vi har nyligen köpt ett gammalt hus och har rivit ner väggen som låt emot ytterväggen pga fukt och skulle vilja ha tips på hur jag ska göra längst ner då det finns en glipa mellan ytterväggen och golvet och man kan få ner fingrarna mellan golvet och krypgrunden (det är där det har dragit kallt och orsaka fuktskada emot ett par reglar).
På ena bilden ser ni själva väggen och på andra själva glipan mellan väggen och golvet där man kan komma åt själva krypgrunden. Tänker att jag kanske får gå ner i krypgrunden och därifrån dra någon plast eller liknande(?) som går upp och hamnar under själva regeln som jag sätter sen.
Velkommen til Byggahus fforum!
Du må lage en mer detaljert beskrivelse av hvordan ytterveggen er bygget for å kunne få brukbare svar. Hviler teglmuren på en trestokk? Hvor tykk er teglmuren, hel- eller halvstein? Hva består grunnen av? Hvor i landet ligger huset? I Skåne?
Velkommen til Byggahus fforum!
Du må gjøre en mer detaljert beskrivelse av hvordan ytterveggen er bygd for å kunne få brukbare svar. Hviler teglmuren på en trelekt? Hvor tykk er teglmuren, hel- eller halvstein? Hva består grunnen av? Hvor i landet ligger huset? I Skåne?
Takk! Det er i Skåne. Ytterveggen er i tegl (som man ser på bildet) og er 30 cm tykk med en luftspalte og den ligger ikke på en trelekt.
Grunnen er en krypkjeller som jeg nevnte og spørsmålet er hvordan jeg gjør nede ved gulvet der glipen er for det er årsaken til at det blitt fuktskader på trelektene.
Tregulvet som er under parketten er hvordan fint som helst.
Jeg har et behov for å forstå konstruksjonen for å kunne komme med gode synspunkter. Ligger tømmerstokken som man ser på bildet ved siden av mursteinsmuren? Jeg er ikke helt overbevist om at sprekken er det som har forårsaket råteskaden. Krypkjellere i gamle hus pleier å fungere bra så lenge som de ikke er altfor godt isolerte (gjennom tilleggsisolering). Spillvarme fra det oppvarmede rommet holder kryprommet tørt. Har du en sprikke lekker enda mer varme ned. Det er aldri vellykket å legge tre direkte mot en mursteinsmur uten mellomliggende fuktisolasjon. Er veggkonstruksjonen dessuten fuktmessig innestengt gjennom en plastfolie er det enda verre.
Jeg har et behov for å forstå konstruksjonen for å kunne gi gode synspunkter. Ligger trestokken som man ser på bildet ved siden av murveggen? Jeg er ikke overbevist om at sprekken er det som har forårsaket råteskaden. Krypkjellere i gamle hus pleier å fungere bra så lenge de ikke er altfor godt isolerte (gjennom tilleggsisolering). Spillvarme fra det oppvarmede rommet holder kryprommet tørt. Har du en sprekk lekker enda mer varme ned. Det er aldri lurt å legge tre direkte mot en murvegg uten mellomliggende fuktisolasjon. Er veggkonstruksjonen dessuten fuktmessig innestengt gjennom en plastfolie er det enda verre.
Det er en trelist som sitter opp mot taket som ble brukt til den forrige innerveggen som ikke har blitt fjernet ennå. Tanken er å bygge innerveggen med stålstendere.
De trelistene som satt tidligere hadde tatt mest skade lengst nede der sprekken mellom gulvet er så det er derfor jeg mistenker at det kan være årsaken.
Det finnes så utrolig mange forskjellige måter å bygge innervegg mot yttervegg på så man blir litt smått forvirret.
Jeg er sikker på at glippen kan avfeies som årsak til råteskadene. De skyldtes sikkert fuktighetsoverføring fra teglveggen. Stålregler er tryggere i det miljøet, men hvis de er galvaniserte/forzinkede, bør de heller ikke ligge an mot teglet. Bruk ingen plastfolie ytterst. Den stenger inne fukten. Glippen tetter du enklest med et isoleringsmateriale som er ufølsomt for fukt, f.eks. steinull.
Regelvegger på innsiden av helstens teglvegger (dvs ikke fasadetegl) er enklest å bygge, men ikke den beste løsningen. Lettbetong eller lecastein som pusses, er tryggere i lengden.
Jeg er sikker på at sprekken kan avskrives som årsak til råteskadene. De skyldtes sikkert på fuktighetsoverføring fra teglmuren. Stålregler er sikrere i det miljøet men hvis de er galvane/forzinket bør de heller ikke ligge an mot teglverket. Bruk ingen plastfolie ytterst. Den stenger inn fukten. Sprekken tetter du enklest med et isolasjonsmateriale som er ufølsomt for fukt, f.eks. steinull.
Regelvegger på innsiden av helstens teglmurer (dvs ikke fasadetegl) er enklest å bygge men ikke den beste løsningen. Lettbetong eller leca som pusses er sikrere i lengden.
Lurer på om det kan være en skalmur, dvs. 2 halvstensvegger med en 5 cm luftspalte imellom "Ytterveggen er i tegl (som man ser på bildet) og er 30 cm tykk men en luftspalte".
I så fall burde innveggen være tørr.
Jeg synes ikke at murbinderen taler for at det er en skalmursevegg, derimot tykkelsen. Det henger på byggeår. Det er jo en relativt moderne foreteelse.
Jeg synes ikke at murforbandet taler for at det er en skalmursvegg, derimot tykkelsen. Det avhenger av byggeår. Det er jo en relativt moderne foreteelse.
"30 cm tykk men en luftspalte " fikk meg til å tenke på skalmur. Med standard tegel stemmer målet også, med stortegel ville målet passe for helstensvegg. Her i Dalarna er skalmur ikke uvanlig i stall og låver siden lenge.
Jeg er ikke tilstrekkelig kjent med skånsk byggetradisjon til å tørre å si noe med sikkerhet om hvor lenge skalmurer har vært brukt. En gjetning kunne være første halvdel av 1900-tallet.
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.
