Det ser ut til å være litt delte meninger om man skal ha byggplast i/under grunnmuren eller ikke. Noen produsenter angir for eksempel at man skal legge byggplast mellom lagene av celleplast hvis man støper en plate. Noen andre sier at den skal være direkte mot bakken hvis man lager en krypkjeller.
Tanken med byggplasten er jo selvfølgelig å stoppe markfukt fra å komme opp i grunnmuren.
Det jeg lurer på er hva som skjer med fukten som så å si "fatter" under plasten. Vil den bli der, eller vil den flytte på seg?
Hvis man legger plast direkte mot bakken under grunnmuren, kan man helt hoppe over laget med kapillærbrytende makadam man normalt bruker?
Tanken med byggplasten er jo selvfølgelig å stoppe markfukt fra å komme opp i grunnmuren.
Det jeg lurer på er hva som skjer med fukten som så å si "fatter" under plasten. Vil den bli der, eller vil den flytte på seg?
Hvis man legger plast direkte mot bakken under grunnmuren, kan man helt hoppe over laget med kapillærbrytende makadam man normalt bruker?
Når det gjelder krypkjeller så har jeg alltid (=siden jeg ble oppmerksom på problemet) trodd at anbefalingen var pukk/grus + plast. Uten å være kyndig på området så skulle jeg tro at fukt under plasten dels blir der dels siver opp i kanten av plasten, dvs, slipper gjennom en del av fukten.
Nei, ikke jeg i alle fall.tlundberg skrev:
Årsaken bør være å redusere eksponeringen for eventuell jordradon.
Vi har bygget i et radon-trygt område, jeg droppet plast uansett, men la radonslange.
edit:
Ja, når det gjelder krypkjeller anser jeg at plasten er/kan være til for å stoppe både jordfukt og radon.
Vel, etter hvert burde det vel oppstå en likevekt, som ikke skiller seg veldig mye fra hva det blir uten plast.
Når jeg tenker på fukt, pleier jeg å anta at jorden alltid er 100% RF, men bare vann i dampfase (som en korrekt utført drenering bør sørge for). Og så har vi et annet temp/fuktklima oppå platen. Da burde etter hvert alle deler i konstruksjonen oppnå en viss temperatur og dermed også en viss likevektsfuktighet.
Men klart, uten plast blir det kanskje en kontinuerlig diffusjon som gir en litt annen likevektstilstand, men betongen er ganske diffusjonstreg, så jeg tror ikke det bør skille så veldig mye.
Eller tja, kanskje RF over plasten kan bli en del lavere.
OK, jeg innrømmer, jeg har ikke tenkt så mye på dette ...
Til dette kommer den omvendte fuktvandringen som kan skje når gulvvarmen slås av.
Ja, det er kanskje ikke helt opplagt hva som skjer, likevel ...
Nei, det synes jeg ikke.
Jeg synes det alltid er viktig å la fritt vann under huset kunne renne av til dreneringen og bort.
Ja, det er det som jeg synes er litt merkelig. Om man som Mikael_L antar at bakken har 100% RF så er det altså 100% fuktighet rett under plasten. Stiger det opp mer fukt vil det enten dannes kondens under plasten, eller må fukten (i dampform) ta veien et annet sted. Den eneste veien den kan flytte seg er vel da langs med plasten til plasten tar slutt og der fortsette opp gjennom bakken. Hvis plasten slutter på innsiden av kantbjelken i en plate, eller på innsiden av veggene i en krypkjeller burde det vel innebære at det blir veldig høy fuktbelastning nettopp der.bonnier skrev:
Har fukten ingen andre steder å ta veien burde vel all fukt komme opp i grunnen/platen til tross for at man har plast? Forskjellen er at den kommer opp mer konsentrert langs med ytterkantene enn mer jevnt fordelt over hele overflaten.
Trikset er jo at plasten skaper et eget klimatområde mellom jord og plast, og der under skapes lokal likevekt som reduserer fordampningen osv fra jorden.
Litt smiter jo ut på kantene men ikke like mye som om plasten ikke lå der.
