Byggemoment , når, hvor, hvordan og hvorfor?

[Ramnemark]

Hei.
Jeg har lett litt rundt, men ikke funnet noen tråd der man har samlet all info om når man begynte med visse byggetrinn, materialer, teknikker og forbud.
Det er så klart vanskelig å sette nøyaktige år, men det hadde vært interessant med et omtrent.

Har dere egne spørsmål, så still dem gjerne her, så kanskje vi kan samle alt

Jeg lurer på:
1. Når begynte man med fasademålerskap i stedet for å ha målerplaten inne?
2. Når begynte man med isolerte plater på bakken?
3. Når begynte man med mineralull i stedet for sagflis som isolering?
4. Når begynte man å bruke lekter i stedet for plankevegg?
5. Når sluttet man med blåbetong?
6. Når begynte man med plastrør til avløp i stedet for betong/støpejern?
7. Når begynte man med dampsperre?
8. Når begynte man å drenere?

 

[Demmpa]

1: senest slutten av 60-tallet
2: 80-tallet?
3: senest 60-tallet?
4: ?
5: tillverkning 75, användning 85
6: slutten av 60-tallet begynte man å bruke 1. generasjon plastrør, støpejernsrør brukes ennå i dag
7: ?
8: ihvertfall 60-tallet?

 

[Ramnemark]

1: senest slutten av 60-tallet
2: 80-tallet?
3: senest 60-tallet?
4: ?
5: tilvirkning 75, bruk 85
6: slutten av 60-tallet begynte man å bruke 1. generasjon plastrør, støpejernsrør brukes ennå i dag
7: ?
8: iallfall 60-tallet?

Jeg kan jo tenke meg at 4eren henger sammen med 3eren. Altså når mineralullen kom så begynte man å legge opp stommen i stedet for plank

 

[Tjrex]

Interessant tråd!

 

[justusandersson]

1: 80-tallet har jeg for meg
2: I midten av 70-tallet selv om det forekom allerede på 50-tallet der kompetente konsulter var involvert. Plater på mark er en USA importert metode.
3: I begynnelsen av 50-tallet. Henger sammen med neste.
4: Rundt 1950. Hensikten var å frigjøre mer trevirke for eksport. Overgangen ble styrt gjennom de statlige lånene som Bostadsstyrelsen formidlet. Dette var et stort systemskifte som førte med seg flere ting. A Målstandardisering, f.eks. c/c 600 mm, slik at plater alltid passer på stenderne. B Mineralull i plater med standardmål (i veggene). Stenderkonstruksjoner er også en USA metode.
5: Husker jeg ikke. Google på Ytong.
6: Noen år inn på 70-tallet.
7: På alvor på 60-tallet. Hovedårsaken var at mineralullens isoleringsevne sank når den ble utsatt for kondens. Krav finnes med for første gang i BABS 1960. Fra begynnelsen var det asfaltpapp.
8: For lenge siden, med teglerør.

Hva yngre mennesker ikke tenker på er at plast ikke har eksistert særlig lenge. På bred front først på 70-tallet.

 

[Mikael_L]

4.
Regelverksstamme begynte å komme på midten av 1800-tallet, og ble muliggjort gjennom at tilgangen til saget virke ble god gjennom alle de nye sagbrukene. Men den ble i prinsippet utelukkende brukt til enkle bygninger, uthus osv., og var uisolert. Tømmerstamme (liggetømmer) til bolighus begynte å avta mot slutten av 1800-tallet, gjetter at 1890-1900 er da trenden med plankestamme begynner, og ca. 1910 var nok overgangen ganske tydelig. Og virkesmangel under 1. verdenskrig må ha betydd den totale dødsstøten for liggetømmer.

Så fortsatte man hovedsakelig med plankestamme i bolighus til 1940-tallet, i løpet av dette tiåret skjedde overgangen til regelstamme, først med spon-isolasjon eller andre organiske naturmaterialer, for senere på slutten av 50-tallet suksessivt å bli erstattet med mineralull.

https://www.kulturmiljo-vard.se/byggnadsvard/stomme-och-fasad/trahusets-stomme
https://hallahus.se/renovera/stommen/
https://stockholmslansmuseum.se/byg...ar/exterioren-del-for-del/stomme/plankstomme/

 

[Ramnemark]

1: 80-tallet har jeg for meg
2: I midten på 70-tallet selv om det forekom allerede på 50-tallet hvor kompetente konsulenter var involvert. Plater på mark er en USA importert metode.
3: I begynnelsen på 50-tallet. Henger sammen med neste.
4: Rundt 1950. Formålet var å frigjøre mer trevirke for eksport. Overgangen ble styrt gjennom de statlige lån som Bostyrelsen formidlet. Dette var et stort systemskifte som førte med seg flere ting. A Målstandardisering, f.eks. c/c 600 mm, slik at plater alltid passer på bærebjelkene. B Mineralull i plater med standardmål (i veggene). Regelstommar er også en USA-metode.
5: Kommer jeg ikke på. Google Ytong.
6: Noen år inn på 70-tallet.
7: På alvor på 60-tallet. Hovedårsaken var at mineralullens isolasjonsevne sank når den ble utsatt for kondens. Krav finnes med for første gang i BABS 1960. Fra starten var det asfaltpapp.
8: For evigheter siden, med teglrør.

