Hei,

Etter noen timer som anonym leser er det min tur å stille et spørsmål :)

Er i gang med å bytte ut vårt gamle kjøkken og samtidig åpne opp mellom kjøkken og stue for å få en mer åpen planløsning. Mitt problem er at jeg ikke helt kan tyde tegningene om veggen som skal fjernes er bærende eller ikke, og om den ikke er bærende, vil innertaket henge om jeg fjerner veggen? Veggen som skal fjernes er ca. 4 m og totale målet på åpningen blir 5,5 m. (Se bilde)

Vil helst slippe å veksle av takstolene da jeg ikke vil ha en synlig limtredrager inne, samt at imkanalen ligger "i veien" for å veksle av på loftet.

Innvendig vegg består av 2 x 2 1/2" stendere med treetex-plater på.

Takstolene er av dim. 2 x 6" og bjelken er 2 x 5= cc mål på takstolene er 100cm.

Takknemlig for alle svar jeg kan få angående dette :)

Plantegning som viser et kjøkken på 11,2 m² ved siden av en stue på 22,5 m², med en vegg mellom som planlegges fjernet.
Tverrsnittstegning av hus med detaljer om vegger og tak, viser materialer som tre, tegl og betong, og gir informasjon om dimensjoner og isolasjon.
Ritning som visar specifikationer för innerväggar och bjälklag i ett hus, inklusive användning av treetexplattor och dimensioner på takstolar.
 
Hei,
Leser man står det at yttervegg, hjertevegg og den trappeomsluttende veggen er bærende.

Ser man på tegningen ser man at det stemmer også..

Du kan lage mindre åpninger som du lokalt veksler av, men jeg ville iallfall passe meg for å lage en større åpning i den veggen uten å veksel av den.

/Peter
 
Ja, det synes tydelig på tegningen og i teksten at veggen er bærende:
Dels er veggen med på tegningen, dels står det i klartekst at hjertemuren, som jo veggen mellom kjøkken og stue er en del av, er bærende.

Hvis du avlaster med stålbjelke får du slankere dimensjoner.
 
Anna_H skrev:
Ja, det synes tydelig på tegningen og i teksten at veggen er bærende:
Dels er veggen med på tegningen, dels står det i klartekst at hjerteveggen, som jo veggen mellom kjøkken og stue er en del av, er bærende.

Om du avlaster med stålbjelke får du lettere dimensjoner.
Okei, takk for raskt svar :)
Da er det ingen tvil lenger.
For å få riktig dimensjon på limtre eller en stålbjelke så er det eneste å kontakte en konstruktør ?
 
Enten regne på det selv eller så kjøper du den tjenesten, ser iofs ut som skolebok 1a på din tegning så det er raskt gjort for en konstruktør.

Peter
 
Har kontaktet en konstruktør for å regne på en limtrebjelke. Fikk da til svar at veggen ikke er bærende. Han mente at da huset kun er 7,2m bredt og at mellomveggen er bygget av 2x2,5" så er veggen ikke bærende. Han fant også en teknisk beskrivelse på taket hvor det står: Type materiale dim. 2x6" frittbærende i fagverk, 100cc.

Kan dette stemme?
 
Den tekniske beskrivelsen er det som avslører det hele, "fribærende".
Sannsynligvis refererer teksten om hjertevegg til veggen i kjelleren.

Takstolene ser for øvrig ganske like ut mine der vi har fribærende på 8.0m, 2x7" i vårt tilfelle.
 
Hei
For å kunne svare konstruktivt på dine ombyggingsspørsmål, trengs det litt mer informasjon.

Hvor huset ligger og nybyggingsår er to interessante opplysninger. For å regne taklaster trengs aktuelle snø- og vindlaster (sted og kommune er nok). Byggeåret angir gjenværende konstruktiv levetid.

Byggeåret sier også en del om byggeteknikken: er takstolen prefabrikert eller snekret på stedet, er den spikret sammen med spikerplater for hånd eller spikerplater på fabrikk. Kanskje den er spikret overlappende med lasker. Å dømme etter beskrivelsen er det siste som gjelder.

Veggen i seg selv er delvis bærende. Det skyldes at den etter et antall år med lastvekslinger på takstolene som altså har begynt å sette seg litt, har begynt å ta litt last, det er naturlig. Dog er takstolen antagelig fortsatt selvbærende, spesielt med den relativt korte spennvidden.

Å dømme etter bygge-beskrivelsen, med en blanding av mål, håndskrevne som tegnet, med både centimeter, meter, tommer og annet, er dokumentet skrevet senest ca. 1965, men etter å ha studert innholdsfortegnelsen i bjelkelaget med blant annet kalkblandet sagflis burde byggetiden legges til 1940-1950. Dog, tilstedeværelsen av det svært tidsangivende ordet TV-rom rett under seksjonen angir byggeåret derfor til 1956, kan det stemme?
 
Erik Jansson64 skrev:
Hei
For å kunne svare konstruktivt på dine ombyggingsspørsmål, trengs litt mer informasjon.

