Mitt gamle garasje, som nå er ombygd til boareal, er en skikkelig rønne. Garasjen hadde tidligere grusgulv og står på pilar ifølge konstruksjonstegningen. Rett på grusen har man grovstøpt en markplate. I den ene delen av garasjen, som er hobbyrom, har man lagt masonit (tror jeg) rett på platen og deretter plastmatte oppå. Den grovstøpte platen heller også. I den øvrige delen, som er hobbyrom og bad, har man bygget en opplekta risikokonstruksjon med 5-10 cm mineralull som isolasjon. Ingen fuktproblemer ser ut til å finnes.
Planen er nå å bygge ut garasjen i bredden, og da hadde jeg tenkt å bygge en ordentlig plate på mark med innstøpt gulvvarme. Og da vurderer jeg å gjøre noe med gulvet i hobbyromdelen også. Kjellerstua + badet tar jeg senere for å ROT-optimere og for at jeg absolutt ikke har lyst til å gjøre om badet nå. Min idé er uansett å legge på EPS-sement som isolasjon på den uisolerte platen og deretter flytsparkle inn gulvvarme over det, og så flislegge hele greia slik at man får en sammenhengende flate med fliser.
Er dette en god idé? Eller får jeg problemer et sted? Og hvor mye fyrer jeg for kråkene, jeg regner med å kunne ha maks 10 cm EPS-sement. Og tåler EPS-betong + flytsparkel at man kjører inn en bil på det (den nye delen skal kanskje fungere som garasje).
Dels så virker økningen i energiforbruk å være ubetydelig. Kanskje som mest 10-15% økning i energiforbruk på en mindre del av huset. Den økte komforten er det lett verdt.
Hva som er verre er risikoen for fuktskader. Trolig må man la en fagmann vurdere dette.
EPS er ikke noe problem å støpe selv. Litt "sølete" med alle cellplastkuler som fyker rundt.
På forumet snakkes det ofte om å støpe med lecakuler i stedet, da blander man en sats betong/sement i blandemaskinen og heller i lecakuler. Billigere og lettere å lage stor volum av.
Jeg synes selv nå at EPS enten er praktisk for mindre prosjekter som bad, om man gjør det selv, eller kjøpe det blandet av firma med riktige maskiner til store jobber.
Ellers hadde jeg vurdert lecakulemodellen og leie stor blandemaskin.
Tenk på å lage en bevegelsesfuge med mykfuge der platene møtes så det ikke sprekker hvis de beveger seg litt forskjellig. EPS Cement blander du selv i en 100l tønne med boremaskin+visp.
Smart, det hadde jeg ikke tenkt på. Bruker man vanlige kvadratiske fliser så blir det jo utmerket å legge en fuge der.
Denne nye EPS-betongen du tipset om virker også interessant. Hvor mye bedre enn "vanlig" EPS-betong er den?
Jeg har snakket med en erfaren konstruktør om dette som synes at ideen er fornuftig, og at litt dårlig isolasjon ikke medfører noen større merkostnader i økt energiforbruk og det burde ikke foreligge noen større risiko for ugunstig fuktvandring.
Derimot har jeg sjekket hva EPS-betong koster og det ser ut til å være 5 ganger dyrere enn vanlig cellplast. Altså 5000 kr/kbm for EPS-betong og 1000 kr/kbm for vanlig EPS. Samtidig som vanlig cellplast isolerer dobbelt så bra. Og til kjellerstue + garasjedel så vil det trenges omtrent 5 kbm isolasjon. Hvilket innebærer en kostnadsforskjell på 20000 kr. Så jeg har begynt å vurdere å pigge opp den dårlige betongplaten og støpe en ny med cellplast i bunnen. Siden det handler om ca 25 kvm så mistenker jeg at jeg fikser det på en helg med en leid piggemaskin. Siden vi uansett skal støpe en ny plate ved siden av, burde det ikke innebære veldig mye merarbeid å støpe ny plate i garasjen også.
Spørsmålet er bare hvordan dette går sammen med eksisterende konstruksjon. Konstruktøren mente at det var en god idé å ikke grave ut mer, siden det kan påvirke pilarene som garasjedelen er konstruert med. Og hvordan håndterer man den 2½" x 6" svill som holder sammen konstruksjonen mellom pilarene? Man vil jo ikke støpe inn den, men betongplaten vil jo komme over svillens nivå.
Problemet har løst seg på den måten at vi justerer ned den tenkte gulvhøyden i kjellerstuen med 12,5 cm. På den grovstøpte betongplaten legger vi platon (med ventilerte sokler), celleplast, sporede sponplater og gulvvarme samt treparkett. Da får vi ca 10 cm celleplast.
Tenker litt mer på dette og har målt mer nøyaktig. I den stygge garasjedelen, som er på 14 m2, blir det 13 cm EPS-betong + 2 cm flytesparkel. Totalt blir det 1,8 kubikk EPS-betong, a 5000 kr/kubikken. Samtidig koster isodrän ca 2000 kr/kvadratmeter. Burde jeg ikke da kunne legge ut et 10 cm lag isodränplater på det eksisterende betonggulvet og deretter støpe på 3 cm EPS-sement og 2 cm flytesparkel?
Jeg ser tre fordeler med det - isodränen har en lambda-verdi på 0,04 som er dobbelt så bra som EPS-betong. Deretter koster det mindre enn halvparten. Og det er enklere å håndtere.
Det er noen problemer med det siste forslaget: Hvor grov er betongplaten? Eventuelt må man flyte først, noe som ville gjøre dette alternativet dyrere og mer komplisert. Jeg tror ikke at det finnes noen produsent av EPS sement som anbefaler at man legger dette som et lag oppå EPS. Derimot kan sparkrop brukes hvis man vil redusere volumet av EPS-sement. I dette tilfellet blir gevinsten i isoleringsgrad liten med EPS-sement oppå EPS. Kanskje like bra med sement uten EPS-kuler?
Jeg vet ikke hvor grov platen er, akkurat nå ligger den under en vinylmatte. Men en av hovedgrunnene til at jeg tenkte å bruke EPS-sement er at platen heller så det ikke går an å legge plater direkte på hele. Jeg tror at majoriteten av platen er jevn. Man kan kanskje flyte en seksjon av den?
Det er mulig at man kunne bruke vanlig betong. Når jeg tenker meg om, er det nok en ganske god idé, for da kan jeg droppe avretningsmassen også. Altså legge ut isodrän-plater, og deretter sette armeringsnett, binde fast gulvvarmerøret i det og deretter støpe i ett sveip.
Ideen om å bruke isodrän som sparkropper er bra, da kan jeg helle på EPS-sement og deretter presse ned så mye isodrän som mulig i den.
De synes det er en dårlig idé å bruke Isodrän som sparblokk, det kan dessuten skade funksjonen i isodränet.
Derimot mener de at det er en OK idé å legge isodrän på eksisterende betong og støpe en 5 cm betongkake på, men de hadde synes det var en bedre løsning å pigge opp gulvet og legge isodrän med anbefalt tykkelse. De anbefaler 95 kPa isodränplater.
Skal bare avklare dette med konstruktøren da. Høres ut som at det kan bli en billigere løsning enn EPS-betongen.
Betongplaten blir jo omtrent 5 cm tykk oppå isodränen, noe som egentlig er i underkant for en betongplate. Kan jeg kompensere for den lavere tykkelsen ved å øke mengden armering i betongen? F.eks. ved å bruke doble armeringsnett.
På lang sikt kan jeg regne med ca 1 mm deformasjon på isodränen.
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