Litt smiter jo ut på kantene men ikke like mye som om plasten ikke lå der.
Jeg tror kanskje det gikk opp et lys for meg nå
Jeg har hele tiden forestilt meg at det konstant stiger opp fukt i dampfase gjennom bakken. Med et "plastlokk" over bakken ville det til slutt bli "overfylt" og fukten "renner over" ut forbi kanten på plasten. Som å helle vann i en bolle, bare opp-ned. Når bollen blir full vil det renne ut akkurat like mye vann på bordet som det gjorde uten bolle. Forskjellen er at det nå renner langs kantene på bollen i stedet for rett ned fra kannen man heller med.
Men om man tenker at grunnen til at det hele tiden fylles på med fukt i dampfase er at det hele tiden forsvinner opp gjennom bakken. Da må det fylle på nedenfra for å opprettholde 100% rf i bakken. Legger man da på plast stopper transporten av fukt opp gjennom bakken, og det slutter også å fylle på med fukt nedenfra. Det blir "fullt", men aldri "overfullt". Ved siden av plasten fortsetter det som vanlig, i samme takt, transporteres fukt i dampfase opp fra bakken.
Noen som skjønner hva jeg mener? Har jeg rett?
Jeg har hele tiden forestilt meg at det konstant stiger opp fukt i dampfase gjennom bakken. Med et "plastlokk" over bakken ville det til slutt bli "overfylt" og fukten "renner over" ut forbi kanten på plasten. Som å helle vann i en bolle, bare opp-ned. Når bollen blir full vil det renne ut akkurat like mye vann på bordet som det gjorde uten bolle. Forskjellen er at det nå renner langs kantene på bollen i stedet for rett ned fra kannen man heller med.
Men om man tenker at grunnen til at det hele tiden fylles på med fukt i dampfase er at det hele tiden forsvinner opp gjennom bakken. Da må det fylle på nedenfra for å opprettholde 100% rf i bakken. Legger man da på plast stopper transporten av fukt opp gjennom bakken, og det slutter også å fylle på med fukt nedenfra. Det blir "fullt", men aldri "overfullt". Ved siden av plasten fortsetter det som vanlig, i samme takt, transporteres fukt i dampfase opp fra bakken.
Noen som skjønner hva jeg mener? Har jeg rett?
Du får fundere litt kring drivkraft for fuktvandring og vannbevegelser. Det vanskelige med vann er at transport kan skje i forskjellige retninger samtidig. Vann kan f.eks. transporteres av kapillære sugkrefter i en retning samtidig som vann i dampfase drives i motsatt retning på grunn av temperaturskille.
Kapillære krefter kan vi nok se bort fra. Jeg antar at hele grunnen er avskilt fra bakken med et helt kapillærbrytende lag.
På ditt innlegg høres det nesten ut som at temperaturforskjell er den eneste grunnen til at vanndamp flytter på seg. Men også forskjeller i RF spiller vel inn?
På ditt innlegg høres det nesten ut som at temperaturforskjell er den eneste grunnen til at vanndamp flytter på seg. Men også forskjeller i RF spiller vel inn?
Jo, temperatur spiller så klart en stor rolle. Men det går vel an å ha luft som ved samme temperatur har ulik RF? Med hjelp av en avfukter for eksempel.
Men om vi går tilbake til temperatur, og en tidligere tråd der Mikael og jeg har diskutert fukt, http://www.byggahus.se/forum/byggnadsvard/219195-angelaget-2.html#post1811906 så har vi kanskje svaret på hvorfor det ikke trengs plast for fuktens skyld.
RF i mark: 100%
Temperatur i mark: 8*C
Damptrykk: 1073 Pa
RF inne: 60%
Temperatur inne: 20*C
Damptrykk: 1402 Pa
Det høyere damptrykket inne gjør at fukten i dampfasen snarere vil gå innenfra ut, enn motsatt.
Men om vi går tilbake til temperatur, og en tidligere tråd der Mikael og jeg har diskutert fukt, http://www.byggahus.se/forum/byggnadsvard/219195-angelaget-2.html#post1811906 så har vi kanskje svaret på hvorfor det ikke trengs plast for fuktens skyld.
