Hei!
Går med hustanker og ser for tiden på et objekt (sokkel) der kun overetasjen er innredet og inngangsplanet i dag består av rom som for eksempel matkjeller, vaskerom og garasje.
Ønsker å endre planløsningen og for eksempel flytte ned kjøkken, spiserom osv til inngangsplanet, men hva er mulighetene for å rive veggene?
Hentet ut tegninger fra e-tjenesten hos Plan- og bygningsetaten og ønsker å høre hvordan dere tolker hvilke vegger som eventuelt er bærende i eiendommen?
Går med hustanker og ser for tiden på et objekt (sokkel) der kun overetasjen er innredet og inngangsplanet i dag består av rom som for eksempel matkjeller, vaskerom og garasje.
Ønsker å endre planløsningen og for eksempel flytte ned kjøkken, spiserom osv til inngangsplanet, men hva er mulighetene for å rive veggene?
Hentet ut tegninger fra e-tjenesten hos Plan- og bygningsetaten og ønsker å høre hvordan dere tolker hvilke vegger som eventuelt er bærende i eiendommen?
Eldre hus i Stockholmsområdet? Såkalt Egnahemshus eller Småstuga fra 30-40 tallet? Veggene som går under takmønet kalles for hjertevegg og bør med stor sannsynlighet være bærende. Spennvidden på bjelkelag og takstoler blir ellers over 8 meter og det er for mye synes jeg som amatør, men rutinert hjemmefikser. Det som forvirrer og taler imot dette er at på sektionsritningen ser man ingen skjøt på bjelkelag/stol over hjertevegg og at hjertevegg ikke har egen grunnsåle, men virker som den hviler på kjellergulvet. Hjertevegg på øvre plan ser også mistenkelig tynn ut. Øvrige vegger i kjellerplan i stein eller tre? Alt i originalstand ifølge tegning? I så fall pleier platen å være svært tynn (kanskje så lite som 3-4 cm) og støpt direkte på underliggende fyllmasse. Å innrede kjøkken og øvrige beboelsesrom der nede vil i så fall kreve omfattende tiltak for å redusere fuktbelastning og for å få det varmt og behagelig. Det finnes noen forskjellige gode varianter på dette. Øvrige vegger i kjellerplan kan være bærende og/eller stabiliserende og minske trykk på motfylte yttervegger. Deler av bjelkelag kan ligge på "feil" retning. Mange av disse husene (om det nå er et slikt) ble bygd av byggegrupper bestående av de andre nybyggerne i gaten og/eller slekt og venner, så ganske mye variasjon forekommer og oftest finnes ingen konstruksjonstegninger. Er denne tegningen spesifikk for ditt objekt eller er det en såkalt "typetegning"? Husene kan være ganske følsomme for å lage hull, spesielt om de er bygd av moduler. Som vanlig bør man nok se ordentlig på konstruksjonen på stedet og kanskje til og med ansette en konstruktør, men det føles vel ikke realistisk siden du ikke har kjøpt eiendommen enda. Håper dette kan gi en pekepinn om hvordan det ligger til.
Takk for ditt svar og tanker.
Huset ligger i Stockholm, men det er ikke en typisk småstue/egnahemhus-variant slik jeg bedømmer det. Tegningen har et stempel fra AB Svenska Trähus, og når man ser på eiendommen og bildene, virker det som om tegningen hører til huset, selv om det så klart kanskje finnes flere som er bygget etter samme tegning.
Kjenner til uttrykket hjertvegg og er enig i at den på øvre plan ser tynn ut sammenlignet med den på nedre, sett til tegning. Kan det være slik at man har tegnet den nedre tykkere fordi den er laget i betong?
Når det gjelder den nedre veggen i entre/kjeller, bør det være veggen mot garasjen eller den som er på andre siden av trappen? Garasjeveggen ser jo ut til å fortsette etter en mindre døråpning omtrent i midten av huset.
Når det gjelder å grave ut og fuktsperre, er det også noe jeg har i tankene dersom man flytter ned kjøkken til entreplan. Det jeg lurer på, er om det er mulig å grave ut for å få høyere takhøyde, eller pleier man å måtte beholde støpingen av gulvet på originalnivå for at veggen skal beholde sin stabilitet?
Å se på stedet er selvfølgelig et must og eventuelt også å få støtte i form av en konstruktør, men det er jo senere steg.
Huset ligger i Stockholm, men det er ikke en typisk småstue/egnahemhus-variant slik jeg bedømmer det. Tegningen har et stempel fra AB Svenska Trähus, og når man ser på eiendommen og bildene, virker det som om tegningen hører til huset, selv om det så klart kanskje finnes flere som er bygget etter samme tegning.
