Året for pussingen tyder på at den kan ha blitt gjort tradisjonelt, dvs man spikret opp panel/vass eller annen armering og kastet mørtelen rett på. Senere kom teknikken med å spikre opp tykkere isolasjonsplater og kaste mørtelen på dem. Men luftspalte høres ikke ut som noen løsning for pussing av et gammelt hus på 50-tallet.
Når det gjelder pussfasade er det forskjell på ettstegs og ettstegstettet
Gamle hus har som Clas skriver ovenfor puss på sprø, stråmatte, pigger eller lignende og er i den forstand laget i ett steg, men kan puste.
Feilen som Myresjöhus m fl har gjort er å legge tette xps eller lignende som isolerende mellomsjikt og pussunderlag direkte på trestammen. Det gikk som kjent ikke så bra. Da ble den ettstegstettet.
Gamle hus har som Clas skriver ovenfor puss på sprø, stråmatte, pigger eller lignende og er i den forstand laget i ett steg, men kan puste.
Feilen som Myresjöhus m fl har gjort er å legge tette xps eller lignende som isolerende mellomsjikt og pussunderlag direkte på trestammen. Det gikk som kjent ikke så bra. Da ble den ettstegstettet.
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Plankestammer hadde ofte en asfaltpapp på stammens utside, en såkalt förhydningspapp. I forbindelse med pussearbeid eller fasadeteppelinje brukte man gjerne en tettere underlagspapp. Det viktige er at pussingen og det som bærer den kan puste utover.
Det var jo synd 
OK. Selv om det er mer arbeid og slit, så anbefaler jeg sterkt å da slå ned pussen, matten og eventuell spräckpanel for deretter å bygge et moderat tykt lag med isolasjon+panel. Da beholder takutstikk og lignende sine lengder og proporsjoner.