1. Jeg monterer panelvegg fra gulv til tak.
2. Jeg vil ha en brystlist på en 120 cm høyde for å skille den nedre panelen fra resten av veggen for å kunne male panelen under brystlisten i en annen farge enn den over... Grått og hvitt f.eks.
3. Øvre kanten av brystlisten vil da ha glipper hvor panelet går under listen. Det kan se stygt ut. Eller?
4. Kanskje dette med list på en solid panel ikke fungerer så bra? Har ikke sett det.
5 Tradisjonelt var det vanligst med slett vegg over brystlisten, men jeg vil unngå å tapetsere og sparkle osv. Og så er det lavt under taket, så stående panel på hele veggen kan få det til å se høyere ut.
6. Løsning og ideer?

Det er et hus fra 1859 som ble reparert... på 60-tallet... så alt er slett nå... tanken er å gjenskape den gamle stilen. Riktige lister, foringer og paneler osv.
 
Alternativet om du vil få det til å stemme med hvordan man gjorde før så er det enten å male all perlestaff i en farge eller å male som du har tenkt, men i stedet for en list maler du en smal enkel sjablong eller en enkel linje i mørkere farge som deler den øvre delen fra den nedre. Det ser antagelig underlig ut å sette på en list slik du skriver.
 
Eller at setter på liggende panel først og deretter perlestaff nedenfor og brystlist. Jeg har snødd litt inn på å ha panel hele veggen dessverre. Det tradisjonelle er vel tapetsert vegg. Hvordan bygger man en helt glatt panelvegg uten plater?

Med spont blir det jo en fas spalte. Men perlestaff nedenfor og en riktig brystlist må det være for at det skal se riktig ut.
 
Det kommer an på hva man mener med rett. :-) Det tradisjonelle er nettopp det jeg beskriver, at hvis man har panel fra gulv til tak, så er den enten malt i en farge eller så har man den tofarget og lager en tynn linje eller en smal sjablong i mørkere farge over skjøten mellom de to fargene. Alternativt lager man sjablongen rett ovenfor der den nedre og mørkere fargen slutter og da i samme farge som den nedre mørkere.

Skal man være helt nøyaktig, så hadde man ikke perlestaff i et så gammelt hus, det ble vanlig først senere. Hvis man hadde perlestaff var den både bredere og tykkere enn den som selges i dag. Jeg har ikke sett eksempler på kombinasjonen liggende/stående panel, og jeg har aldri sett eksempler på å gjøre som du skriver med en brystlist i midten, og jeg har sett mange eldre hus.
 
Sophie skrev:
Det kommer an på hva man mener med riktig. :-) Det tradisjonelle er nettopp det jeg beskriver, at hvis man har panel fra gulv til tak så er den enten malt i en farge eller så har man den tofarget og lager en tynn linje eller en smal sjablong i mørkere farge over skjøten mellom de to fargene. Alternativt lager man sjablongen rett over der den nedre og mørkere fargen slutter, og da i samme farge som den nedre mørkere.

Skal man dra det riktig langt så hadde man ikke perlespont i et så gammelt hus, det ble vanlig først senere. Hvis man hadde perlespont var den både bredere og tykkere enn det som selges i dag. Jeg har ikke sett eksempler på kombinasjonen liggende/stående panel og jeg har aldri sett eksempler på å gjøre som du skriver med en brystlist på midten, og jeg har sett mange eldre hus.
Jeg kan dessverre ikke være helt enig med deg for perlesponten kom på midten av 1800-tallet og var vanlig på andre halvdel av 1800-tallet for å forsvinne på 1920-tallet.

Brystning var vanlig antagelig mest vanlig, men helspontede vegger forekom så det kan nok gå på ett ut, men du har helt rett i at man ofte malte i to farger. Sjablonger er jeg mer usikker på og lurer på om dette ikke er en moderne oppfinnelse.
 
Men det skriver jeg jo også at det fantes perlspont men da bredere og tykkere enn den som selges i dag. Etter hvert ble den smalere og smalere og det fantes også perlspont med en jukseperle midt på så den skulle se riktig smal ut. Jeg fastholder likevel at det ikke var så vanlig. Det kommer an på hvilken type hus det er.

At man brukte sjablonger vet jeg med sikkerhet, jeg har som sagt sett mange eksempler på dette.
 