Kjenner til uttrykket hjertvegg og er enig i at den på øvre plan ser tynn ut sammenlignet med den på nedre, sett til tegning. Kan det være slik at man har tegnet den nedre tykkere fordi den er laget i betong?
Når det gjelder den nedre veggen i entre/kjeller, bør det være veggen mot garasjen eller den som er på andre siden av trappen? Garasjeveggen ser jo ut til å fortsette etter en mindre døråpning omtrent i midten av huset.
Når det gjelder å grave ut og fuktsperre, er det også noe jeg har i tankene dersom man flytter ned kjøkken til entreplan. Det jeg lurer på, er om det er mulig å grave ut for å få høyere takhøyde, eller pleier man å måtte beholde støpingen av gulvet på originalnivå for at veggen skal beholde sin stabilitet?
Å se på stedet er selvfølgelig et must og eventuelt også å få støtte i form av en konstruktør, men det er jo senere steg.
Som du ser står det Seksjon A-A til høyre og på den venstre tegningen så finner du bokstaven A under høyre del av rommet merket med "div." og over venstreveggen av "kol"-rommet. De bokstavene viser at seksjonstegningen er hvordan huset ville se ut om man skar opp det akkurat der pilene mot A-ene begynner. Der er det bare en vegg, den som så blir garasjeveggen.H Hobby Bob skrev:
Du har ingen beskrivelse på hvordan veggene ble bygget, av hvilke materialer etc.?
Å øke takhøyden kan gå, men det er ikke sikkert. Man kan ikke legge det nye gulvet dypere enn sålens overkant, har man flaks ligger den dypt. Deretter må utvendig drenering til som ligger dypere enn det nye gulvet. Kanskje står grunnvannet høyt i visse perioder slik at det er uklokt å legge gulvet dypere. Man kan løse det med pumpebrønn eller annen innvendig dreneringsløsning. Dessverre ser man nok først når man har begynt å grave hva som er mulig.
Murad kjellervåning og hjertemur, den mellom trappen og garasjen. At den er tynn i overetasjen er fordi takstolen bare bærer seg selv og ikke trenger noe som bærer midt på. Dog kan huset allikevel ha sunket litt sammen med årene, så den tynne treregelveggen kan ha blitt bærende!
Takk for svar!BirgitS skrev:
Forstår jeg deg riktig når jeg tolker at bildet til høyre er snittet av den venstre tegningen sett fra venstre?
Ingen dokumenter hos bygningsetaten om arbeidsbeskrivelse, materialer osv. Megler har heller ikke lastet opp noe, får avklare med megler/selger hva som finnes dokumentert. Har funnet denne tråden som ser ut til å berøre samme leverandør, men en annen type hus.
JaH Hobby Bob skrev:
Takk for svar og info om sålen og drenering.Fulkemisten skrev:
Medlem
· Blekinge
· 10 117 innlegg
Jeg ber om unnskyldning for et sent innhopp. Kjellerens yttervegger og midtvegg, samt den på andre siden av trappen, ser ut til å være støpt i betong, mens de øvrige "tynne" veggene antakeligvis er murt. De tynne veggene kan man ta ned eller flytte på. Jeg mener også at midtveggen i overetasjen inntil videre må betraktes som bærende. Det er antakelig en variant på plankevegg, ettersom Svenska trähus var en tidlig representant for prefabrikkerte hus. Jeg anser at det er usannsynlig at takstolen er frittbærende. I alle fall går det ikke å si uten kunnskap om dens dimensjoner.
Påpekingen om at man ikke bør grave under sålens nivå er viktig fordi man ellers risikerer sålenes bæreevne. En annen viktig aspekt på kjellerens innredningsbarhet er at betonggulvet er uisolert. Øker man temperaturen i kjelleretasjen til normal romtemperatur oppstår kondens i betongen. Det er derfor best å først pigge opp betonggulvet (som antakelig er tynt og uarmert), isolere f.eks. med isopor, og deretter støpe et nytt gulv.
Påpekingen om at man ikke bør grave under sålens nivå er viktig fordi man ellers risikerer sålenes bæreevne. En annen viktig aspekt på kjellerens innredningsbarhet er at betonggulvet er uisolert. Øker man temperaturen i kjelleretasjen til normal romtemperatur oppstår kondens i betongen. Det er derfor best å først pigge opp betonggulvet (som antakelig er tynt og uarmert), isolere f.eks. med isopor, og deretter støpe et nytt gulv.