RF i mark: 100%
Temperatur i mark: 8*C
Damptrykk: 1073 Pa
RF inne: 60%
Temperatur inne: 20*C
Damptrykk: 1402 Pa
Det høyere damptrykket inne gjør at fukten i dampfasen snarere vil gå innenfra ut, enn motsatt.
Nei, det spiller ikke en stor rolle - det er i virkeligheten avgjørende!
Temperaturforskjell er drivkraften for diffusiv fuktvandring. Når man regner på det kan man velge temperatur eller partiellt damptrykk som drivkraft i likevektslikningene, men det er i praksis det samme.
Temperaturforskjell er drivkraften for diffusiv fuktvandring. Når man regner på det kan man velge temperatur eller partiellt damptrykk som drivkraft i likevektslikningene, men det er i praksis det samme.
Gjør-det-selv-bygger
· Stockholm
· 8 227 innlegg
Uten å blande inn likninger for fuktvandring i mark osv så er vel plastens tilstedeværelse ment å fungere som et lokk - dvs der plasten ligger vil ingen, eller i det minste svært begrenset, fukt komme gjennom.
Ved siden av plasten kommer fukt som normalt, eller mer/mindre - men da må man blande inn de der likningene, og jeg mistenker at økning/reduksjon vil være relativt liten uansett.
Mao byggplasten er et lokk, koker man opp en gryte vann og henger opp et lokk over (med spalte), så vil ikke dampen gå rett opp, men tvinges til sidene - så det som er rett over lokket blir ikke like dampeksponert....
/K
Ved siden av plasten kommer fukt som normalt, eller mer/mindre - men da må man blande inn de der likningene, og jeg mistenker at økning/reduksjon vil være relativt liten uansett.
Mao byggplasten er et lokk, koker man opp en gryte vann og henger opp et lokk over (med spalte), så vil ikke dampen gå rett opp, men tvinges til sidene - så det som er rett over lokket blir ikke like dampeksponert....
/K
Jeg valgte til slutt å ha plast, som du kan se i min prosjekttråd. http://www.byggahus.se/forum/socialt-projekt/220006-mitt-forsta-utbygge-tv-rum-och-sovrum.html
Det jeg ser er at det blir vanndråper under plasten. Men jeg ser jo bare der jeg ikke har noen isolasjon ennå. Jeg vet jo ikke hvordan det blir senere når jeg har fått på isolasjon på oversiden av plasten og temperaturen da er den samme på begge sider av plasten.
Det jeg ser er at det blir vanndråper under plasten. Men jeg ser jo bare der jeg ikke har noen isolasjon ennå. Jeg vet jo ikke hvordan det blir senere når jeg har fått på isolasjon på oversiden av plasten og temperaturen da er den samme på begge sider av plasten.
Vi har en kjeller med berggrunn, berget som heller dvs en forskjell på >30 cm.
Det er litt fuktig på bakken, byggherren foreslår å legge platonmatte først og støpe med EPS-betong for å få en jevn overflate. Deretter kan man legge celleplast og så støpe gulvvarme i flytsparkel.
Teori: Det lille vannet under platonmatten skal drenere mot vegger og derfra fordampe bort. Platonmatten skal hindre fuktigheten fra å komme opp.
Skal platonmatte holde?
Er det riktig konstruksjon og ikke en risikokonstruksjon?
Hva har dere for synspunkter eller forslag?
Det er litt fuktig på bakken, byggherren foreslår å legge platonmatte først og støpe med EPS-betong for å få en jevn overflate. Deretter kan man legge celleplast og så støpe gulvvarme i flytsparkel.
Teori: Det lille vannet under platonmatten skal drenere mot vegger og derfra fordampe bort. Platonmatten skal hindre fuktigheten fra å komme opp.
Skal platonmatte holde?
Er det riktig konstruksjon og ikke en risikokonstruksjon?
Hva har dere for synspunkter eller forslag?