Har kjøpt et hus der vi nå gjennomfører en renovering som innebærer flytting av vegger etc. For at kostnadene ikke skal bli for store, prøver vi å gjøre så mye som mulig selv, blant annet riving av de eksisterende veggene som skal bort.
Ifølge dokumenter fra husets oppføring er det ytterveggene som er bærende, og ingen bærende innervegger er dokumentert. Virkeligheten har stemt overens med disse dokumentene bortsett fra på ett punkt. "Midt" i huset, vinkelrett mot takstolene, finnes det en 160 cm bred veggdel der en skyvedør har vært plassert. Denne veggdelen er bygget som en bærende konstruksjon med en 220*90 bjelke som hviler på to ~34*90 (mm). Ser vi på tegningen av huset, er denne delen tykkere tegnet, samt at den går inn et stykke i den veggen som vi ikke skal rive (rød markering).
.
Mitt spørsmål er da ifølge tittelen: Er veggen bærende for kun skyvedøren, eller for hele huskonstruksjonen?
Jeg synes det ser ut til å mangle en bjelke eller en hjertemur til venstre for den store limtrebjelken! :eek:
Har tidligere eier revet veggen mellom soverom 14,8 og sov 10,3?
Veggen mellom soverommene rev vi etter konsultasjon med en snekker som sa at "den veggen bærer knapt opp råsponten" (eller noe lignende). Veggen var for øvrig bygd på samme måte som de ikke-bærende veggene (typ den mellom soverom 14,8 og kjøkken). Nedenfor er et bilde av hvordan veggen mellom soverom 14,8 og 10,3 så ut, ingen bjelker noen steder.
Ja den veggen så litt spinkel ut for å være en bærende hjertvegg, mest fordi det er så glissent mellom stående regler i kombinasjon med at det ikke er noen bjelke i overkanten.
Men en bærende innervegg trenger ikke i det hele tatt å ha en bærende bjelke i seg, og heller ikke trenger det å være noen overdreven dimensjon på reglene. Jeg har to bærende innervegger her i huset som består av 45x70 stående regler og så ingen bjelke. Men det er en stående regel nøyaktig under hver gulvbjelke da istedenfor.
Du ser jo ut til å ha et spennvidde på over 7 meter, for det meste kreves det en bærende hjertvegg eller noen avveksling da. Men er det ikke boligplan oppå, eller et veldig smalt sådan (= liten last + evt hjelp fra takstolene) så kan det kanskje være OK uten.
Ja den veggen så litt spinkel ut for å være en bærende hjertevegg, mest at det er så spredt mellom stående stendere i kombinasjon med at det ikke er noen bjelke i overkant.
Men en bærende innervegg trenger ikke å ha en bærende bjelke i seg, og heller ikke trenger det være noen overdreven dimensjon på stenderne. Jeg har to bærende innervegger her i huset som består av 45x70 stående stendere og så ingen bjelke. Men det er en stående stender nøyaktig under hver gulvbjelke da i stedet.
Du ser ut til å ha en spennvidde på over 7 meter, for det meste kreves det en bærende hjertevegg eller noen avlastning da. Men er ikke boligplanen ovenpå, eller en veldig smal sådan (= liten last + evt. hjelp fra takstolene) så kan det kanskje være OK uten.
Veggen mellom soverommene skal bygges opp igjen men mer robust denne gangen, så den åpne planløsningen er midlertidig. Dog skal veggen mellom kjøkkenet og soverom 14,8 flyttes så den kommer i linje med veggen mellom soverom 10,8 og mat/allrom, samtidig som veggen mellom kjøkken og mat/allrom tas bort. Det er her problemet mitt er og spørsmålet er da om den lille biten bærende vegg bærer hele huset eller bare var en støtte for skyvedøren som hang i en skinne i bjelken. (Bildet viser på en måte hvordan det skal se ut med den nye planløsningen).
Personlig tror jeg at du trenger en bærebjelke der.
Jeg antar at bjelkelaget for overetasjen går rett over huset i retning yttervegg-terrasse -> yttervegg-kjøkken. Og videre antar jeg at gulvarealet på OV er minst 5-6 meter bredt.
Og har du ikke noen skikkelig kraftige bjelker i bjelkelaget (betydelig mer enn 45x220 treverk) så trenger du nok en støttevegg eller bærende bærebjelke.
Og for øvrig. Når dere gjenoppbygger veggen mellom soverommene, sjekk nøye at bjelkelaget/gulvet blir rett. Ellers, løft og stött opp til at alt blir rett før dere gjør veggen ferdig.
Jeg antar at bjelkelaget for overetasjen går rett over huset i retningen yttervegg-veranda -> yttervegg-kjøkken. Og videre antar jeg at gulvflaten på ØV er minst 5-6 meter bred.
Og har du ikke noen skikkelige herrejøss bjelker i bjelkelaget (betydelig mer enn 45x220 tre) så trengs det nok en hjertevegg alternativt bærende bjelke.
