45x170 med spennvidde 4120, bør jeg krysskolve?

[Strip]

Jeg bygger med takstoler av rammekonstruksjonstype (bilde. Ignorer de blå pilene). Takstolene ligger på 1000-1200 c/c og har spennvidde 4120 mellom hammerbåndene. Mellom hver takstol har jeg lagt en 45x170 regel. Under dette spikres det så glespanel 28x70 og innertak.

Tanken var å legge 45x95 c/c 600 på takbjelkene og så gulvspon. Men nå føler jeg at det kanskje blir litt lavt med takhøyde der oppe, så jeg trenger nok å komme på noe annet. Forslag?

 

[magnu]

Om det blir trangt kan man legge 45x95 bjelkene på 600cc som kortlinger, dvs tilskårne ganske korte og på samme nivå som takstolene.

Vurder å bruke bjelkesko til de i midten. Du kan med fordel bruke godt tilpassede 170x45 bjelker i midten. Her skal det være presspassning, slik at man må slå inn biten. Men det blir jo samme sak som krysskolving.

Men begynn litt lett og mål hvor mye det bøyer ned når du står på bjelken i midten av loftsrommet. Hvis det flekser noen mm burde du være i mål. Da kan man legge på gulvplatene!

 

[Strip]

Kortlinger ser jeg som en rent teoretisk konstruksjon som umulig kan fungere med normalt virke.

Men nå har jeg i alle fall kryssavstivet alle rommene. Når jeg flytter mine 92 kilogram midt på en av ekstrabjelkene, svikter den 2 mm. Med skrulimt gulvspon oppå og skrudde 28x70 på undersiden bør det bli fullt tilstrekkelig for et sovloft slash lagringsrom?

Vurderer om man skulle flytte ned diffusjonsplasten under spaltepanelen, så kan jeg jo skrulim også spaltene...

 

[Finndjävel]

Hva skal du ha plassen til, lagring? Dra ut på landet, finn mannen som eier det lokale sagbruket, høvleriet og få ham til å høvle inn spont på 45mm planker så får du et ordentlig gulv.

 

[Strip]

Drøyt halve lengden blir soveloft (gjester), resten blir lagerplass for lettere saker (sommer-/vinterklær, jule-/påskesaker, osv). Den førstnevnte delen får elektrisk gulvvarme i form av folie, så jeg tenker at gulvspon og et 10 mm finérgulv blir bra der.

 

[justusandersson]

Om 45x170-reglene skal fungere som gulvbjelker over hele bredden (4120 mm) uten underliggende støtte på midten, er de altfor svake for boligformål. En 100 kg person som står midt på en slik bjelke vil bøye den ned 7 mm øyeblikkelig, noe som er ubehagelig mye. Her hjelper ikke kryssavstivning. For helt perfekte sviktforhold kreves limtre, f.eks. 78x225 mm.

Den beste løsningen for å holde nede høyden på gulvet er å gjøre som @Finndjävel foreslår i innlegg #4.

 

[Silver78]

Jeg har 170x60 på landet med en spennvidde på 3,9 m og et cc på 70 i gulvbjelkelag som er kryssluket med takpanel i tre på undersiden og sponplate på 22 mm samt massiv tregulv på 23 mm tykkelse som er skrudd ned i lektene på oversiden. Det finnes ikke antydning til svikt for min del. Dog er det kun garderober, som er en del av konstruksjonen, og kun senger som finnes der. Vil man ha tunge møbler så ville jeg gått opp i størrelse.

 

[justusandersson]

c/c avstanden har mindre betydning for svikten. 60 mm bredt virke gir straks bedre forhold enn 45 mm ditto. Samvirker dessuten sponplate og gulvbord med bjelkene har man presset tilbake svikten ytterligere. Krysskolving gir effekt på marginen siden den fordeler innvirkningen av punktlaster til tilstøtende bjelker. Om nedbøyningen fra en 100 kg punktlast på en 45x170 C 24 bjelke med 3,9 m spennvidde er 6 mm, så reduseres den til 4,5 mm med 60x170. Teoretiske verdier uten hensyn til gulvmateriale og krysskolving etc. som likevel gir en pekepinn.

 

[Strip]

Jeg vil nok påstå at kryssavstivingen i dette tilfellet gjorde ganske stor forskjell på de frie bjelkene.. Fra ~5 mm svikt @ 92 kg til <2 mm ved samme vekt, før spredt panel og gulvspon. Men forutsetningene er noe komplekse, ettersom det bare er annenhver bjelke som spenner 4120 mm fritt - takstolene ligger riktig nok på samme hammarband, men støttebena gir jo at den frie spennvidden bare er ~2500 mm.

Innvendig takhøyde på andre etasje er 760-1614 mm før gulv- og takbelegg, så det blir nok verken springing eller tunge møbler

 

[justusandersson]

Det er mulig å forstå krysskolvningens effekt ganske enkelt ved å studere formelen for beregning av en sentrert punktlast, PL^3/48EI. Krysskolvningen innebærer at lasten P reduseres kanskje med 25%. En forkortelse av spennet har imidlertid mye større effekt, ettersom det er kubikken på forandringen som teller.

 

[Silver78]

Det går att förstå krysskolvningens effekt ganske enkelt gjennom å studere formelen for beregning av en sentrert punktlast, PL^3/48EI. Krysskolvningen innebærer at lasten P reduseres kanskje med 25%. En forkorting av spennvidden har dog mye større effekt siden det er kubikken på endringen som teller.

Det må vel endres avhengig av , hardhet treslag, laminert tre etc. Kan du gi et eksempel på din formel?

 

[justusandersson]

Jeg hadde nok litt dårlig tid da jeg skrev noe som krever en god forklaring.

Formelen kan leses: P (punktlasten) ganger L (spennvidden) opphøyet til 3 delt på 48 ganger E (elastisitetsmodulen) ganger I (treghetsmomentet) gir nedbøyningen. Elastisitetsmodulen har forskjellige verdier for forskjellige materialer og styrkeklasser. For eksempel konstruksjonsvirke C14 7000 MPa, tilsvarende C 24 11000 MPa, vanlig limtre 13000 MPa, normalt stål 210000 MPa. Treghetsmomentet avhenger av den geometriske formen på bjelkens tverrsnitt. For vanlige firkantede tverrsnitt beregner man tverrsnittet etter formelen B*H^3/12. Altså bjelkens bredde ganger dens høyde opphøyet til 3 delt på 12.

Å bytte fra C 14 virke til limtre vil dermed nesten halvere nedbøyningen hvis øvrige forhold er uforandret. Kan man redusere verdien på punktlasten P gjennom krysskolvning til 50 %, får det samme effekt som å doble bjelkens bredde. De to mest effektive måtene å redusere svikten på er enten å redusere spennvidden eller å øke bjelkens høyde. Der gir små endringer store effekter. Idealverdien for sviktvurderingen (som altså er det samme som den momentane nedbøyningen) er at en 100 kg person skal gi opphav til en maks nedbøyning på 1,5 mm uavhengig av spennvidden.