslaget vi har i Sverige er furu og da bare kjernen. Det blir nok 'dört' fremover å bygge hus med det
_______________
Byggaren
Okidoki.
Da fortsetter jeg med neste problemstilling i samme ånd.
Å bygge balkong oppå annen husdel blir ofte kalt risikokonstruksjon.
Likevel bygger mange hustilvirkere hus med dette. Se bildene på eksempler fra Myresjöhus og Floods trehus.
Spørsmålet lyder, hvordan gjør man for å sikre denne typen konstruksjon.
Da fortsetter jeg med neste problemstilling i samme ånd.
Å bygge balkong oppå annen husdel blir ofte kalt risikokonstruksjon.
Likevel bygger mange hustilvirkere hus med dette. Se bildene på eksempler fra Myresjöhus og Floods trehus.
Spørsmålet lyder, hvordan gjør man for å sikre denne typen konstruksjon.