Hva yngre mennesker ikke tenker på er at plast ikke har eksistert særlig lenge. På bred front først på 70-tallet.

Fasademålerskap må ha vært tidligere enn 1975 da mine foreldres hus har det. Men jeg har noen venner med hus fra 40- og 50-tallet med måleren inne. Så kanskje rundt 60?

 

[tommib]

Vi har måleren inne i vårt hus bygget i 1966. Sannsynligvis finnes det et lite overlapp, men våre hus ble ansett som svært moderne når det skjedde.

Interessant nok, på den sporet, så angir Ellevio at vår serviskabel er en papirisolert kabel i jord. Jeg ser jo røret den kommer i under huset, men det kanskje slutter rett utenfor garasjeplaten?

 

[justusandersson]

Boligstyrelsen, som ble dannet i 1948, var helt avgjørende for å drive på overgangen fra planke- til regelstammer. Det er meget uvanlig med regelstammer i 40-tallshus og plankestammer i 50-talls ditto. Ingenting er dog svart eller hvitt. Mineralull fantes allerede i begynnelsen av 50-tallet, det er jeg selv vitne til. Da mine foreldre bygde hus i 1955 var det med regelstamme, mineralull og gipsplater (16 mm) på innsiden. Isolasjonen i bjelkelagene var derimot kutterflis. Mineralullen lå i store pappesker som jeg måtte dra avgårde til skrapsamleren og selge. Dessuten måtte jeg pante en utrolig mengde tomme ølflasker...

 

[justusandersson]

Når det gjelder mätarskåp er det nok en stor lokal variasjon avhengig av elbolag.

 

[Ramnemark]

Når det gjelder målerskap er det nok en stor lokal variasjon avhengig av strømleverandør.

Ja og det flyttes jo ut en hel del målere når det skal gjøres arbeid ved målerpanelet. Både Eon og det kommunale strømleverandøren krever at den skal flyttes ut om arbeid på innkommende kabel eller målerpanelet skal gjøres

 

[Demmpa]

1: senest slutten av 60-tallet
2: 80-tallet?
3: senest 60-tallet?
4: ?
5: produksjon 75, bruk 85
6: slutten av 60-tallet begynte man å bruke 1. generasjon plastrør, støpejernsrør brukes ennå i dag
7: ?
8: i hvert fall 60-tallet?

Vårt hus er bygget -69/-70, vi har innfelt fasademålerskap.
Innerveggene i kjelleren var (er en vegg igjen å rive) blåbetong.
Vi har avløpsrør i plast, hadde støpejernssluk. Plastrørene går helt til overleveringspunktet, der går det over til betongrør.
Dreneringsrørene er/var teglrør, ca 3dm lange, rørlinjen som går midt under huset er igjen, rundt sokkelen er det byttet bortsett fra der det påbygde garasjen står.

 

[Mikael_L]

Mineralull fantes allerede på begynnelsen av 50-tallet, det er jeg selv vitne til. Da mine foreldre bygde hus i 1955 var det med reisverk, mineralull og gipsplater (16 mm) på innsiden.

Ohh hvor amerikaniserte de må ha vært.
Drywall må også ha kommet fra USA, og var vel antagelig til og med noenlunde nytt og moderne også i USA på den tiden ...

I min ungdom hadde jeg en kjæreste hvis bestemor hadde det første private vannklosettet i byen vi bodde i. Det må være litt kult å være absolutt først med noen tydelig modernitet.

 

[Dr Jumping Jack]

Ja och det flyttes jo ut en hel del målere når det skal gjøres arbeid ved måletavlen. Både Eon og det kommunale el-selskapet krever at den skal flyttes ut om arbeid på innkommende kabel eller måletavlen skal gjøres

Hvorfor skal målerskapet sitte på utsiden? Jeg har målerskapet med hovedsikringer innendørs, men om man kryper inn under huset i torpargrunden finnes det et ytterligere proppskap med tre hovedsikringer. Hvorfor?

 

[AndersS]

Når mine foreldre bygde hus i 1955 så var det med regelverk, mineralull og gipsplater (16 mm) på innsiden. Isolasjonen i bjelkelagene var derimot sagflis.

Var det ikke glespanel på veggene på den tiden, er det den tykkere gipsplaten som erstattet panelen?
Vårt bygget 59-60 har mineralull på loft, bjelkelag og vegger. Det er glassfibermatter med overflate av papp i ulike tykkelser. Veggene er reist med glespanel, papp med aluminiumsbelegg og deretter gipsplater rundt 10 mm.