Og for øvrig. Når dere gjenoppbygger veggen mellom soverommene, sjekk nøye at bjelkelaget/gulvet blir rett. Ellers, løft og støtt opp til at alt blir rett, før dere gjør ferdig veggen.
Takk for svarene og tipsene! Føler som om jeg har gjort så mye som jeg tør uten å få hit snekkeren igjen, har uansett tenkt å la ham sette selve stommen for hver vegg så han kan like gjerne komme nå.
Jeg antar at "loftet" ikke er møblert, eller muligens brukt som lett lager.
I så fall har "hjertemuren" mest som funksjon å stabilisere takstolens underramme,
så den ikke svikter ubehagelig når man går der og setter fra seg vesker og lignende.
Belastningen blir altså liten, og "hjertemuren" kan være svakt dimensjonert, akkurat som Mikael_L skriver.
Har for øvrig selv en "hjertemur" som bare består av 70x45 stendere, med lager og et lite gjesterom oppå.
Jeg kan tenke meg (men er ingen "ekspert") at man kan stabilisere den åpne delen med dragere, eller i verste fall med en bjelke.
Jeg antar at "loftet" ikke er møblert, eller muligens brukt som lettere lager.
I så fall har "hjertetveggen" mest som funksjon å stabilisere takstolens underramme,
slik at den ikke svikter ubehagelig når man går der og setter vesker og lignende.
Belastningen blir altså liten, og "hjertetveggen" kan være lett dimensjonert, akkurat som Mikael_L skriver.
Har for øvrig selv en "hjertetvegg" som bare består av 70x45 regler, med lager og et lite gjesterom oppå.
Jeg kan tenke meg (men er ingen "ekspert") at man kan stabilisere opp den åpne delen med kortlinger, eller i verste fall med en bjelke.
Øveretasjen, om man nå kan kalle det en etasje, er bare et råloft uten innredning eller annet skrot. Huset er et modulhus fra Anebyhus om det nå har noen betydning.
Men, uansett om husbeskrivelsen nå sier at ytterveggene er bærende og ingenting om innerveggene (feltet for bærende innervegger er tomt) så kan innerveggene fortsatt være bærende? Eller har ny kunnskap tilkommet over årene som gjør at andre krav stilles? Samtidig er det jo opptegnet bærende innervegger på tegningen der skyvedøren har vært plassert. Føles noe motstridende.
Ekstremtilfellet ville jo være om hele etasjeplanet ble renset for innervegger og bare ble et stort rom, ville dette gå om taket etc. kun hvilte på ytterveggene, eller har innervegger andre funksjoner adskilt fra bæring, f.eks. stabiliserende egenskaper?
Om du med at det er tegnet bærende innvendige vegger mener at veggen er litt tykkere ved kjøkkenskyvedøren, så kan det rett og slett være slik at den er tegnet tykkere og skal bygges tykkere for å romme selve skyvedøren. Ikke helt lett å si hva.
Men du skriver typ "uinredet råloft".
Er det f.eks. fagverksperrer, kan se litt forskjellige ut, men f.eks.
så er det ikke helt umulig at takstolene er fribærende i hele spennvidden = hjertevegg/bjelke midt i huset behøves ikke.
Om du med at det er tegnet bærende innervegger mener at veggen er litt tykkere ved kjøkken-skyvedøren så kan det rett og slett være sånn at den er tegnet tykkere og skal bygges tykkere for å romme selve skyvedøren.
Ikke helt lett å si hva.
Men du skriver typ "uinnredet råloft".
Er det f.eks. fagverkstakstoler, kan se litt forskjellig ut, men f.eks.
[bilde]
så er det ikke alls umulig at takstolene er fribærende i hele spennet = hjertevegg/bjelke midt i huset trengs ikke.
Heldigvis tok jeg bilde da jeg var oppe sist, selv om det ikke viser hele konstruksjonen:
Jaja. Ja det er jo fagverksstoler. Og de kan absolutt være frittbærende over hele husets bredde så du ikke trenger å ha noen hjertevegg eller annen støtte.
Jeg ble lurt av at jeg så en trapp i din plantegning.
Men tenker du begynne å laste opp ting på loftet så kan støtte under være nødvendig.
Om du vil kan jeg kaste inn litt verdier på dine takstoler i mitt takstolsprogram så kan jeg regne ut om de ser ut til å være frittbærende og ha kapasitet for litt ekstra last.
Du må i så fall måle opp dimensjoner, vinkler og avstand og spennvidde (på et omtrent). Og gjerne se om det muligens er k-klassifisert trevirke, og hvilken klasse i så fall. Og snøsone eller sted.
Egentlig trenger jeg nok ikke altfor mange opplysninger. Dim på overrammer og underramme, samt spennvidde. Takhellingen ser ut til å være ca 27°. Jeg kan ikke regne med annet enn 14° eller 27°, så ...
Men med tanke på hvordan mellomveggen så ut samt at det er fagverkstakstoler så har jeg nå endret mening og tror at du har frittbærende takstoler og slipper alt styr.
Sist redigert:
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