Det er meget mulig at det ikke var perlspont til brysthøyde. Det kunne nok ha vært grovere spont. Lister, karmer etc. var som jeg husker grove, dvs. 100 mm bredde minst. Det var min farmors hus og hun og farfar hadde hatt huset siden 1920 eller så. Tror ikke det hadde blitt bygget om etter originalbygget. Huset var vel bare 60 år da farfar kjøpte det fra en veldig gammel dame. Det var vedovn og kakkelovner selvfølgelig. Bygget med 3 kamre pluss kjøkken nede og uinnredet loft. Inntil fatteren bygget om på 60-tallet, da forsvant alt det gamle. To av kamrene ble slått sammen og har gjennomgående synlige takbjelker så det kan bli en fin sal. Et par fine dører finnes fortsatt og det finnes vel panel igjen i en vegg så man kan få fram riktig panelprofil. Hvis jeg nå gir meg i kast med dette så høvler jeg opp alt i originalprofil det er sikkert. Som jeg husker så var den lik det man kaller allmueprofil hvis man ser de tilgjengelige høvelstålene. Men man kan jo få laget spesialstål. Vi er altså i planleggings- og mulighetsfasen enda!

Hva gjelder veggene så blir det nok spont og list pluss tapet, sånn var det jo det husker jeg. Men hel perlspont med malt sjablong høres jo flott ut men kanskje litt oppsvensk og finere……. ikke så vanlig i Bohuslän? Men perlspont har vel eksistert siden lenge tilbake? Men kanskje da i en kraftigere enn den mer nette århundreskiftestilen?

Men meningen er jo ikke å gå tilbake til 1859. Det er jo ingen jævla skansen. Et levende hus skal vel speile ALL sin historie inkludert nåtiden. Men all plasten fra 60-tallet skal bort!!
 
Jeg kan flikke inn med at jeg holder på å rive ned et rom i mitt "hus" bygget enten rundt århundreskiftet eller så sent som -29, og der er det perlestaff overalt, overalt!, (under 2 lag glassfiberduk, 2 forskjellige lag masonitt, og et tretex lag og papp-laget så klart), det går fra gulv til tak. Kan nok til og med ha vært slik at det gikk hele veien opp gjennom til andre etasje... det var vel billigst så på dette bygget.

(som en parentes kan jeg si at jeg har ikke engang spon mellom "asfaltpappen" og innerpappen, bare luft)...
 
For at ts skal få det som ts vil i første innlegg må du sette panel i to omganger, først nede, avslutte med brystlist, deretter sette panel stående på brystlisten, da får du ingen glipper.
 
Jo, jeg tenkte nok på det, men det blir jo ikke en skjult overgang det heller.
Men hvordan går det med sponten og gulvlisten?
Det er jo samme problem der at det blir glipper mellom list og spont.
 
Den der glipen er ikke noe man tenker på, i hvert fall ikke mellom gulvlister og panel. Det var jo slik man gjorde. Alternativet er å sette perlestaffpanel på gulvlisten men jeg synes personlig at det ser rart ut.

Vi har perlestaffpanel som er 12 cm bred i vårt kjøkken sammen med gulvlister som er ca 15 cm høye. Profilene er kopier av originalene i huset.

Grønn panel med gulvlister i et kjøkken, original eller kopi fra huset. Pælespont 12 cm bred ved siden av en 15 cm høy gulvlist.
 
Bra eksempler som viser både list over spont og spont endetre mot list eller hjørnekloss.

Sånn skal det bli!

Høvlet dere profilene selv? Måtte dere lage spesial høvelstål for å høvle nye lister med den gamle profilen?
 
Jeg kan ikke slippe tanken på heldekkende panel. Men perlespont blir for stripete tror jeg fra gulv til tak. Det er lavt under taket, så liggende panel fungerer ikke så bra og det virker så trendy.

Men hvis man satte en 10 cm bred perlespont under brystlisten og stående glattpanel, svært bred sådan, over brystlisten og en kraftig 10 cm brystlist og en 15 cm gulvlist, tror du det kan funke?

Jeg vil ha den glatte overflaten over brystlisten, men ikke trenge å stresse med sparkling og tapetsering. Og så den massive følelsen av trepanel. Nå er jeg litt sjøgal, men jeg tenker 40 cm bred glattpanel. Ja, det blir limtre da.
 
Hei Sophie! Jeg lurer på om du husker hvor tykk perlesponten er som vises på bildet? Jeg går og tenker på akkurat dette og funderer på hvordan man får til disse møtene mellom sokkel, spont og for. Jeg vil jo ikke ha en for tykk spont slik at den flukter med foringen og sokkelen.
 
Jeg tror at man vanligvis monterer panelen først, fulgt av listverk og deretter sokkel. Da har tykkelsen på panelet ingen større innvirkning på sluttresultatet.
 
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.