Jeg skal skru-lime høyere bjelker (45x220) på de eksisterende (ca 60x175) samt felle inn nye bjelker mellom de gamle for et nytt bad.
Jeg kommer i hvert fall til på det ene opplegget ved ytterveggen og kommer til å henge den andre enden i kortlinger mellom de eksisterende bjelkene.
Hvordan gjør jeg hensiktsmessig ved opplegget? De eksisterende bjelkene er urjakkede, men det er også laget et hull i den stående plankveggen og bjelken stikker inn. Har dette noen egentlig bærende funksjon eller er det mer beskyttelse mot tippe?
Med andre ord, skal jeg lage tilsvarende hull for mine nye bjelker selv om jeg ikke kan gjøre mer enn å skyve dem inn?
Dimensjonen på de eksisterende gulvbjelkene er nok 21/2x7 tommer. Litt uvanlig, 3x7 tommer var nesten standard. Man la bjelkelaget i takt med at man reiste plankestammen, det er jo den som utgjør bæringen. Den liggende planken er ikke en del av opplaget. Utdelingen er nok for at planken skal komme i nivå med takpanelet som er spikret nedenfra i bjelkene. Jeg skulle gjerne vite hvordan du har resonert når du har kommet frem til din løsning?
Dimensjonen på de eksisterende gulvbjelkene er nok 21/2x7 tommer. Litt uvanlig, 3x7 tommer var nesten standard. Man la bjelkelaget i takt med at man reiste plankestammen, det er jo den som utgjør bæringen. Den liggende planken er ikke en del av understøttelsen. Uthakkingen er nok for at planken skal komme i nivå med takpanelet som er spikret nedenfra i bjelkene. Jeg skulle gjerne vite hvordan du har resonnert når du har kommet fram til din løsning?
Betydelig mer logisk at selve plankeveggen er bærende Jeg ble nok litt villedet av at det var festet en til lavere bjelke ved siden av rommet som kun hvilte på en spikret kloss på den liggende planken og deretter festet på noen kortlingar mellom de øvrige gulvreglene.
For å gå tilbake til spørsmålet ditt; huset er opprinnelig fra '39 men man reiste taket og skaffet seg 1,5 plan på slutten av 70-tallet.
I dag er det de eksisterende reglene og man har enten spikret en forhøyet 95-regel eller et antall klosser med en 45-regel liggende oppå for å rette og heve gulvet ca 5 cm.
I en del av overetasjen (takkupa) er planen å bygge et nytt baderom. Ettersom den eksisterende retningen av gulvet antagelig var under enhver kritikk for et baderom og jeg har ca 22-23cm å spille på for å ende opp i samme nivå som øvrige rom tenkte jeg forsøke få dit 45x220-regler. Rundt delen der det skal bli baderom har det ligget et selvbærende parkettgulv, dessverre blitt litt skjevt og bølget på noen steder, men virker kun være der forrige eier hadde valgt å ha det litt vel langt mellom feste-punktene på spinklere regler.
Jeg har mulighet å rive eksisterende gulv et stykke bort fra selve baderommet men ikke mulighet til å rive fra yttervegg til yttervegg.
Jeg er fortsatt litt usikker på hva som er det primære formålet med din planlagte handling. Om det er å rette opp gulvet, så kan du kanskje velge andre dimensjoner. Er det for å redusere svai og nedbøyning, tror jeg det finnes bedre løsninger.
Mitt primære mål er å få et bedre tilpasset bjelkelag der badet skal bygges. Per i dag er det en cc-avstand på ca 75 cm mellom bjelkene.
Opphøyelsen på ca 50 mm, spikret på siden av de eksisterende bjelkene, er generelt dårlig og bør fjernes. Men målet er helst å beholde omtrent samme høyde på den nye løsningen for å koble til de andre gulvoverflatene.
Badet skal ha et flytsparkel-lag og fliser er planen.
Så hovedmålet er vel egentlig å redusere svai, og samtidig sørge for å få et plant underlag på kjøpet. Det føles som jeg har litt annerledes forutsetninger da noen har forsøkt å gjøre noe med bjelkelaget tidligere.
