Er dette en vanlig svensk veggkonstruksjon i et trehus? Er den s

[Pat Kot]

Er dette en vanlig norsk veggkonstruksjon i et trekonstruksjonshus? Er den sikker og anbefalt av nordmenn?

• Innvendig bekledning – f.eks. gipsplate 12,5 mm
• Installasjonssjikt 45 mm – stendere 45×45 mm, fylt med mineralull (akustikk, reduksjon av kuldebroer)
• OSB eller konstruksjonsfiner 12 mm – stabilisering av konstruksjonen, lufttetthet (etter teiping av skjøter)
• Dampsperre – nøye tettet, mansjetter ved installasjoner
• Bærende stenderverk 45×145 mm – stendere c/c 600 mm, fylt med mineralull
• Bitumenplate ~12 mm (softboard) – vindtett, akustisk, diffusjonsåpen plate
• Ekstra sjikt 45 mm – stendere 45×45 mm, rom fylt med mineralull (tilleggsisolasjon)
• Vindsperremembran – med overlapp og tetningsteip
• Spikerslag/kontrastendere 20–30 mm – ventilert luftspalte (inntak ved sokkel, utgang ved takfot)
• Trefasade – uhøvlet panel malt med dekkende maling

Is this a popular Swedish wall cross-section in a timber-frame house? Is it safe and recommended by Swedes?

• Interior finish – e.g. gypsum plasterboard 12.5 mm
• Installation battens 45 mm – studs 45×45 mm, filled with mineral wool (acoustics, reduction of thermal bridges)
• OSB or structural plywood 12 mm – structural stiffening, airtightness (after taping of joints)
• Vapour barrier – tightly glued, with sleeves at service penetrations
• Load-bearing structure 45×145 mm – studs at 600 mm spacing, filled with mineral wool
• Bitumen board ~12 mm (softboard) – windproof, acoustic, diffusion-open layer
• Additional battens 45 mm – studs 45×45 mm, cavity filled with mineral wool (extra insulation)
• Wind barrier membrane – with overlaps and sealing tapes
• Counter-battens 20–30 mm – ventilated cavity (air inlet at plinth, outlet at eaves)
• Wooden façade – rough-sawn board painted with opaque paint

Does this make sense in Poland, in the Lubusz Voivodeship?

​

 

[Testarn]

Er dette en vanlig svensk veggkonstruksjon i et trevirkehus? Er den sikker og anbefalt av svensker?

• Innvendig bekledning – f.eks. gipsplate 12,5 mm
• Installasjonslag 45 mm – lekter 45×45 mm, fylt med mineralull (akustikk, reduksjon av kuldebroer)
• OSB eller konstruksjonskryssfiner 12 mm – stabilisering av konstruksjonen, lufttetthet (etter taping av skjøter)
• Dampsperre – nøye forseglet, mansjetter ved installasjoner
• Bærende regelstolpe 45×145 mm – lekter c/c 600 mm, fylt med mineralull
• Bitumenplate ~12 mm (softboard) – vindtett, akustisk, diffusjonsåpen plate
• Ekstra lag 45 mm – lekter 45×45 mm, rom fylt med mineralull (tilleggsisolasjon)
• Vindsperremembran – med overlapping og tetningstape
• Spikeklekt/kontralekter 20–30 mm – ventilert luftspalte (inntak ved sokkel, utløp ved takfot)
• Tre fasade – uhøvlet panel malt med dekkende maling

Er dette et populært svensk veggsnitt i et bindingsverkshus? Er det trygt og anbefalt av svensker?

