8.569 lest ·
15 svar
9k lest
15 svar
Forsterke gulvbjelkelag ved trekking av rør gjennom bjelkene?
Side 1 av 2
Dette har vært oppe en del, men jeg synes ikke riktig at jeg har sett svaret på mitt spørsmål.
Kommer til å ville trekke ganske mye VP-rør for elektrisitet tvers eksisterende gulvbjelkelag. 9" x 2" med cc ca 600mm (etasjen over kjeller i et hus fra 30-tallet).
Har jo sett anbefalinger rundt hvor man tar hullene (men også lest motstridende info). Typisk midt på eller nærmere opplegg.
Hvis jeg velger å sette en plate med kryssfiner, skrudd og limt, på hver side der jeg tar ut hull (ganske mange rør som skal igjennom enkelte steder) kan jeg da "ignorere" anbefalingene om hvor man skal ta hullene? Eller er denne forsterkningen ikke god nok?
Hullene blir ca 20mm og det finnes noen regler om avstand mellom hullene som jeg ikke husker, men kommer til å følge. Hullene i sentrum av bjelkene, ikke ved ytterkant. Skal ha mange grupper til mitt nye kjøkken så det blir ganske mye rør å trekke, så mange hull blir det.....
Kommer til å ville trekke ganske mye VP-rør for elektrisitet tvers eksisterende gulvbjelkelag. 9" x 2" med cc ca 600mm (etasjen over kjeller i et hus fra 30-tallet).
Har jo sett anbefalinger rundt hvor man tar hullene (men også lest motstridende info). Typisk midt på eller nærmere opplegg.
Hvis jeg velger å sette en plate med kryssfiner, skrudd og limt, på hver side der jeg tar ut hull (ganske mange rør som skal igjennom enkelte steder) kan jeg da "ignorere" anbefalingene om hvor man skal ta hullene? Eller er denne forsterkningen ikke god nok?
Hullene blir ca 20mm og det finnes noen regler om avstand mellom hullene som jeg ikke husker, men kommer til å følge. Hullene i sentrum av bjelkene, ikke ved ytterkant. Skal ha mange grupper til mitt nye kjøkken så det blir ganske mye rør å trekke, så mange hull blir det.....
Her kan du lese om hvilke anbefalinger som finnes på hulltaking:
https://www.traguiden.se/konstruktion/konstruktiv-utformning/stomme/bjalklag/barformaga--bjalklag/
Her kan du lese om hvordan du gjør en forsterkning:
https://www.traguiden.se/konstrukti...lag/bjalklag--generellt/forstarkning-vid-hal/
https://www.traguiden.se/konstruktion/konstruktiv-utformning/stomme/bjalklag/barformaga--bjalklag/
Her kan du lese om hvordan du gjør en forsterkning:
https://www.traguiden.se/konstrukti...lag/bjalklag--generellt/forstarkning-vid-hal/
Gjør-det-selv-bygger
· Stockholm
· 10 105 innlegg
Kan du ikke trekke rørene i glesen til innertaket i kjelleren?
Medlem
· Blekinge
· 11 708 innlegg
Jeg skulle skruvlimme lange remser av plywood på begge sider. Bjelkene må ha glatte sider. Deretter kan du bore hullene gjennom både plywood og bjelken. Bør holde med 17 mm diameter. Hver mm teller ved svekkelsen.
Ahh, kanskje var uklart. Dette er en renovering/ombygging så råsponten er på plass. Legger om hele gulvet i andre etasje i forbindelse med at jeg flytter kjøkkenet, noe som jo åpner og gir meg tilgang til bjelkelaget.H huggan skrev:
Prexist så jeg vil gjøre, men usikker på hvor mye det hjelper. Hvor glatt er glatt? Det er jo ikke høvlede bjelker, men ikke hogd med øks heller. Innser når du skriver at dette kan bli et problem. Dvs. limingen blir ikke sterk nok uten at det bare er skruene som tar lasten (lekmannsuttrykk). Spikret råspont på undersiden og senere skruelimmede sponplater på oversiden burde jo også hjelpe litt håper jeg.T Thomas_Blekinge skrev:
Som lekmannsallviter sier jeg intuitivt at bordene på undersiden, på tvers av bjelkene, ikke bærer et snev. Tenk deg en oppstått sprekk i en bjelke, undersiden selvfølgelig, hvordan skal den avlastes av ditt bord? Bordet glir jo fra hverandre der. Eller sprekker mellom to spiker. Men det blir selvfølgelig en "hammockeffekt" i sidelengs, så din bjelke vil ikke rase. Dumt, jeg så for lenge siden en YouTube-film med "rambling rant" av en amerikaner som viste hvordan slik avlastning skal gjøres. Men det hjelper jo ikke deg, her og nå. Tidligere ville man nok typisk laget spikerforbindelser med to planker, halve bjelketykkelsen, lengde: en halv meter på hver side av hullet. Og så spikrer man fra annenhver side i et rutemønster så spikerne ikke møtes. Kort svar: Tenk "spikret skjøt med trelask" https://www.traguiden.se/konstrukti...xempel/bostadshus/spikad-skarv-med-tralaskar/
Underkant og overkant skal man absolutt ikke lage hull i da det er mest krefter der. Tenk over hvorfor HEA og IPE bjelker har den formen de har? Det er fordi størst krefter er øverst og nederst i en bjelke, dermed bredere felt for å ta opp krefter mens livet kan være smalt.