Hvor huset ligger og nybyggingsår er to interessante opplysninger. For å beregne taklaster trengs aktuelle snø- og vindlaster (sted og kommune er tilstrekkelig). Byggeåret angir gjenværende konstruktiv levetid.

Byggeåret sier også mye om byggteknikken: er takstolen prefabrikert eller snekret på stedet, er den slått sammen med nagleplater for hånd eller spikplater på fabrikk. Kanskje den er spikret overlappende med lasker. Å dømme ut fra beskrivelsen er det siste som gjelder.

Veggen i seg selv er delvis bærende. Dette skyldes at etter et antall år med lastvekslinger på takstolene, som altså har begynt å sette seg litt, har veggen begynt å ta noe last, det er naturlig. Imidlertid er takstolen antagelig fortsatt selvbærende, spesielt med den relativt korte spennvidden.

Å dømme ut fra byggbeskrivelsen med en blanding av mål, håndskrevne som tegnet, med både centimeter, meter, tommer og annet, er dokumentet skrevet senest ca. 1965, men etter å ha studert innholdsfortegnelsen i bjelkelaget med blant annet kalkblandet sagflis bør byggetiden plasseres til 1940-1950. Imidlertid nærværet av det ekstremt tidsangivende ordet TV-rom rett under seksjonen angis byggeåret derfor til 1956, kan det stemme?
Ikke langt unna :) Huset er bygget i 1966, snøsonen 2,0 vindlastsone 24. Takstolene er snekret på stedet uten spikplater.

Jeg er også inne på ditt spor at med årene så har veggen blitt mer eller mindre bærende, i alle fall av innertaket.
Har bestemt at jeg skal veksle av synlig med en ståldrager for å være på den sikre siden.
Funderer på hvilken type drager samt størrelse som kan være rimelig? Skulle helst ønske å bruke en IPE-drager da jeg vil bygge inn den ene stolpen i møtende innervegg og en HEA-drager blir litt vel bred.
 
Mange hus bygget i denne perioden har selvbærende takstoler, men samtidig har mange av disse husene en variant som ikke er selvbærende, men baserer seg på at midten hviler på innerveggen som går som en hjertevegg i huset. Den eneste måten å være sikker på er å inspisere hvordan det ser ut, det gjør man lettest ved å grave seg ned til de eventuelle skjøtene i takbjelkene på loftet. Er takbjelkene skjøtet på midten, og i så fall hvordan er de skjøtet...

Eller så tar man det trygge for det utrygge og regner med at man må veksle av veggen. Når du har gitt alle fakta til en konstruktør, vil han kunne hjelpe deg med om takstolen faktisk er selvbærende eller ikke.

Som jeg skrev tidligere, så ville i hvert fall jeg ikke tatt det for gitt at de er selvbærende med de tvil som foreligger.

/Peter
 
Ser at du svarte mens jeg skrev :-)

Godt valg å ta det sikre for det usikre...

Finnes det virkelig ingen mulighet til å legge avvekslingen på loftet, kan du ikke flytte imkanalen?

/Peter
 
psau skrev:
Mange hus bygget i denne perioden har selvbærende takstoler, men samtidig har mange av disse husene en variant som ikke er selvbærende, men som baserer seg på at midten hviler på innerveggen som går som en hjertevegg i huset.
Den eneste måten å være sikker på er å inspisere hvordan det ser ut. Det gjør du lettest ved å på loftet grave deg ned til eventuelle skjøter i takbjelkene.
Er takbjelkene skjøtet på midten, og i så fall hvordan er de skjøtet...

Eller så tar man det sikre for det usikre og regner med at man må vekselve av veggen. Når du har gitt alle fakta til en konstruktør, vil han kunne hjelpe deg med om takstolen faktisk er frittbærende eller ikke.

Som jeg skrev tidligere, så ville i alle fall jeg ikke tatt det for gitt at de er frittbærende med de tvil som foreligger.

/Peter
Takstolene er skjøtet på midten, det sitter en bjelke på hver side av skjøten som er ca 1m som er tett spikret.
Ja, det er bedre å være på den sikre siden. Ventilasjonskanalen kan absolutt flyttes. Tror jeg dog vil sette den synlig. Vil helst ha en stålbjelke for å komme ned i dimensjon. Noen idé på størrelse på en IPE bjelke?
 
Sist redigert:
Hei,

Ettersom de er skjøtet på den måten de er tror jeg uten å ha regnet noe på det at de er frittbærende, men jeg tror at med tanke på husets alder at veggen som det tidligere er sagt er bærende til en viss grad da alt "har seget litt".

Fant denne etter litt rask googling, http://konstruktion.triodev.se/KonstrtabellerStal.pdf den beskriver godt hvordan du beregner en IPE bjelke.

/Peter
 
Så må man jo ikke ha bjelken under, den går jo faktisk an å legge oppå (på loftet) og så "henger" man takstolene i den.
 
  • Liker
kulle
  • Laddar…
Klikk her for å svare
Vi vill skicka notiser för ämnen du bevakar och händelser som berör dig.