god kveld!

Har tidligere startet en tråd med et antall spørsmål her https://www.byggahus.se/forum/threads/rad-ang-kaellare.354993/#post-3445690 men fikk tips om å stille spørsmålet om å erstatte bærende trevegger i kjeller med f.eks. leca i denne delen av forumet i stedet. Skal sjekke med konstruktør når jeg har revet litt mer så konstruksjonen blir synlig, men vil samtidig få litt ideer og tips på veien gjennom den samlede kunnskapen som finnes på forumet. Jeg legger opp et par bilder og noen tegninger. Det gjelder veggen mellom det som benevnes hvilkerom og hall hvor jeg har fjernet gipsplater.
Skisse over kjellerplan med rom inndelt i gillestuga, wc, dusj, vilrum, bastu og disp, visende romplassering og veggstruktur.

Innvendig vegg med trestendere, hvor gipsplater er fjernet. Veggens konstruksjon er synlig, og det er rester av byggematerialer på gulvet. Gipsvegger fjernet fra en konstruksjon av trebjelker, med rot og ledninger synlig på gulvet, i et rom i renoveringsfase.

Her kommer litt tegninger:

Plantegning av en kjeller med detaljerte seksjoner, inkludert bjelkelag og veggkonstruksjoner, som viser eksisterende og foreslåtte materialer. Byggetegning av kjeller med plantegning og detaljer om rom, vegger, og drenering. Tang plassert øverst på bildet. Bygningsplan med tekniske spesifikasjoner for en veggkonstruksjon, inkludert målinger og håndskrevne notater på norsk. En håndtegnet plantegning av en kjellervegg med mål, inkludert vegger mellom rom. Skissen viser veggtykkelser og avstander for ombygging.

Ettersom alt i kjelleren i prinsippet utgjør risikokonstruksjon overalt og at vi har funnet fukt i det nå utrivde oppregulerte gulvet i kjellerstua, føles det ikke så bra med bærende vegger i tre til tross for at de ikke er angrepet ennå ut ifra der vi hittil har kunnet måle. Jeg skulle ønske å få forslag og tips på hvordan vi skal tenke for å erstatte veggene med fukttolerant materiale. De bærende veggene som går parallelt med bjelkelaget er i betong, antar for jordtrykket kanskje? Men de begge "hjerteveggene" er regulerte med tre, 2 tom 3 cc 45 cm. Føles litt snaut... er noen interessert så gå gjerne inn på min andre tråd også og støtt meg litt i de spørsmålene jeg har der.

Vennligst
 
  • Blåkopi av kjellerplan med markeringer og håndskrevne notater, inkludert veggtykkelse og armering. En tang og en skrutrekker ligger ved siden av.
Tommestokk måler avstanden mellom trebjelker på en byggeplass, som viser uoverensstemmelser i bjelkelag og stolpeavstand. Målebånd på trestruktur viser avstand mellom bjælker som er rundt 51-52 cm. Observerbart i et uferdig bygg med fjernet panel.
Tegningene ser ikke ut til å stemme helt. Bjelkelaget ser ut til å ligge på cirka 51-52 cm cc og stolpene sitter oftest på 40 cc ser jeg nå når jeg har tatt ned litt mer plater.
 
  • Liker
Mikeken
  • Laddar…
Det er ingen teoretiske problemer med å erstatte en bærende regelvegg med en av lecasten, derimot noen praktiske. Vanskeligheten ligger i å få lecaveggen til å fylle ut rommet i høyden slik at gulvbjelkene over ikke setter seg. Man trenger å gjøre en midlertidig avveksling med stemp der man gjerne presser opp bjelkene litt ekstra. Så bør det være plass til syllpapp mellom leca og bjelker. Jeg ville ansatt noen som kan mure.

Jeg mistenker dog at hele prosjektet bygger på en feilaktig problembeskrivelse. Fuktproblemene i gulvet skyldes at inneluft har kondensert i konstruksjonen siden betongen er uisolert under. Hvis regelveggenes syller er isolerte mot betongen er det ingen grunn til å tro at noe lignende skulle skje med innerveggene. Fuktigheten kommer ikke nedenfra, men fra inneluften.
 
  • Liker
Mikeken og 1 annen
  • Laddar…
Takk for svar. Regelveggene gjør meg forvirret da de ikke gir noe utslag i det hele tatt når jeg måler fuktigheten, heller ikke i svillen. Dog kan jeg ikke se noe svillepapp under dem. Det er imidlertid vanskelig å komme til for å se, da de har flytsparklet gulvene etter at platene ble satt på plass, noe som innebærer at jeg kun har 1 cm margin til å forsøke å se underkanten av svillene. Ganggulvet på den andre siden av veggen jeg nå river er jeg helt sikker på har samme konstruksjon som i kjellerstuen, se min andre tråd, så da blir jeg vel nødt til å rive der også, og da burde jeg kunne se mer av svillene. Men om det ikke finnes noen svillepapp så burde jo i alle fall svillene være fuktskadet med tanke på hvordan stenderne i kjellerstuen ser ut.
 
Spikläkt festet direkte mot en betonginnervägg med synlige spik och støv rundt, antydning til slitasje over tid.
Knusk tørr spikerlekt direkte mot betonginnervæg. Jeg vurderer faktisk å slutte å rive, det har jo åpenbart fungert i snart 50 år.
 
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.