• Innvendig overflate – f.eks. gipsplate 12,5 mm
• Installasjonspiler 45 mm – stolper 45×45 mm, fylt med mineralull (akustikk, reduksjon av kuldebroer)
• OSB eller strukturell kryssfiner 12 mm – strukturell stivhet, lufttetthet (etter taping av skjøter)
• Dampsperre – tett limt, med mansjetter ved installasjoner
• Bærestruktur 45×145 mm – stolper med 600 mm mellomrom, fylt med mineralull
• Bitumenplate ~12 mm (softboard) – vindtett, akustisk, diffusjonsåpen lag
• Ekstra piler 45 mm – stolper 45×45 mm, hulrom fylt med mineralull (ekstra isolasjon)
• Vindsperremembran – med overlappinger og tetningstape
• Kontralekter 20–30 mm – ventilert hulrom (luftinntak ved sokkel, utløp ved takutspring)
• Tre fasade – grovskåret panel malt med dekkende maling

Gir dette mening i Polen, i Lubusz Voivodeship?

​

Nja, jeg vil si at OSB kommer rett bak gipsplaten og ikke innenfor installasjonslaget. Det du kaller bitumenplate har blitt brukt som ytre vindtett lag (asfaboard) og har ligget ytterst før glespanel/spikeklekt for fasadepanelet.

Er det et nytt hus som skal bygges eller er det et eldre hus som har denne oppbyggingen?

 

[Pat Kot]

Nja, jeg vil si at OSB kommer rett bak gipsplaten og ikke innenfor installasjonssjiktet. Det du kaller bitumenskive har blitt brukt som ytre vindtett lag (asfaboard) og har ligget ytterst før spikerslekt for fasadepanel.

Er det et nytt hus som skal bygges eller er det et eldre hus som har denne oppbygningen?

Nytt hus. Indre plater på konstruksjonen for avstivning.

 

[ToreJ01]

Nytt hus. Indre plater på konstruksjonen for avstiving.

Liggende eller stående panel påvirker også.

 

[Testarn]

Nytt hus. Indre plater på konstruksjonen for avstivning.

OK, jeg tenker at de stiver opp like bra rett under gipsplatene, og da får man også lettere å henge opp hyller, TV-apparater og bilder.

 

[ToreJ01]

OK, jeg tenker at de stiver opp like bra rett under gipsplatene og da får man også lettere å henge opp hyller, TV-apparater og bilder.

Mener ytterpanelet

 

[Magnus E K]

Hva er poenget med å "tilleggsisolere" om man bygger nytt? Om tykkere isolasjon ønskes hvorfor ikke bare bruke grovere bjelker (typ 190 i stedet for 145) i stedet for å pille med et ekstra lag? (Eller er det for ekstra lydisolering?)

 

[Jansson69]

Hva er poenget med å "tilleggsisolere" om man bygger nytt? Om tykkere isolasjon ønskes hvorfor ikke bare bruke grovere stendere (typ 190 istedenfor 145) istedenfor å styre med et ekstra lag? (Eller er det for ekstra lydisolering?)

Installasjonslag på innsiden der strømmen trekkes..

 

[Magnus E K]

Installasjonssjikt på innsiden der el trekkes..

Nei, jeg mente "Ekstra sjikt 45 mm – stendere 45×45 mm, rom fylt med mineralull (tilleggsisolasjon)"

 

[Testarn]

Installasjonslag på innsiden der el kan trekkes..

Men det er beskrevet på utsiden som "tilleggsisolering"

 

[Testarn]

Mener ytterpanelet

Jeg snakket om OSB-platene og ikke panelet, og svarte TS - ikke deg... 😁

 

[Pat Kot]

OK, jeg tenker at de stiver opp like bra akkurat under gipsplatene og da får man også lettere å henge opp hyller, TV-apparater og bilder.

Mener ytterpanelet

Hva er poenget med å "tilleggsisolere" om man bygger nytt? Om tykkere isolasjon ønskes, hvorfor ikke bare bruke grovere stendere (typ 190 i stedet for 145) i stedet for å pille med et ekstra lag? (Eller er det for ekstra støydempning?)

Jeg pratet om OSB-platene og ikke panelet, og svarte på TS - ikke deg... 😁

I Polen sier man at man må sette OSB på innsiden som en platebekledning for å stive opp hele konstruksjonen – det handler ikke bare om å kunne henge tunge ting på veggen. I Canada setter man OSB på utsiden av stenderne, men da blir veggen diffusjonstett, og derfor leter jeg etter en svensk løsning. Å bruke 45x195 mm stendere og fylle med mineralull i stedet for ekstra utvendig isolasjon er rimelig.

