De vet jeg ikke da jeg ikke har revet enda. Men de er veldig gamle og firkantede (har jeg for meg) har bare vært hønsehus før typ 95x95 eller noe sånt om jeg skulle gjette.
For de er dårlige halvråtne da taket som lå på før lekket. Tanken er at de skal bli sommerbolig i uthuset og vil legge ordentlig undertak i form av råspont, papp og plåt.
Da skal du antagelig isolere taket?
Hvilket betyr at det trengs litt høyde for isoleringen. Dog sommerbolig så ikke noen enorme mengder?
Om man da tar f.eks. 45x195 til ytterbena og si en 45x145 til tverrbjelken så bør det være holdbart med god margin og samtidig gi plass for isolering (145 mm i skråtaket). Setter man dem deretter med cc 60 cm så blir det enkelt med isolering og spikring av rupanel samt undertak. (Pluss at cc 60 cm gir dobbel bæreevne sammenlignet med cc 120 cm.)
Det viktige er å bruke tilstrekkelig store/lange/tykke spikerplater i forbindelsen av ytterben og tverrbjelke da jeg antar at tverrbjelken sitter et stykke over vegghøyden? Det gjør at strekkbelastninger i tverrbjelken kan bli relativt store, liksom bøyemomentet på ytterbena fra veggen opp til tverrbjelken. Spikerplatene må kunne ta opp og overføre disse belastningene.
Jeg har ingen beregninger å støtte det mot, kun en viss erfaring med eksisterende konstruksjoner. Derfor er dimensjonene godt dimensjonert. Trelastkostnaden er vanligvis en mindre del av totalkostnaden, så der er det ingen grunn til å spare. Dog er det meget viktig at arbeidet i hver detalj blir godt utført. Slik som for eksempel spikerplatene som skal overføre belastninger. Om ikke den sammenføynings- punktet blir korrekt så feiler takstolen, uansett øvrig dimensjonering.
Jeg ville bruke ankerspikre fordi kreftene som skal overføres ikke drar platen utover, altså ingen risiko for at spikren dras ut.
Det finnes anbefalinger om hvor (tett) man skal spikre i spikerplater, inkl. platenes dimensjoner og nøyaktig hvor/hvordan de skal sitte. Dessverre kan jeg ikke peke på noe slikt sted på nettet, men google det eller begynn å se i træguiden, syntes jeg så noe om sammenføyning der.
Ellers, hvis du kan vente litt, så vil forhåpentligvis noen mer kunnskapsrike her på forumet hjelpe til.
(Når det er snakk om bærende konstruksjon vil jeg bare presisere at det er du som byggherre som har ansvaret for at det holder. Jeg gir mine råd etter beste evne, men som sagt, jeg er ikke konstruktør. Bare så du er klar over det. :|)
Du har så klart en god utgangspunkt i de dimensjoner og takstolsavstander (cc-mål) som de eksisterende takstolene har. Jeg har selv gamle bygninger og kan konstatere at gammelt virke, (som ser elendig ut), er uendelig mye bedre/sterkere enn dagens frodige. Så med "kjøpevirke" må man gå opp i dimensjon for å matche det gamle virkes kvalitet/styrke.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