Om du gir meg en oppgave om spennvidde skal jeg tenke på om jeg ikke kan komme opp med noe kreativt. Flytsparkel og fliser er ganske tungt. Flytsparkel veier ca 22 kg per cm og kvm og fliser omtrent det samme.
Jeg kan dobbelsjekke når jeg kommer hjem, men vil si ca 6.5 m spennvidde. Omtrent i midten finnes en plankvegg som jeg antar bjelkene hviler på. Ellers synes jeg at jeg burde oppleve en fryktelig svai i hele overetasjen med den spennvidden?
Selve badet vil være ved den ene ytterveggen og vil gå ca 1.8-2 meter inn på bjelkene.
6,5 meter mellom ytterveggene.
Sett fra ytterveggen der badet skal bygges er det 3,5 meter til hjerteveggen.
To av gulvbjelkene ved badet og kappe ligger plassert på den gamle skorsteinen på ca. 2,5 meters avstand (hvorav den ene slutter der). Det er også i liv med skorsteinen som hjerteveggen fortsetter den siste biten, dette er dog lenger bort i huset og ikke der badet skal bygges.
Målt på overetasjen har jeg revet opp gulvet ca. 3,3 m fra ytterveggen så jeg burde være relativt nær innerveggen, kunne sikkert revet litt mer hvis det hadde gitt mye bedre resultat.
Grunnen til min forkjærlighet for 45x220 er nok mest fordi jeg har noen lengder liggende, men kanskje ikke er den beste løsningen?
Tusen takk for at du tar deg tid til å gi tips og forslag!
Utgangspunktet bør være dels at bjelkelagets nedbøyning skal holde seg under 1/300 av spennvidden. Så synes jeg at man bør følge de moderne sviktkravene. De er baserte på forsøk med mange personer og hever virkelig opplevelsen. Jeg synes det finnes to hovedlinjer som du kan følge. Enten limer du på de eksisterende bjelkene det som kreves for å få tilstrekkelig stivhet og et plant gulv eller så legger du inn nye bjelker mellom de gamle.
Alternativet påliming: Enten så gjør du som du har tenkt, skrulimer 45x220 (jeg går ut fra at det er C24 klasse) fra siden i de eksisterende bjelkene. Du må fikse noen form for bjelkesko så de kan få støtte i plankveggen. Ulempen med denne løsningen er at den øker høyden før gulvmateriale med ca. 45 mm. Eller så skrulimer du kiler oppå de eksisterende bjelkene så gulvet blir plant og får en høyde på minst 200 mm. Oppå det skrulimer du gulvsponplate eller noe lignende. Da øker gulvhøyden før gulvmateriale med 25 mm.
Alternativet nye bjelker: Legg inn limtre 90x180 mellom de eksisterende bjelkene.
Hva bra å ha litt faktisk bakgrunn i hvilke krav som stilles til bjelkelaget!
Mener du at den skrulimte regelen også bør festes i plankveggen (ytterveggen) med balksko eller vinkeljern? Eller sikter du til eventuelle nye reglar mellom de eksisterende?
Har det noen stor innvirkning om jeg når hele veien til den bærende innerveggen i forhold til om man er ca 30cm fra?
Kan en ekstra regel mellom to eksisterende henges opp i en kortling eller hvordan bør man løse punktet nær innerveggen? Om man når hele veien til innerveggen, gjør man på samme vis også da?
Det har nok ikke så stor betydning. Unngå virke med mye kvister.
Det heller nå mot en kombinasjon av påliming ovenpå de eksisterende og innfelling av noen ekstra regler da det er langt senteravstand.
Jeg har også funnet innerveggen og kan se stående plank. Finnes også en regel mellom noen gulvregler ved underlaget da det er en noe bredere døråpning på etasjen under.
Er det greit om virket som man limer ovenpå ikke er i ett stykke hele veien? Jeg tenkte å kløyve 45x70-kortregel til 60mm bredde og skru-lime på plass. Når limet har herdet skrur jeg antageligvis ut skruene eller forsenker dem litt mer. Så fester jeg en rettholt og sirkelsager reglene i vater.
Høres dette ut som en grei løsning?
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
Jeg ble nok litt villedet av at det var festet en til lavere bjelke ved siden av rommet som kun hvilte på en spikret kloss på den liggende planken og deretter festet på noen kortlingar mellom de øvrige gulvreglene.