 

[Testarn]

Jeg tror ikke at det er et krav å sette OSB på innsiden av veggene i Sverige uten at stabiliteten kan oppnås på valgfri måte og jeg gjetter at gipsplater er tilstrekkelig for det men diagonalstrevere og kortlinger kan nok erstatte dem også.

Mitt forslag om å flytte inn OSB-platen i konstruksjonen var ikke en måte å si at det bare handler om å gjøre det lettere å sette opp ting på veggene men det er en bonus. Så lurer jeg på det du skriver om at veggen blir diffusjonstett av OSB; betyr ikke det at man vil ha den så nær den varme siden som mulig for ikke å få kondens på platen...?

En "normal" vegg i Sverige har platemateriale på overflaten og ikke inne i veggen. Du kunne se på denne siden for å se hvordan det anbefales fra bransjeorganisasjonen Svenskt trä:
https://www.traguiden.se/konstruktion/konstruktionsexempel/vaggar/

Se på Prinsipp-løsning så ser du at de angir platemateriale på innsiden og ikke mellom stenderne.

For øvrig synes jeg det er bra at du prøver å finne ut hvilke normer og prinsipper som gjelder her og ikke fortsetter med hva som kreves i andre land. 👍

 

[Thomas_Blekinge]

For øvrig synes jeg det er bra at du prøver å finne ut hvilke normer og prinsipper som gjelder her og ikke kjøre videre på hva som kreves i andre land.

Om han skal bygge i Polen er det vel bra å følge lokale anbefalinger om ikke noe annet er vesentlig bedre. Hvorfor skal han følge svenske normer? Skal også jenkere og polynesere følge svenske normer?

 

[Pat Kot]

Jeg tror ikke det er et krav å sette OSB på innsiden av veggene i Sverige uten at stabiliteten kan oppnås på valgfri måte og jeg gjetter at gipsplater er nok for det, men diagonalstag og kortling kan nok erstatte dem også.

Mitt forslag om å flytte inn OSB-platen i konstruksjonen var ikke en måte å si at det bare handler om å gjøre det lettere å sette opp ting på veggene, men det er en bonus. Så lurer jeg på om det du skriver om at veggen blir diffusjonstett av OSB; betyr ikke det at man vil ha den så nær den varme siden som mulig for å ikke få kondens på platen...?

En "normal" vegg i Sverige har plate materialet på overflaten og ikke inne i veggen. Du kan se på denne siden for å se hvordan det anbefales fra bransjeorganisasjonen Svenskt trä:
[lenke]

Se på Prinsipp løsning så ser du at de angir plate materiale på innsiden og ikke mellom stendere.

For øvrig synes jeg det er bra at du forsøker å finne ut hvilke normer og prinsipper som gjelder her og ikke fortsetter med hva som kreves i andre land. 👍

Om han skal bygge i Polen er det vel bra å følge lokale anbefalinger om ikke noe annet er vesentlig bedre. Hvorfor skal han følge svenske normer?
Skal også amerikanere og polynesiere følge svenske normer?

I Polen, på forskjellige Facebook-grupper, sier man at de skandinaviske veggsnittene er mye bedre enn de kanadiske/amerikanske. Man kritiserer konstruksjoner der man utenfra har f.eks. trekledning, luftspalte, vindsperre, fasadeisolasjon, OSB-plate, stenderverk 45x145 med 14,5 cm mineralull i midten, dampsperre, gipsplate (og eventuelt installasjonssjikt med 5 cm ekstra mineralull innenfor gipsen). Man sier at et slikt hus vil råtne og mugne fordi OSB-platen ikke er diffusjonsåpen. Jeg vet ikke lenger hvem jeg skal lytte til – skal jeg lete etter et svensk, velprøvd veggsnitt, eller er den typiske kanadiske løsningen også riktig? Er en slik konstruksjon også omdiskutert hos dere? Klimaet i Polen er jo ganske likt det i sørlige Sverige.